Fredag 24. november 2017
SAMLET: Fett-redaktør Hedda Lingaas Fossum og tidligere SV-politiker Torild Skard lar seg begeistre av omfanget av #metoo. Foto: Christopher Olssøn
Er det fare for at politikken drukner i havet av personlige vitnemål?
Hva nå, #metoo?
Trakk seg: 18 år etter at Maren Anne Terjesen la nyhetsanker-karrieren i TV 2 på is, snakker hun ut om seksuell trakassering. Foto: Adam Read
Holder det å «lufte ut» seksuell trakassering og kaste ut mannsgrisene? Nei, mener flere feministprofiler som etterlyser politisk handling.

#METOO

– Jeg ante jo ikke hvordan det kom til å føles etter jeg hadde trykket «publiser» på Facebook. Men jeg følte en veldig lettelse. Det var som å få sol inn i et dypt og mørkt rom i sinnet.

Maren Anne Terjesen hadde en lysende karriere som nyhetsanker i TV 2 foran seg. Så sluttet hun plutselig i jobben. Etter at historier om seksuell trakassering i kanalen nylig ble kjent som følge av #metoo-opprøret, valgte Terjesen å også dele sin historie.

Det var ikke sant, det at hun takket for seg og flyttet «på grunn av alt regnet i Bergen», som Se og Hør meldte da ankeret la TV 2-karrieren på is. Den virkelige årsaken var vedvarende seksuell trakassering.

I Terjesens eget vitnesbyrd og i et intervju med nettstedet Journalisten forteller hun om trakassering fra en høytstående leder. En sjef som stadig ringte og fortalte at han satt og masturberte, som strøk henne over ryggen da han gikk forbi, spurte om det fantes sensitive videoopptak av henne og som fikk holde på uten at noe skjedde. I 18 år holdt hun det for seg selv. Inntil nå.

– For meg personlig ble dette en forløser. Det at andre åpnet seg, gjorde at jeg endelig var kom til et punkt hvor jeg også kunne lette børen fra mine skuldre, sier Terjesen.

Fakta

Seksuell trakassering:

Debatten om seksuell trakassering har blusset opp i kjølvannet av overgrepsanklagene mot Hollywood-produsent Harvey Weinstein.

I Sverige er flere overgrepsanklagede menn blitt navngitt i både sosiale og etablerte medier.

• I Norge har flere hundre kvinnelige musikere og skuespillere skrevet under på opprop mot seksuell trakassering og overgrep.

• I forbindelse med oppropene har Aftenposten publisert en rekke anonymiserte vitnemål om erfaringer med trakassering.

Oppgjør «en gang for alle»

– Det er åpenbart at #metoo virker ekstremt forløsende, som Terjesen forteller. Nå ser vi at det er noe som brister. Og det er stort.

Journalist og forfatter Marte Michelet, for anledningen på telefon fra Sverige, har fulgt nøye med på kampanjen fra vårt naboland i øst. I Sverige ligger man, tradisjonen tro, akkurat et hode foran oss her hjemme når det kommer til likestillingsspørsmål.

Etter at svenske jurister samlet hele 4450 underskrifter i sin bransjekritiske kampanje #medvilkenrätt og svenske skuespillere dro i gang oppropet #tysnadtagning, har norske kvinnelige skuespillere og musikere fulgt etter – og flere ventes å komme.

Michelet understreker at hun utvilsomt ser at #metoo-kampanjen har vært ekstremt virkningsfull og sier oppropene «har vært fantastiske med tanke på å belyse problemets omfang og bygge søsterskap».

– Samtidig tenker jeg at kampen mot seksuelle overgrep og kvinneundertrykking er en svært langsiktig kamp. Og særlig i Sverige nå finnes det en slags eufori som bejubler at «når gjør vi slutt på dette en gang for alle», liksom. Jeg forstår hvorfor man ordlegger seg slik i en appell. Men seksuell undertrykking mot kvinner er selvfølgelig ikke over med dette, sier hun.

– På en måte minner #metoo om den arabiske våren med den sterke troen på å bruke sosiale medier for å oppnå sosial forandring. Samtidig er det veldig langt fra at et problem synliggjøres til at det blir slutt på problemet. Det er virkelig ikke det samme.

