Du kan bla til neste sideBla med piltastene

For middelalderens lesere var tekster som søte frukter som kunne spises, fordøyes – og rapes opp igjen.

Kunnskap å tygge på

(Ikke) mat for tankene: I middelalderen så man paralleller mellom matinntak og lærdom. De som ville bedre minnet, burde se et annet sted enn dette kjøkkenet: De skulle avstå fra fet mat. Maleri: Joachim Beuckelaer, «Et velfylt kjøkken», 1566

Slik brød og epler fordøyes i magesekken, kunne man trekke ut næringsinnholdet fra en tekst.

«Å tygge på det» er en vanlig norsk metafor som betegner det å reflektere, internalisere eller vurdere ny informasjon. Det engelske uttrykket «food for thought» kobler også mat til tankevirksomhet og intellektuelle prosesser.