Tirsdag 14. november 2017
KLØFT: Gapet mellom fattige og rike øker, konstaterer Ellen Bachmann som jobber med fattige på Kirkens Bymisjons senter Batteriet i Oslo.
• Andelen fattige øker • Innvandrere sliter på arbeidsmarkedet
Nav advarer om fattigdom
Undersak

Urolig for barna

Ellen Bachmann er leder for Kirkens Bymisjons senter Batteriet i Oslo. De jobber med å bistå fattige ved å støtte egenorganisering og nettverksbygging. Hun kjenner seg igjen i bildet Nav tegner.

– Vi har jobbet med å bekjempe fattigdom siden 2004, men det går dessverre i feil retning. Det er en økning som er reell, men i tillegg øker også gapet mellom de som har lite og de som har mye, sier hun.

– Vi ser med gru på økningen av barn som vokser opp i fattige familier. 60 prosent av barn på Grønland i Oslo vokser opp i levekårsutsatte familier.

Bachmann ønsker seg blant annet en økning av barnetrygden for å bedre familienes og barnas situasjon. Hun er enig i at det er viktig å jobbe med å få folk ut i jobb, men samtidig er hun bekymret over at vilkårene for de fattige har blitt trangere.

– Jeg tror det er uheldig å kutte i mange av ytelsene fra NAV hvis insentivet er å få folk i arbeid. Man skal stille krav, men hvorfor tror man at de som har lite skal bli motivert av å få mindre? Man kan ikke sulte folk i jobb. Man må begynne å lytte til de som har skoa på, se deres virkelighet og forstå den, sier hun.

– Tror du situasjonen vil være bedre om fem år?

– Jeg bærer håp i meg. Spesielt på bolig er det spennende tanker i gang. Jeg tror det sosiale feltet vil nyte godt av mer sosial innovasjon rundt boligtenking. For vår del blir det viktig å jobbe med å skape nettverk og møtesteder der folk kan komme sammen.

Yngvar Åsholt
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.

Velferd

– Det går ikke rette veien. Andelen med lavinntekt øker over tid, samtidig som vi ser at inntektsforskjellene øker, og de rike blir rikere, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

I dag legger Nav fram rapporten «Fattigdom og levekår i Norge», der de går gjennom situasjonen. Det er en rekke bekymringsverdige forhold som kommer fram:

Andelen fattige, definert ut fra EUs fattigdomsgrense (de som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten), har gått fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015.

I Oslo bor 17,5 prosent av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig økende andel av de fattige. I 2015 utgjorde de 43 prosent av alle fattige.

Fakta

Fattigdom:

• Det finnes ingen offentlig definert fattigdomsgrense i Norge. I offentlige dokumenter bruker man ofte benevnelsen «vedvarende lavinntekt».

• «Absolutt fattigdom» tar utgangspunkt i om man har nok til å tilfredsstille basiskrav, av FN definert til 1,9 dollar per dag. Relativ fattigdom tar utgangspunkt i inntektsnivå i befolkningen.

• EU har to fattigdomsgrenser (relativ fattigdom), og tar utgangspunkt i enten 50 eller 60 prosent av medianinntekt i et land. Ut fra EU 60-grensa var det 9,3 prosent fattige i Norge i 2015.

Økende forskjeller

I rapporten kobler Nav den økende fattigdommen med en generell tendens til økende økonomiske forskjeller i Norge. Det at de som tjener best tar en større del av kaka gjør sitt til at avstanden til de som har lavest inntekt øker. Men det forklarer ikke hele situasjonen. En annen viktig grunn til økningen i antallet og andelen fattige er at realinntekten for de fattigste i praksis har stått omtrent stille i perioden 2012 til 2015. Dermed øker gapet både til de rikeste og til resten av befolkningen.

Andelen fattige har økt jevnt over lang tid, men trenden fikk en knekk i 2008. Det skyldtes at finanskrisen reduserte medianinntekten i Norge. Siden fattigdommen måles i forhold til medianinntekten, gikk andelen fattige ned. Siden da har den igjen begynt å stige.

Det får konsekvenser for de det gjelder, påpeker Åsholt.

– Mangel på arbeid, og lav inntekt, gir betydelige helseutfordringer. Om man blir ekskludert fra arbeidsmarkedet vil flere bli avhengige av offentlig forsørgelse. Nasjonaløkonomisk er ikke det heldig. Det påvirker livene til de det gjelder, og det preger barndommen til mange.

Færre eldre

Historisk var en relativt stor andel av de fattige i Norge eldre. De siste årene har det endret seg. Mens om lag 17 prosent av de eldre over 67 år var fattige i 2004, gjelder det rundt 9 prosent i 2015.

Det er særlig aldersgruppa 18–34 år som har sett en kraftig økning i andelen fattige, fra litt under 10 prosent til over 14 prosent.

Nav forklarer økningen blant unge fattige med tre faktorer: økt frafall blant yngre fra arbeidsmarkedet på grunn av psykiske helseproblemer, høyt frafall fra videregående opplæring, og økt innvandring, siden innvandrerbefolkningen i snitt er yngre enn andre.

Arbeid avgjør

Innvandrere utgjør en økende andel av de fattige. Særlig gjelder dette innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania eller Øst-Europa. 32,3 prosent av innvandrerne fra disse områdene er fattige.

Åsholt er klar på hva det er som gjør at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte.

– Det er tilgangen til arbeidsmarkedet som er avgjørende. Langvarig fattigdom med mottak av sosialhjelp henger tett sammen med mangel på arbeid. Vi vet at i disse innvandrergruppene er det færre forsørgere som er i arbeid. Vi ser at om én forsørger kommer i arbeid reduseres risikoen for lavinntekt betydelig. Om begge kommer i jobb er risikoen forsvinnende liten, sier han.

Kunnskapsdirektøren peker på at det i stor grad dreier seg om flyktninger, som ofte har manglende språkferdigheter, og manglende formalkompetanse.

– Kjernevirksomheten vår er å bistå folk til å komme i jobb. Vi trenger effektive metoder, og vi tror vi kan få det til bedre over tid. Men det henger også sammen med hva andre instanser gjør, som skolevesen, helsevesen og arbeidslivet selv. Vi må samarbeide på tvers av sektorer, sier Åsholt.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.
Fredag 17. januar 2020
KLAR TALE: Det er uholdbare tilstander i luftambulansetjenesten, sier Margit U. Kristoffersen fra gata i Alta. Hun er ikke alene om å mene at staten bør inn og overta ambulanseflyene.
Torsdag 16. januar 2020
URO: Frp vil kun være fornøyd med politiske gjenytelser som kommer i tillegg til regjeringsplattformen, etter at en norsk IS-kvinne ble hentet fra Syria, sier Jon Helgheim (Frp).
Onsdag 15. januar 2020
SPLID: I utkastet til nytt program for LO står det både strenge klimamål og en offensiv utbygging av olje- og gassvirksomheten. Nå brygger det til strid.