Klikk og følelser

Michelet er tydelig på at hun ikke vil undergrave kraften i at kvinner gjennom å dele sine historier synliggjør problemet og omfanget av seksuell vold og trakassering. Men hun savner fokus på politiske krav i #metoo-oppropet.

Det samme gjør filosofen Slavoj Zizek, som i den danske avisa Politiken advarer mot at «det revolusjonære potensialet» i den vekkelsen #metoo er, «risikerer å gå tapt i de tidstypiske offerlogikker».

Vi må «finne ut av hvordan vi kan koble denne vekkelsen til igangsatte politiske og økonomiske kamper. Den må ikke forvandle seg til enda et eksempel på at politisk legitimering funderes i subjektets offerstatus», skriver Zizek.

Også i Sverige ble denne diskusjonen nylig løftet fram av den framtredende feministsten og tegneserieskaperen Liv Strömqvist. I Aftonbladets satiriske podkast «Lilla Drevet», diskuterte hun i går ulempene ved trenden med å bruke vitnesbyrd som kilde til kunnskap i politikk, undervisning og journalistikk.

En strategi bygget på å angripe sosial urettferdighet gjennom å appellere til folks følelser, koblet sammen med «klikkøkonomien» i sosiale medier, fortjener et kritisk blikk, mener hun. Publisering av vitnesbyrd blir ikke nødvendigvis til varig endring.

Et spørsmål om moral?

– Faren er at vi risikerer å gjøre dette til et spørsmål om god versus dårlig moral. Seksuell trakassering og overgrep handler så klart også om dårlig moral og oppdragelse, men det handler ikke bare om det, sier Anne Bitsch, voldtektsforsker og ansatt ved senter for tverrfaglige kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo.

– Vi vet jo at alle mulige former for vold er mer utbredt i land med mindre likestilling. Vold mot kvinner og seksuell trakassering skjer overalt i hele verden, men i land med en aktiv likestillingspolitikk og med mindre sosial og økonomisk ulikhet, har dette dårligere vekstbetingelser, sier Bitsch.

I høst ga hun ut boka «Går du nå, er du ikke lenger min datter». Også Bitsch mener det ikke holder å «lufte ut» og «renske opp» i dårlig holdninger.

– Erna Solberg sier vi må ta et oppgjør med holdninger i samfunnet vårt. Da blir #metoo begrenset til et normativt plan. Når regjeringen samtidig foreslår å kutte i rettshjelpstilbud til kvinner og konsekvent vil utvide mulighetene for midlertidig ansettelse, blir det litt som å gi med den ene hånda og ta med den andre.

#Metoo må ikke eskalere i «outing» av enkeltpersoner og folkedomstoler, argumenterer Bitsch. Hun mener det må stilles politiske krav.

– For det første må vi innramme dette som et arbeidslivsproblem og ha kjønnskonsekvensanalyser av for eksempel dereguleringen av arbeidslivet. For midlertidig ansatte er terskelen for å melde fra om trakassering trolig langt høyere, sier hun.

– For det andre rommer #metoo et bredt spekter av problemer, fra brysom seksuell oppmerksomhet til grove overgrep. Angående det siste må hele rettssystemet opprustes, særlig etterforskningen av overgrep og voldtekt. Når det gjelder den «mildere» enden av skalaen, må vi jobbe for generell bevisstgjøring og anerkjenne på jobb at seksuell trakassering er et problem. Ikke alt hører hjemme i en domstol, sier Bitsch.

En jubel fra 1970-tallet

Marte Michelet konstaterer at «70-tallsfeministene garantert hadde benyttet seg av de sosiale medie-redskapene denne kampanjen har brukt, hadde de hatt muligheten».

– #Metoo-metoden er interessant om man ser den i lys av at det i dag er 50 år siden slagordet «det personlige er politisk» dukket opp. Også da handlet det om viktigheten av bevisstgjøring, sier Michelet.

En telefon til Torild Skard, en av feministpionerene i nyere, norsk kvinnehistorie – med bakgrunn som stortingspolitiker for SV, toppverv i Unicef, pådriver for etableringen av Norges kvinnelobby og en hel rekke andre titler, kan bekrefte Michelets teori.

