Onsdag 22. november 2017
MAKTESLØS: Den tyske kansleren Angela Merkel står uten flertall i parlamentet, etter at regjeringsforhandlingene med liberalistiske FDP og De grønne brøt sammen. Foto: Markus Schreiber, 8AP/NTB Scanpix
• Merkel uten flertall • Sosialdemokratene i skvis • «Hyper-ego» hengt ut i avisene
Kan bli tvunget til nyvalg
Undersak

Høyrepopulistene håper på valg

De nyvalgte høyrepopulistene i Alternative für Deutschland (AfD) håper nå på nyvalg, skriver Süddeutsche Zeitung.

AfD fikk 12,6 prosent av stemmene i valget i september i år, og har etter det holdt seg stabile på målingene. Likevel tror partiledelsen ifølge avisa på økt oppslutning dersom det blir nyvalg.

Partiet er regnet som uspiselig i tysk offentlighet og av alle de andre partiene. Det politiske gjennombruddet i valget i september gjør derfor en mindretallsregjering ekstra vanskelig – fordi det vil skape en situasjon der AfD vil kunne havne på vippen i avstemminger i det tyske parlamentet.

Med 12,6 prosent av stemmene sitter nå 92 høyrepopulistiske representanter i Bundestag, en stor fraksjon som i stor grad ble valgt inn som en reaksjon på Angela Merkels flyktningpolitikk.

– Fru Merkel er en fiasko, og det er på tide at hun går av som kansler, sa Alexander Gauland, AfD fraksjonsleder i parlamentet.

Et nyvalg vil gjøre det mulig for partiet å kvitte seg med Frauke Petry, den tidligere partilederen som ble valgt inn i parlamentet, men som rett etter valget forlot partiet i protest, og nå er en uavhengig Bundestag-representant.

– AfD har allerede startet innsamlingsaksjon for å samle penger til en ny valgkamp, sier Astrid Sverresdotter Dypvik.

Hun tror likevel det kan bli vanskelig for partiet å forbedre resultatet fra september. Tyske velgere har vært kjent for å velge ansvarlighet og stabilitet, og høyrepopulistenes framgang kom overraskende på mange.

– Det kan jo også hende at folk flokker seg til de tradisjonelle partiene dersom det blir stor usikkerhet og krise, sier Dypvik.

Astrid Sverresdottir Dypvik
KAOS: Angela Merkel går gjennom en ekte politisk krise. Sosialdemokratene bestemmer kanslerens politiske framtid.

Tyskland

Søndag kveld smalt det i tysk politikk. Angela Merkels forsøk på å danne koalisjons­regjering falt sammen, og det er uklart hvordan Europas mektigste kvinne skal holde på makten.

Merkel sa mandag kveld til tv-kanalen ZDF at hun fortsatt har som mål å styre landet i de neste fire årene. Likevel har spekulasjonene om Merkels framtid begynt.

Mens engelskspråklige medier allerede mandag slo fast at den tyske kansleren kanskje må gå av, har tyske aviser i større grad lagt vekt på at hun lover stabilitet: «Merkel trosser stormen», var overskriften i Süddeutsche Zeitung i går.

Det er likevel uklart hvordan hun skal klare det. Journalisten Astrid Sverresdotter Dypvik har skrevet to bøker om Tyskland og følger tysk politikk tett. Dypvik beskriver situasjonen som «en ekte politisk krise».

– Det er vanskelig å se hvor dette ender, sier hun.

Fakta

Tysk floke:

• Regjeringsforhandlingene mellom statsminister Angela Merkels kristeligdemokrater i CDU/CSU, Fridemokratene (FDP) og De grønne brøyt sammen natt til mandag. Om partene ikke snur, er det tre muligheter:

• Storkoalisjon: Har tidligere bestått av CDU/CSU og sosialdemokratene i SPD. SPD utelukker en slik koalisjon nå.

• Mindretallsregjering under Merkel: Merkel støtter ikke en slik løsning, som også er uvanlig i Tyskland.

• Nytt valg: Presidenten oppløser Forbundsdagen og skriver ut nyvalg. Valget skal deretter holdes innen 60 dager.

Kilde: NTB

Ønsker ikke nyvalg

Angela Merkel har selv sagt at hun ikke ønsker et nyvalg. Kansleren har også gjort det klart at hun heller ikke vil lede en mindretallsregjering. Dermed blir er hun avhengig av å finne en styringsdyktig koalisjon.

Etter valget i slutten av september forsøkte kansleren å finne et flertall sammen med det grønne miljøpartiet og det høyreorienterte liberalistiske FDP. Regjeringsforhandlingene brøt ifølge tyske medier sammen på spørsmålet om skatteletter, og dermed var den såkalte Jamaica-koalisjonen ferdig. Det merkelige navnet kommer av de tre partienes farger – som til sammen blir fargene i Jamaicas flagg.

Det var høyreliberalistene i FDP som satte seg på bakbeina. Fridemokratene hadde krevd store skattekutt i valgkampen, spesielt en fullstendig avvikling av det såkalte solidaritets-tillegget.

Tillegget er et skattepåslag på 5,5 prosentpoeng, og gjelder både på inntektsskatten og selskapsskatten. Solidaritets­tillegget ble innført etter gjenforeningen med det gamle Øst-Tyskland, og har finansiert store pengeoverføringer til delstatene i øst.

Blant fridemokratenes velgere, som stort sett er høyt utdannede og velstående vest-tyskere, har skatten vært upopulær.

Hengt ut som narsissist

Selv om hun ifølge avisene ga store innrømmelser i forhandlingene, gikk ikke Merkel med på alle FDPs krav – og krisa var et faktum. De tyske avisene har de siste dagene lagt skylda på FDPs partileder Christian Lindner.

«Hyper-ego», skriver den ellers seriøse avisa Süddeutsche Zeitung. «Hatbølge mot FDP-sjef Lindner», melder tabloiden Bild.

– Bruddet i forhandlingene blir tolket som et påskudd, for Lindner har ikke hatt lyst til å gå i regjering, sier Astrid Sverresdotter Dypvik.

– Aviskommentatorene beskriver ham nå som en narsissistisk og uansvarlig person. Han tror nok selv at han skal vinne flere stemmer i et nyvalg, legger hun til.

Sosialdemokratisk valg

Nå ligger regjeringsspørsmålet hos de tyske sosialdemokratene, som slettes ikke har lyst til å gå i regjering med Angela Merkel.

Det tyske sosialdemokratiske partiet SDP gikk i september på sitt største valgnederlag i moderne historie, etter å ha regjert sammen med Merkel i en storkoalisjon de siste fire årene.

Süddeutsche Zeitung skriver at SDP nå heller vil ha nyvalg enn å gå i koalisjon med Merkel.

Dypvik tror likevel partiet kan bli presset til å gå inn i en koalisjon med Merkels kristen­konservative parti.

Årsaken er at den tyske presidenten Frank-Walter Steinmeier er sosialdemokrat.

I det tyske politiske systemet ligger det hos presidenten å skrive ut nyvalg, noe Steinmeier ikke vil.

– Ansvaret ligger hos partiene, de kan ikke dytte det tilbake på velgerne, sa Steinmeier på en pressekonferanse i går.

Presidenten oppfordret FDP til å ta opp forhandlingene med Merkels kristendemokrater og De grønne, men Dypvik mener presidenten også kan legge press på sosialdemokratiske SDP.

– Han har stor autoritet i det sosialdemokratiske partiet, og han kan kanskje presse partiet til å gå inn i en flertalls­regjering, sier Dypvik.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?