Tirsdag 14. november 2017
BRED STØTTE: Statsminister Saad Hariri har bred støtte i Libanon. Plakater med «vi er alle med deg» og «vi vil ha vår statsminister hjem» er hengt opp i gatene i Beirut. Foto: Hassan Ammar, 8ap/NTB scanpix
Libanon-analytiker tror at landet igjen kan ende opp med et politisk vakuum:
Går usikker tid i møte
Hassan Nasrallah
SPENT: Libanons «avgåtte» statsminister Saad al-Hariri vender hjem til Libanon om noen dager. Det er uklart hva som vil skje med ham.

Libanon

Helt siden Libanons statsminister Saad al-Hariri trakk seg i en tv-overført tale på saudi­arabisk tv 4. november, har blant annet Hizbollah hevdet at Saudi-Arabia hadde tvunget Hariri til oppsigelse.

Søndag ble Hariri intervjuet av tv-stasjonen Future tv, som han selv er eier av. Der sa Hariri at han vender hjem til Libanon om noen dager og avkreftet at han var satt i husarrest. Han åpnet også for at han kan komme til å fortsette som landets statsminister.

– President Michel Aoun ønsker Hariri tilbake til Beirut så snart som mulig. Hva som da vil skje er avhengig av samtalene han har med presidenten, uttaler president Michel Aouns talsmann, Rafiq Shlela, til Klassekampen over telefon fra Beirut.

Aoun anerkjenner ikke Hariris tv-avskjed og sier at han anser ham som statsminister helt til en offiell oppsigelse ligger på presidentens pult.

Fakta

Saad Hariri:

• Sunnimuslimsk politiker, forretningsmann og milliardær som har statsborgerskap i både Libanon og Saudi-Arabia.

• Sønn av tidligere statsminister Rafik Hariri, som ble drept i et attentat i Beirut i 2005. Hizbollah-medlemmer anklages for å stå bak.

• Var første gang statsminister fra 2009 til 2011. Koalisjonen hans brøt den gang sammen da Hizbollah og deres allierte trakk sine ministre fra regjeringen.

• Hariris Framtidsbevegelsen dominerer den såkalte 14. mars-alliansen, som fikk flertall i nasjonalforsamlingen ved siste valg.

Kilder: NTB, AP, DPA

Lappeteppe

Libanon er i dag et komplisert politisk lappeteppe. Hoved­aksen i det politiske kartet formes av den sjiamuslimske militsen Hizbollah ledet av Sheikh Hassan Nasrallah og den sunnimuslimske Fremtidsbevegelsen, ledet av Saad al-Hariri.

De støttes av henholdsvis Iran og Saudi-Arabia, som står mot hverandre i krigen i Jemen og i Syria. Hizbollahs innblanding i begge krigene på Irans side har gjort gruppa til en erkefiende av Saudi-Arabia.

Libanon preges av skiftende politiske allianser. Akkurat nå er landets president, kristne Michel Aoun, Hizbollahs nærmeste allierte. Libanon var uten en president i to år, fram til Michel Aoun, takket være støtte fra Hizbollah, i oktober i fjor ble Libanons president.

Den største uenigheten i Libanon går på hvorvidt Hizbollah skal beholde sin milits, som har mer avanserte våpen og er sterkere enn den libanesiske hæren, og om hvorvidt Hizbollah skal kunne delta i konflikter utenfor Libanon.

Saudi-Arabia mislykkes

Amin Hatat underviser ved Institutt for lov og statsvitenskap ved Det libanesiske universitetet i Beirut. Han mener Saudi-Arabia har mislyktes med sin strategi.

– Det er ingen tvil om at Riyadh holder Hariri fanget og har tvunget ham til oppsigelse. Målet var å skape politisk ustabilitet og kaos i Libanon. I stedet ble libaneserne forent i kampen mot Riyadh, sier Hatat.

Ifølge ham var Hariris intervju søndag et desperat forsøk av Saudi-Arabia på å komme seg ut av den kinkige situasjonen. Det internasjonale samfunnet skjønte etter hvert hva som hadde skjedd og begynte å legge press på Riyadh.

