Klassekampen.no
Mandag 27. november 2017
Ved matbordet: Å innta mat ble sett på som en lignende prosess som å innta kunnskap. Illustrasjon: Hugo von Trimberg, sen 1300-tidlig 1400-tall
Det norrøne matfatet
I Kongespeilet møter vi en personifisert Visdom, som forteller oss noe om hvordan mat og kunnskap ble koblet sammen.

litteratur

Metaforen med å tygge i seg kunnskap finnes også i norrøne kilder. Vi har tidligere sett hvordan å drikke inn kunnskap er et motiv i mange norrøne kilder, både de med tradisjonelt kristent innhold, men også kilder som inneholder mytologiske fortellinger om skaldemjøden. Andre tekster forteller om koblingen mellom visdom og fysisk føde, slik som vi har sett i den europeiske litteraturen og teologien.

Et speil for sjelen

Den didaktiske teksten Kongespeilet er en av dem. Den ble opprinnelig skrevet på midten av 1200-tallet, i form av en dialog mellom en far og en sønn. Teksten var muligens ment å være en lærebok for kongens sønner, men den forteller også at den kan leses av alle, fordi den er ment som et speil som alle kan bruke for å se inn i sin sjel og bli klokere av det.

Kongespeilet ble opprinnelig skrevet på norrønt; med andre ord er det en original komposisjon. Likevel, er det tydelig at forfatteren var bredt belest, siden teksten inneholder mange eksplisitte og implisitte referanser til europeiske autoritative tekster. Blant disse er også referanser til spiselig kunnskap.

Ved Visdoms bord

Kongespeilet inneholder en monolog av en personifisert Visdom. Visdom forteller: «Eg byr plogmennene groande korn og sameigeskipnad med meg; eg trøyster dei som sørgjer, gjev dei trøtte kvild, skjenkjer dei tyrste og mettar dei svoltne. Sæl er den som drikk av mitt bordkrus; for min drykk har æveleg søtleik. Eg fer om borger og byar og kjøpstader, og renner over hus og torg og strete; eg ropar med blid og klår røyst, og byr til måltid og samsete og svik­laust gaman.

Sæl er den som kjem til mitt måltid, for min mat har ein betre dåm enn nokon ange; søtare enn honning er min drykk og skirare enn all vin. Ved mitt bord kan ein få høyre strengleikar som læt med hugsam og fager tone; der er kvedskap og songar ein sjeldan høyrer, der er gaman og glede og sviklaus fagnad utan noka sorg.»

Selv om sitatet ikke sier noe om at det som spises eller drikkes må fordøyes for å oppnå visdom, presenterer Visdom seg på en måte som minner om ideen at det å samles og innta spiselige og drikkelige goder kan føre til evig salighet, og dermed til den ultimate kunnskapen.

Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2017 kl. 14.01