Klassekampen.no
Onsdag 8. november 2017
Identitetskrisen i Ap

arbeider­partiet

På valgnatten 11. september, uttalte Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiet hadde betalt med «[sin] egen identitet som et parti» hvis de ikke hadde tatt ansvar i viktige saker.

Er det ikke identiteten partiet har betalt med?

Det har kommet mange forklaringer på Aps svake valgresultat i år, som dårlig strategi og uklare meninger. Her har partiet sikkert mistet noen velgere. Men et så dypt fall som i år kan tyde på noe mer fundamentalt.

Partiet har slåss med ungdomspartiet i den grad at et medlem av AUFs sentralstyre uttalte under sommerleiren til Natur og Ungdom i år at de som vil stemme for et miljøparti bør stemme SV.

En mulig identitetskrise kan skyldes at partiet forlater arbeiderne og miljøet.

Partiprogrammet til Ap er fortsatt preget av en retorikk der staten spiller en like sterk rolle i næringsutviklingen som det private. I motsetning til dette, vektlegger Høyre «frihet» i markedet, preget av et større skifte til det private.

Mens Høyre gjør lite for å skjule intensjonene for å liberalisere markedet, kan det virke ut som om Ap sliter med å få retorikken til å stemme med tiltakene, og bruker «styringsmakten» til å styrke de mektige i markedet.

Spørsmålet om åpning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja representerer dette i høyeste grad. «Kompromissløsningen» til Ap er et kompromiss internt i partiet. Det «gamle» Ap prøver å forholde seg til sine grunnverdier og forsvare arbeiderklassen – her fiskere – som løfter fram de fornybare ressursene til lokalsamfunnet. Det «nye» Ap ønsker å fremme olje og gass som vil utnytte ressursene til lokalsamfunnet.

Når lokale meningsmålinger og en rekke foreninger viser stor motstand mot oljeboring i disse områdene og ser «kompromisset» til Ap som en trussel heller enn en løsning, blir det tydelig at Ap velger å representere de store maktaktørene. Mens Ap prøver å selge «kompromiss-løsningen», må de huske at å representere det store markedet ikke er det samme som å representere den norske arbeideren.

Det er ikke utenkelig at en del av dem som har vært trofaste til Ap føler at partiet allierer seg med de samme mektige aktørene som vil utnytte arbeiderne og mindre lokalmiljøer. Arbeiderpartiet må rette opp i sine handlinger, lytte til ungdomspartiet sitt og huske å ta vare på det de tradisjonelt sett har jobbet hardt for å representere: arbeiderklasse og de naturressursene som samfunnet bygger framtida på.

Kun da får de fortsette som venstresidas stemme. Ellers, risikerer de å gi denne retten til SV. Kanskje hadde ikke det vært så ille.

daniel.weiss@ntnu.no

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2017 kl. 09.31