Klassekampen.no
Onsdag 29. november 2017
8Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Har myten om det økonomiske mennesket formet vårt syn på hvem vi er?
Homo economicus

Følgende antakelser om konsumentens atferd er å finne i Mankiw og Taylor sin introduksjonsbok i økonomi fra 2014: «Konsumentene er rasjonelle, de foretrekker å ha mer fremfor å ha mindre, de søker å maksimere sin egen nytte og tar valg ut fra egeninteresse. De tar ikke hensyn til andre menneskers nytte.»

Dette er en av de mest populære introduksjonsbøkene i økonomi. Likevel antar jeg at få norske økonomer mener mennesker ikke tar hensyn til andres nytte. «Den økonomiske mannen» er kun en karikatur, en forenkling som gjør det mulig å inkludere menneskelig atferd i en matematisk formel. Etter hvert som fagretningen atferdsøkonomi har fått økt anerkjennelse, har en rekke økonomer og psykologer grundig avvist myten om det økonomiske mennesket. Mange mener hans psykopatiske egenskaper er en dårlig forenkling av virkeligheten. Men fortsatt står han omtalt som grunnlaget for videre analyse i introduksjonsboka.

Har det noe å si? Flere forskningsprosjekter konkluderer med at økonomipensumet påvirker studentene – de begynner etter hvert å ligne mer på karikaturen de bygger modellene sine på.

Forskning i USA fant at de som spesialiserte seg i samfunnsøkonomi i økt grad støttet opp om egen og andres egoistiske oppførsel. De fant også at økonomiprofessorer ga vesentlig mindre penger til veldedige formål enn sine dårligere betalte kollegaer i andre disipliner. Eksperimenter i Tyskland viste at økonomistudenter lot seg korrumpere lettere enn andre studenter; de var i større grad villige til å gi et forutbestemt svar på undersøkelser dersom det førte til en personlig utbetaling. I Israel viste forskere at studenter rangerte altruistiske verdier – som villighet til å hjelpe, ærlighet og lojalitet – som mindre viktig i livet etter tre år med studier i samfunnsøkonomi. De sammenlignet med ferske studenter, som i større grad verdsatte slike altruistiske verdier. Studenter i USA oppførte seg mer egoistisk etter å ha tatt et fag i spillteori, der man gjerne antar individenes selvsentrerthet, og de forventet også at andre ville gjøre det samme.

Kan det hende at karikaturen fra lærebøkene følger med oss videre, og blir en normativ fortelling om hvordan vi mener at mennesker bør oppføre seg?

Økonomer er en yrkesgruppe med mye makt i samfunnet. Det er derfor interessant å spørre i hvilken grad dette menneskesynet har spredt seg, og hvilke konsekvenser det eventuelt har fått. Er økonomifaget performativt – det vil si at faget ikke bare forklarer og analyserer virkeligheten, men at virkeligheten tilpasser seg de økonomiske teoriene?

Myter har alltid vært viktige for å forme menneskers felles forståelse om hvem vi er. I nyliberalismens tidsalder har vi latt myten om det økonomiske mennesket forme vårt syn på hvem vi er. Det blir i dag sett på som helt legitimt for bedriftsledere å først og fremst følge sin egeninteresse. De skal maksimere sin profitt, og konsumentene skal maksimere sin nytte.

Er det mulig å se for seg at vi kan bygge opp alternative fortellinger om hva som driver menneskearten? Biolog Dag O. Hessen gjør et godt forsøk i sin nye bok «Vi – samarbeid fra celle til samfunn». Her argumenterer han for at vi må bli klar over alle de biologiske mekanismene som gjør oss disponert for samarbeid og gode handlinger. Om ikke annet fordi historien vi forteller om oss selv, har innvirkning på de valgene vi tar og hvem vi blir.

Hva med antakelsen om at «mer er bedre enn mindre»? Ifølge Iulie Aslaksen, forsker ved SSB, kan denne antakelsen føres tilbake til opplysningstiden og den industrielle revolusjon, hos behovet for å finne en filosofisk legitimitet for ødeleggelsen av naturen. Hun mener det er fullt mulig å se for seg teorier basert på det økologiske mennesket, der mennesket har en dyp tilknytning til naturen og tilpasser sin konsumentadferd til dette behovet.

Økonomifaget må utvide analysen av menneskelig atferd fra en smal analyse av egeninteresse, til en som kombinerer egeninteressen med ansvarsfølelse for det felles beste. Det holder ikke å bruke dette som et tillegg til modellene – det må være selve utgangspunktet når studenter skal lære å forstå hvordan økonomien vår fungerer.

eaboye@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 29. desember 2017 kl. 10.32