– Krisa er i grunn over. Riyadh er desperat etter å redde ansikt, og Hariri er på vei hjem. Saudi-Arabias ønske om å presse Hizbollah ut av den politiske sfæren har feilet totalt, sier Hatat.

– Hizbollahs rolle i Syria har vært helt avgjørende for Libanon. Uten den ville IS ha tatt seg inn til Libanon og sikret seg baser i landet. Hizbollah har også demmet opp for den maktsyke kronprins Mohamed Bin Salmans planer for Midtøsten, sier Hatat.

Rett til suverenitet

Nizar Abdel Qader, strateg, politisk analytiker og fast spaltist i avisa al-Hayat, er enig med Hatat om at Saudi-Arabia har hatt en rolle i Saad al-Hariris oppsigelse. Ifølge ham «er det ikke så rart, siden Saudi-Arabia er Libanons nærmeste allierte».

– Kjernen er at Hizbollah truer Libanons suverenitet ved å operere som en stat i staten med en egen hær. De tar seg friheten til å erklære krig mot et naboland uten at Libanon tar en nasjonal beslutning om dette, sier analytikeren til Klassekampen på telefon fra Beirut.

Han er uenig i at Libanon har tjent noe på Hizbollahs deltakelse på iransk side i Syria og sier at Libanon er blitt mer utsatt.

– Etter at Hizbollah deltok med styrker i Syria, har IS gjennomført flere terroraksjoner i Libanon. Hizbollah har skadet Libanon og satt landets sikkerhet på spill ved å krige i Syria. Dessuten er Hizbollahs lojalitet mot Iran uten tvil problematisk, sier han.

Han hevder også at Hizbollah driver undergravende arbeid i flere land i Gulfen og bidrar slik til ustabilitet og skjerpede konflikter flere steder i regionen. Qader avfeier at Hizbollahs deltakelse i krigen i Syria har noe som helst å gjøre med kronprins Mohamed Bin Salmans nye styre i Saudi-Arabia.

– Hizbollah deltok i krigen lenge før både den nåværende kongen og kronprinsen kom til makta, sier han.

Scenarior

Qader og Hatat er uenige om hvilke scenarioer som er mest sannsynlige når Hariri er tilbake i Libanon. Qader hevder at Hariri kommer til å kreve at Libanon holder seg nøytral i de pågående stedfortrederkrigene og at Hizbollah skal trekke seg ut av Syria og avstå fra å assistere Houthi-militsen i Jemen.

– Skjer ikke det, vil Hariri levere formell oppsigelse. Dette kan føre til et politisk vakuum og en lengre tid uten regjering i landet, sier han.

Hatat derimot tror ikke Hizbollahs posisjon kommer opp til diskusjon.

– I forsoningsavtalen i Libanon etter borgerkrigen var det enighet om at Hizbollahs militser ikke var tema for diskusjon. Hizbollah har aldri vært sterkere enn nå, med en betydelig rolle regionalt og nasjonalt. Det er liten grunn til å tro at presidenten vil ta på seg oppgaven med å forhandle med Hizbollah, noe han vet ikke vil føre fram, sier Hatat.

Han tror at det er mest sannsynlig at Hariri trekker seg som statsminister, men blir sittende som midlertidig statsminister til parlamentsvalget om seks måneder.

Qader er enig i at Hizbollah er på sitt sterkeste, men understreker at Hizbollah er avhengig av alliansen med president Michel Aoun.

– Alliansen med Aoun og hans kristne parti har gitt Hizbollah større legitimitet i Libanon. Derfor kan Aoun legge press på Nasrallah fordi Nasrallah er avhengig av støtte fra den kristne presidenten. Dermed kan Aoun presse Hizbollah til å trekke seg ut av regionale konfliktområder, sier han.

Anspent

Situasjonen er spent i Libanon, og få talspersoner ønsker å uttale seg når Klassekampen ringer. Hizbollahs pressekontor vil ikke kommentere uttalelsene fra Hariri og sier at Nasrallah vil «holde tale om dette selv i løpet av dagen».

Hagy al-Daaouk, en talsmann ved Saad al-Hariris kontor, sier over telefon fra Beirut at Hariri selv har svart på anklager om å være holdt i husarrest.

– Hariri er åpen for å finne en løsning når han er tilbake og presidenten er klar for konstruktive samtaler, sier han.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.