Fredag 10. november 2017
En skog å dø i: Kunstneren Bjarne Melgaard er trolig et skritt nærmere drømmen om boligen «A House to Die In», bare noen steinkast fra Edvard Munchs atelier og tidligere bolig på Ekely.Illustrasjon: Snøhetta
Kunstneren Bjarne Melgaard har ikke gitt opp håpet om å få tillatelse til «A House to Die In»:
Krymper dødshuset
Janne Wilberg
KLYNGE: I sin nye søknad lover utbyggerne å flytte en liten klynge av denne truede plantearten «til et egnet sted» mens anleggsarbeidet pågår. Gulltvetann finnes på Kikkutkollen. Foto: Biofokus
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.

Kunst

Seks år etter at den norske bildekunstneren Bjarne Melgaard sammen med Snøhetta lanserte sitt forslag om en mausoleumsliknende bolig ved Edvard Munchs bosted Ekely, er prosjektet kommet ett skritt nærmere myndighetenes velsignelse.

Prosjektet har utløst en storm av protester, ikke minst fra de nærmeste naboene i kunstnerboligene på Ekely. Men også naturvernere og kunsthistorikere har reagert på at den New York-bosatte kunstneren Bjarne Melgaard vil bosette seg i et vernet skogholt som Edvard Munch har udødeliggjort i flere av sine malerier.

I fjor ga Byantikvaren utbyggerne dispensasjon fra kulturminneloven, noe som resulterte i til sammen 19 klagesaker fra organisasjoner og privatpersoner. Klagene ble i sin tur behandlet av Riksantikvaren, som endte med å sende hele saken tilbake til byantikvaren på grunn av mangelfull saksbehandling.

Ett år etter byantikvarens første godkjennelse, har utbyggerne sendt inn et nytt forslag til utforming av dødsboligen. Søknaden er sendt av Spor Arkitekter, som har ansvaret for prosjektets planarbeid.

• Denne gangen har utbyggerne, etter å ha rådført seg med byantikvaren, gått med på å flytte et vannspeil ut av området som er vernet av Riksantikvaren.

Fakta

Melgaards mausoleum:

• Snøhetta, Selvaagbygg og kunstner Bjarne Melgaard har samarbeidet om prosjektet «A House to Die In» siden 2011.

• Boligen skal oppføres på Kikkutkollen i Oslo, som ble delvis fredet av Riksantikvaren i 1997 på grunn av Edvard Munchs historiske tilknytning til stedet.

I de nye tegningene er det underjordiske atelieret, som var planlagt under vannspeilet, også blitt flyttet inn på den delen av tomta som er regulert til friluftsområde.

Samtidig dropper Melgaard planene om å bygge en underjordisk adkomstvei med garasje til kunstnerboligen, som ville krevd sprengningsarbeid innenfor fredningsområdet.

Oslos byantikvar Janne Wilberg bekrefter at hun har mottatt den nye søknaden og at den nå er under behandling.

– Vi har vært i en prosess med tiltakshaver siden forrige gang vi vurderte denne saken. Fortsatt er det et par tiltak som vil kreve dispensasjon etter kulturminnelovens vernebestemmelser, sier Janne Wilberg.

Hun viser til at utbyggerne under anleggsarbeidet vil benytte en gammel atkomstvei som går over fredningsområdet og inn til boligtomta, hvor det tidligere sto en sveitservilla.

– Tomta er fortsatt regulert til bolig. Men vi må forsikre oss om at oppføringen av dette huset ikke går på bekostning av kulturminneverdiene og naturmangfoldet i området, sier Wilberg.

Nye rapporter

Hva som kan bli konsekvensene for naturmangfoldet, var også et av spørsmålene som riksantikvar Jørn Holme krevde at måtte utredes grundigere. I den nye søknaden har utbyggerne lagt ved to nye rapporter:

Den ene er utarbeidet av stiftelsen Biofokus og vurderer risikoen for det biologiske mangfoldet på Kikkut, som er navnet på den skogkledde kollen som troner over Ekely.

Den andre rapporten vurderer risikoen for at edelløvtrærne og andre sjeldne plantearter kan tørke ut på grunn av anleggsarbeidet.

Ingen av de to rapportene konkluderer med at prosjektet bør stoppes for å unngå uopprettelige skader på naturmangfoldet i området. Mest kritisk er rapporten fra Biofokus, som mener hele planområdet har høyeste verdi (A-verdi) på skalaen for biologisk mangfold.

I rapporten trekker botanikerne fram den rike forekomsten av blant alm, ask og hule eiker, samt flere planter og sopper som befinner seg på rødlista for truede arter i Norge. Under befaring i området har Biofokus også funnet tre klynger med den kritisk truede planten skoggulltvetann, som ikke finnes andre steder i Norge enn på Kikkut.

Konklusjonen fra Biofokus er at de planlagte inngrepene vil være av et «lite negativt omfang», samtidig som rapporten understreker at det er stor usikkerhet om hvilke konsekvenser prosjektet kan få for naturmangfoldet.

Prosjektets leder, Jenny B. Osuldsen i Snøhetta, føler seg trygg på at alle problemstillingene som Riksantikvarene reiste er behørig besvart i den nye søknaden.

– Vi håper prosjektet nå blir realisert, etter det som har vært en veldig lang prosess, sier Osuldsen, som er professor i landskapsarkitektur og partner i Snøhetta.

– Har dere strukket dere langt for å komme et skritt nærmere målet?

– Nei, dette har vært en prosessuell tilnærming, hvor vi har vurdert alle innspillene og vært i tett dialog med alle parter. Men det samme konseptet ligger til grunn fortsatt, sier Osuldsen.

– Når vil «A House To Die In» stå ferdig?

– Hadde jeg bare kunnet svare på det. Vi har sett gang på gang at dette tar lengre tid enn planlagt, og da må vi bare forholde oss til det.

Vil klage igjen

Hvis det var opp til kunstneren og Ekely-beboeren Kirsti Grotmol, blir Bjarne Melgaards «dødshus» forsinket til all evighet. Som initiativtaker til folkeaksjonen for bevaring av Kikkut og arven etter Munch, har Grotmol allerede bestemt seg for hva hun vil gjøre dersom Byantikvaren setter sitt godkjentstempel på prosjektet nok gang.

– Da vil vi sende inn en ny klage og sette vår lit til at Riksantikvaren setter foten ned, sier Kirsti Grotmol.

Hun mener Melgaard-prosjektet fortsatt er i strid med både kulturminneloven, naturmangfoldsloven og vernet om offentlig friareal, selv om det er gjort noen justeringer.

– Å ta vare på arven etter Munch er likevel vårt hovedanliggende, sier Grotmo, som er skeptisk til byantikvarens behandling.

– Byantikvaren har sittet i møter med utbyggerne hele veien for å skreddersy en ny søknad. Dette blir som bukken som passer havresekken, sier hun.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.