Torsdag 9. november 2017
Hva skal vi med terrorister, så lenge vi har terroreksperter?
Eksperten svarer

Magnus Ranstorp heter en mann. Fra sitt kontor ved Forsvarshögskolan i Stockholm svarer han villig vekk på spørsmål om moderne terrorisme. Ofte ringer journalistene fra nabolandet i vest. Denne høsten har han uttalt seg til norske medier om bombingen av politi­huset i Helsingborg, om massakren i Las Vegas, om fremmed­krigere i Raqqa, om «hatpredikanter» i Europa, om lastebilangrepet på La Rambla i Barcelona.

Hva svarer Magnus Ranstorp, når journalistene spør? Ikke sjelden serverer han sitater kort tid etter at et massedrap har funnet sted. Reportere som har nummeret hans i kildelista, kan spare tid ved å skrive ferdig denne setningen før de løfter av røret: «Terrorekspert Magnus Ranstorp mener mye tyder på at det som skjedde i (fyll-inn-navn-på-by-her), var et jihadistisk terrorangrep.» Noen vil huske Ranstorp som mannen som holdt det for «sannsynlig» at al-Qa’ida sto bak bombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011. Sitatet ble publisert på NRKs nettside 68 minutter etter eks­plosjonen. For et par uker siden uttalte han til Expressen at bombingen i Helsingborg «kan ha vært et mulig terrorangrep», en teori som raskt ble lagt død av den lokale politisjefen. Nå etterforskes hendelsen som «et svar på politiets innsats mot kriminelle miljøer».

Det er lov å ta feil, også for terrorforskere. Spørsmålet er hvorfor Ranstorps refleks nesten bestandig er peke på en jihadisme-kobling, selv når kruttrøyken fremdeles driver gjennom gatene og etterforskningen knapt er påbegynt. Det skal sies at han ofte legger inn et forbehold: «Det er for tidlig å uttale seg.» Men så uttaler han seg likevel, om forbindelser som nærmest er assosiative: Den nye hendelsen har «samme metode» som den forrige, eller den «passer […] inn i et overordnet mønster».

At bruk av bil mot folkemasser «står i IS’ terrormanualer», var for Ranstorp en indikasjon på at lastebilangrepet i Nice i fjor måtte være «utført av en jihadist» – som om handlingens form betinger et bestemt ideologisk innhold. Har det slått Ranstorp at formen bare kan være en form, og at det kan være formens suksess som avler «copy cats», mer enn den jihadistiske ideologien?

«Terrorekspertens» paradoks er at han har et symbiotisk forhold til sitt studieobjekt. Magnus Ranstorp er viktig så lenge jihadistene er viktige. Kanskje er det derfor han ofte omtaler IS på en måte som visker ut skillet mellom ekspert­analyse og terroristenes egen retorikk: «De vil bruke spektakulære terrorangrep i Vesten for å komme tilbake, og det vil vi se i overskuelig framtid», advarte Ranstorp etter at IS var drevet ut av Raqqa. «Det kommer til å bli en kombinasjon av ulike typer angrep, lastebiler, kniver, automatvåpen. Det kan også skje at de kidnapper individer og holder dem som gisler, og halshogger dem og filmer det.»

Ranstorp er ellers opptatt av at jihadistene har bestemte «metoder», «mønstre», men her åpner han for nye voldsscenarioer. Er de hentet fra IS’ «terrormanualer»? Har han forsket seg fram til dem? Eller er Rantorps poeng at IS er tilbøyelige til å finne på nesten hva som helst? I en artikkel fra 2015 sier han det rett ut: «Jeg tror ikke IS har noen sperrer … Det er rett og slett en grusom orgie av drap.» Men når det passer seg, kan Ranstorp også velge å betone jihadistenes rasjonalitet og grandiose planer, som da han forklarte drapene på La Rambla med at IS «vil gjen­erobre Al-Andalus».

Det underlige er at Ranstorp ikke er fremmed for tanken om at terrorisme primært fungerer som et «psykologisk våpen». Han understreker at IS søker å skape «enorm redsel og skrekk». Så hvorfor ser han ikke at hans egne uttalelser har samme funksjon?

bendik.wold@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.38
Lørdag 15. desember 2018
• Den norske offentligheten deler seg i synet på den franske protestbevegelsen som har fått navnet «de gule vestene». Er de voldelige opportunister som ødelegger for en flott president, eller småfolk som uttrykker legitim bekymring når nye...
Fredag 14. desember 2018
• Onsdag stemte folkevalgte i den svenske Riksdagen gjennom et nytt budsjettet for 2019. Med knapt flertall var det budsjettet fra de borgerlige partiene Moderaterna og Kristdemokraterna som vant, mot forslaget fra dagens rødgrønne...
Torsdag 13. desember 2018
• I Oslo Høyres alternative budsjett for hovedstaden foreslår partiet å spare inn 48 millioner på renovasjon allerede fra 2019, skriver Dagsavisen. Det viser at Høyre besitter frekkhetens nådegave. Det var deres byråd som i sin tid ga...
Onsdag 12. desember 2018
• Den som vet hvordan pølser lages og anbudsprosesser går for seg, får aldri en rolig natts søvn igjen. I høst har flere aviser sett nærmere på bakgrunnen for at britiske Go-Ahead vant anbudet på...
Tirsdag 11. desember 2018
• Hvordan redde Europa fra EU-kritiske populister? Blant dem som har forsøkt å svare på det spørsmålet, er Frankrikes president Emmanuel Macron. Han kom til makten med en ambisiøs reformplan for unionen, som skulle sikre økonomisk stabilitet...
Mandag 10. desember 2018
• «Kanskje må vi søke i genene for å finne svar på Solvangs oppførsel i disse debattene.» Setningen er hentet ut av en klage til Kringkastingsrådet på programleder for NRKs «Debatten» Fredrik Solvang. Solvang og andre profilerte journalister...
Lørdag 8. desember 2018
• Natt til fredag ble justisminister Tor Mikkel Waras hus og bil tagget ned med hakekors og ordet rasist. I tillegg ble bilens bensintank forsøkt påtent. Den ansvarlige er i skrivende stund ikke tatt, og både politi og justisministeren selv...
Fredag 7. desember 2018
• Tirsdag denne uka inviterte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forskere, LO og NHO til frokostmøte om organisert arbeidsliv. Statsråden fra Høyre ønsket innspill til hvordan Norge kan stanse fallet i antall organiserte i...
Torsdag 6. desember 2018
• Det er uenighet innad i regjeringen om hvorvidt Norge skal signere FNs nye migrasjonsavtale, som i norsk oversettelse har fått navnet «Global plattform om trygg, velordnet og regulær migrasjon». Mens Venstre og Høyre er klare for å signere...
Onsdag 5. desember 2018
• De siste to ukene har mange hundre tusen franskmenn tatt til gatene i protestbølgen mot høye levekostnader og en varslet avgiftsøkning på drivstoff og strøm. Grasrotbevegelsen bak opprøret har fått navnet «De gule vestene», etter...