Klassekampen.no
Onsdag 8. november 2017
Streiket: Høsten 2016 ledet president i Legeforeningen, Marit Hermansen, den lengste legestreiken i Norge. En måned inn grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd. Foto: Tom Henning Bratlie
• Legeforeningen vant i Arbeidsretten • Kan ikke bli pålagt lovstridige arbeidstidsordninger
Sikrer fagforeninger makt
Undersak

Feirer seieren

– Vi er veldig glade for Arbeidsrettens kjennelse. Det er en seier for Legeforeningen, men også for fagbevegelsen generelt, sier Eli Gunhild By, leder i Sykepleierforbundet.

Sykepleierne har også hatt en rekke konflikter om arbeidstidsordninger, ikke minst om omfanget av helgevakter.

By ser på kjennelsen i Arbeids­retten som prinsipielt viktig.

– Vi organiserer store grupper arbeidstakere. Vi skal fortsatt ha med­bestemmelse når vi snakker om arbeidstid for medlemmene våre, opp mot arbeidsgiverne.

Arbeidsgiverne i Spekter tar tapet i Arbeidsretten med fatning.

– Vi i Spekter er innstilt på å ha en konstruktiv tilnærming. Det som er viktig for oss og sykehusene, er at det skal være en forsvarlig bemanning og pasientbehandling på sykehusene framover, sier direktør for samfunnspolitikk, Gunnar Larsen.

Han sier det er for tidlig å spekulere i hvilken betydning dommen vil få:

– Et moment her er at Arbeidsdepartementet sendte et brev i forbindelse med behandlingen i Arbeidsretten om at de mente Rikslønnsnemnda har den samme kompetansen som partene. Her vil det nok være flere jurister som skal mene noe.

VANT OG TAPTE: Eli Gunhild By og Gunnar Larsen.
Gunnar Larsen
VIKTIG: Legeforeningen jubler over seier i Arbeidsretten etter fjorårets legestreik. – Dette er viktig for alle fagforeninger, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.

Arbeidsliv

– Vi ønsker forsvarlige arbeidstidsordninger ved sykehusene. Vi er glade for at vi har fått en dom som viser at fagforeningene har en sentral rolle i å vurdere det, sier president i Legeforeningen Marit Hermansen til Klassekampen.

Mandag vant legene en viktig prinsipiell sak i Arbeidsretten. Dommen fra retten fastslår at legene ikke kan pålegges unntak fra arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven gjennom tvungen lønnsnemnd.

Det kan snu opp ned på utfallet av den rekordlange legestreiken i 2016.

– Denne kjennelsen er viktig ikke bare for våre medlemmer, men også arbeidstakere og fagforeninger generelt, sier Hermansen.

Fakta:

Sykehusstreiken:

• 7. september 2016 gikk Akademikerne Helse til streik. Totalt ble 628 sykehusansatte ved 13 sykehus tatt ut i streik.

• Kjernespørsmålet i konflikten var uenighet om reguleringen av arbeidstidsordningene for legene.

• 11. oktober grep arbeids­minister Anniken Hauglie (H) inn med tvungen lønnsnemnd.

• Rikslønnsnemnda behandlet saken i februar i år og gikk mot Legeforeningens krav.

• Akademikerne Helse reiste deretter sak for Arbeidsretten, for å få kjent Rikslønns­nemndas avgjørelse ugyldig.

Uforsvarlige ordninger

Kjernen i konflikten er hvordan legenes arbeidstidsordninger skal styres. Arbeidsmiljøloven har strenge regler for både daglig og ukentlig arbeidstid, for å hindre helseskadelig arbeidstid. Men loven åpner for unntak: Fagforeninger med mer enn 10.000 medlemmer kan avtale ordninger som bryter med de generelle prinsippene.

Det har legene hatt i sine tariffavtaler i en årrekke. Mens loven sier at man ikke kan jobbe mer enn ni timer daglig, og ikke mer enn 40 timer i uka i snitt, åpner legenes tariffavtale for inntil 19 timers vaktdøgn, og arbeids­uker på 60 timer. Det har legene godtatt i bytte mot å ha hånda på rattet i hvordan vaktplanene organiseres.

De siste årene har Legeforeningen kritisert arbeidsgiverne i helseforetakene for å ta seg til rette i organiseringen av arbeidstida. Derfor krevde de en presisering av arbeidstidsordningene inn i tariffavtalen. Det sa arbeidsgiverne, organisert i Spekter, nei til. Dermed var streiken et faktum.

– Arbeidsmiljøloven er ment å verne arbeidstakerne. Når det skal gis så vide unntak, må det være fagforeningene som gjør det. Det skal gjøres vurderinger om det er forsvarlig, om planleggingen er forsvarlig og så videre. Det kan ikke arbeidsgiver ha ensidig styring over, sier Hermansen.

Strid om lønnsnemnd

Selv om Akademikerne Helse (der Legeforeningen er med) la opp streiken for å i minst mulig grad gå ut over akutte helsefunksjoner, kom regjeringen etter en måneds streik til at liv og helse sto i fare, og grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Dermed var det Rikslønnsnemnda som skulle avgjøre hvordan tariffavtalen til legene skulle være. De valgte å videreføre den forrige avtalen, uten Legeforeningens presisering. I praksis betyr det at legene ble pålagt en tariffavtale som bryter med Arbeidsmiljøloven.

Det mente legene Rikslønnsnemnda ikke hadde mandat til å gjøre, og gikk til Arbeidsretten. Der vant de fram. Fire av sju dommere støttet dem.

Viser til organisasjonsrett

I dommen viser flertallet i retten til at unntakene fra arbeidsmiljøloven kun kan gis av store fagforeninger, fordi de har «de nødvendige forutsetninger for å ivareta både vernemessige og sosiale hensyn ved avgjørelsen av om det skal avtales unntak fra lovens minimumsvern».

Flertallet mener Rikslønnsnemnda ikke kan overta den myndigheten, og kjente dermed hele kjennelsen ugyldig.

Konsekvensen på kort sikt er dermed at det er tariffavtalen som gjaldt fra 2014 som gjelder, fram til Rikslønnsnemnda behandler saken på nytt. Med andre ord nettopp den avtalen Legeforeningen ønsket å endre.

– Det blir tema i nemnda. Det viktige er at vi har fått slått fast at vi ikke kan videreføre avtaler med unntak mot vår vilje, sier Hermansen.

Det er ikke avgjort når Rikslønnsnemnda skal ta saken til ny behandling.

paalh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.05