Den norske kvinnebevegelsen på 1970-tallet ville sannsynligvis jublet for emneknaggene og eksponeringen vi ser med #metoo.

– Jeg synes det er helt fantastisk. Det er som om sceneteppet endelig rives til side slik at folk får se virkeligheten. Omfanget og gjennomslaget er utrolig, Det er veldig inspirerende, sier Skard.

– Så er det klart at jeg tenker «jammen, jammen – hva blir det nå av dette», innrømmer Skard oppe i begeistringen.

80-åringen har vært med på både oppturer og nedturer for kvinnebevegelsen gjennom årene.

Løfter konkrete krav

Skard forteller at «tilsløringen av virkeligheten» er noe av det som har bekymret henne mest i likestillingsspørsmålet de seinere årene.

– Tilsløringen i Norge er gjennomført. Berit Ås viste oss hvordan denne hersketeknikken virker. Politikerne benekter problemene. Når Hege Skjeie og likestillingsutvalget konkluderte at likestillingspolitikken i Norge hadde spilt fallitt, bare legges det til side og vi fortsetter som før, sier Skard og plasserer ansvaret hos både den rødgrønne og den blåblå regjeringen.

På spørsmålet om hvilke politiske krav kvinnebevegelsen må stille for å smi mens #metoo-jernet er varmt, er Skard krystallklar.

– Mer makt til kvinner, mer makt til kvinner, mer makt til kvinner!

Allerede nevnte Hege Skjeie, professor i statsvitenskap og tidligere leder for likestillingsutvalget, deler entusiasmen med Skard. #Metoo har snudd opp ned på maktstrukturer som hviler på taushet, mener hun.

– Jeg har jobbet for å endre offentlig likestillingspolitikk. Den har et oppsiktsvekkende dårlig vern mot seksuell trakassering. I mer enn fem år har storting og regjering latt være å ta tak og sluppet unna med det, sier Skjeie.

– Men det er ikke mulig lenger. Jeg vil se den statsråden som framover tør å si om seksuell trakassering at «du får ta det til domstolen, da»!

Skjeie peker særlig på ett konkret politisk tiltak man bør kjempe for: Å få på plass et lavterskeltilbud for håndheving av forbud mot seksuell trakassering. Det er et krav som redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett, Hedda Lingaas Fossum, også smeller i bordet med.

– Opplever man seksuell trakassering på arbeidsplassen i dag, må man anmelde og ta det til retten. For annen type trakassering kan man klage til likestillingsnemnda, men seksuell trakassering er interessant nok den eneste formen for trakassering som er unntatt nemnda fordi det er «for belastende å bli beskyldt for det», sier Fossum og understreker at grunnen til at man ser «outing» av navn og folkedomstoler på sosiale medier som følge av seksuell trakassering, er at man gang på gang ser at seksuell trakassering ikke får reelle konsekvenser.

– Det koker ned til at vi må få å plass og styrke allerede eksisterende tiltak, sier Fossum.

Feminist og forfatter Marta Breen løfter fram et annet aspekt: forebygging.

– Når et opprør vokser seg så stort, tvinger resultatene seg fram. Det kanskje viktigste konkrete kravet tror jeg bør være at kropp, seksualitet og grensesetting kommer inn som et fag i skolen, sier Breen.

Kraften i gjenkjennelsen

Tidligere nyhetsanker Maren Anne Terjesen forteller at hun har fått enormt mye respons etter hun delte sin historie om trakassering på sin tidligere arbeidsplass.

– Jeg ser at veldig mye av det handler om gjenkjennelse, forteller Terjesen.

– Hvor viktig er det å kjenne seg igjen i historiene som andre deler, tror du?

– Ekstremt viktig. Det er viktig å vite at man ikke er alene og at man deler skjebne med andre.

Men den tidligere TV 2-profilen er tydelig på at kampanjen må følges opp med konkrete politiske krav.

– Kvotering er ett eksempel. Å tilrettelegge for bedre varslingsmuligheter internt er også viktig, i tråd med en tydeligere arbeidsmiljølov. Og vi må få en mye strengere rettspraksis mot seksuell trakassering, sier Terjesen.

– #Metoo skal ikke stoppe med historiene. Denne flommen kommer til å forsette. For vi er nødt til å få til en endring.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.