Klassekampen.no
Tirsdag 7. november 2017
Mål og tillit er samme sak

målstyring

Artikkelen om New Public Management (NPM), målstyring og tillitsreform i Klassekampen lørdag 28. oktober var både underholdende og forstemmende. Underholdende fordi diskusjon om NPM og målstyring garantert får sinnene i kok, noe «Slaget på Møterom 103» levende beskriver. Forstemmende fordi artikkelen bommet på hva som står på spill med tillitsreformen. Dette er ingen «ubetydelig» reform, men en av forutsetningene for en bærekraftig offentlig velferdssektor med bred støtte i befolkningen, også de som har råd til private løsninger.

Problemet er at «målstyring» og «tillit» settes opp mot hverandre. Men mål og tillit er to sider av samme sak når det gjelder å bygge offentlige tjenester som er brukervennlige og god forvaltning av felles ressurser. Ansatte, ledere og politikere trenger noe som får dem til å se opp fra daglige gjøremål og jobbe sammen for et større hele.

Et håndterbart antall overordnede mål med bred politisk forankring, kombinert med tillit og handlerom blant ansatte, ledere og brukere til å arbeide sammen for å omsette nasjonale prioriteringer til lokale forutsetninger er et godt verktøy, og hovedprinsippene i Tillitsreformen.

Skottlands håndtering av ventelister i spesialisthelsetjenesten er et eksempel på Tillitsreformens muligheter. Lang ventetid på henvisninger inn i spesialisthelsetjenesten tvinger mange til å oppsøke private tjenester. Dette er en av den sittende norske regjerings unnskyldninger for å bringe velferdsprofitører inn i offentlig sektor.

Skottland nevnes ofte som et eksempel på at et bærekraftig helsevesen uten konkurranseutsetting og privatisering er fullt mulig. Det snakkes mindre om at systematisk og hard målstyring etter Tillitsreformens prinsipper er en del av oppskriften. Et nasjonalt program for samarbeid på alle plan innen primær- og sykehussektoren, og med kommunefinansiert omsorgsvesen for å nå målet om 18 ukers maksimum ventetid på alle sykehus, har bragt resultater.

Eksempelet Skottland viser også at «privat» og «effektivt» ikke er synonymer. Selv etter seks år med brutale nedskjæringer, leverer Skottlands helsevesen der England – som liksom Norge har gått veien om konkurranseutsetting og inntog av private tjenester – feiler.

Dette er ulikt detaljstyring av ansattes daglige gjøremål for å sikre at de til enhver tid oppfyller krav om «effektivitet» i enkelttjenester. Dette må endres: Strupetaket skaper stive ordninger og utbrente ansatte; det dreper kreativitet og stenger for samarbeid og problemløsning. Det betyr ikke at vi bør avskaffe overordnede mål som en ledesnor for individuell innsats.

Det betyr heller ikke at ledere kan lene seg tilbake og anta at alt går bra bare de har tillit til folk. Tvert imot blir lederes jobb mer utfordrende. Erfaringer fra Skottland og evaluering av Tillitsreformen i Danmark antyder at en av de vanskeligste oppgavene er å skape bredt engasjement rundt overordnede mål som fokus for lokal strategi. Hvis engasjement, motivasjon og ansvar uteblir, omskapes målene lett til instrumenter for sentral kontroll.

gurohuby@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 28. november 2017 kl. 10.19