Klassekampen.no
Mandag 6. november 2017
AKSJON: Aktivister river ned en symbolsk flaske med ugressmiddel fra selskapet Monsanto foran EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel 19. juli i år. FOTO: THIERRY CHARLIER, AFP/NTB SCANPIX
Det er glyfosat i jord, vann, matvarer og mennesker – nå vil EU-politikere ha det vekk:
Dragkamp om forbud
GIFTIG: I EU jobbes det for avvikling av det omstridte ugressmiddelet Roundup og lignende produkter i 2020. Studier avslører rester av middelet i nesten annenhver jordprøve i EU.

MILJØ

Det er nå duket for et dramatisk oppgjør om framtida for glyfosat, det aktive stoffet i verdens mest solgte ugressmiddel, Roundup, produsert av selskapet Monsanto.

I kjølvannet av nye forskningsresultater om funn av sprøytegiften i miljøet har Europa­parlamentets miljøutvalg lagt press på EUs ministerråd for å avvikle bruken av glyfosat. Den gjeldende tillatelsen utløper 15. desember i år.

Med 39 mot 9 stemmer forlangte utvalget nylig totalforbud mot glyfosat fra 15. desember 2020, altså en avviklingsperiode på tre år.

Fakta:

Glyfosat:

• Glyfosat er virkestoffet i ugressmiddelet Roundup, et mye brukt ugressmiddel som produseres av det amerikanske selskapet Monsanto.

• Middelet er svært omstridt, og EU-parlamentet vedtok nylig en resolusjon som oppfordret til gradvis utfasing og til slutt totalforbud i hele EU innen 15. desember 2022.

• EU-kommisjonen har også fått overlevert mer enn en million underskrifter med krav om forbud mot glyfosat.

• Det er EUs medlemsland som tar den endelige beslutningen. De holdt et møte for å diskutere saken forrige uke, men kom ikke til enighet.Kilde: NTB

Frykter krefteffekt

I oktober møttes EUs medlemsland for å vurdere en fornyelse av godkjenningen for glyfosat fram til 2027, uten å bli enige. EU-kommisjonen har nå foreslått å fornye godkjenningen glyfosat med fem år i stedet for ti, og en avstemning om kompromissforslaget er planlagt 9. november.

Verdens helseorganisasjons byrå for kreftforskning, IARC, har erklært at glyfosat «sannsynligvis er kreftframkallende», men EUs enheter for matvaresikkerhet og kjemikalier er uenige. Kommisjonen støtter seg til vurderingene som renvasker sprøytemiddelet.

Roundup og andre glyfosatbaserte midler brukes mot ugress og for å få matplanter til å visne for å sikre ensartet modning.

Monsanto har utviklet en rekke genspleisede varianter av soyabønner, raps, mais og bomull som tåler Roundup. Det er med på å forklare at forbruket av glyfosat i verden er femtendoblet på 20 år – for EU finnes det ingen offentlig statistikk for forbruket.

Glyfosat overalt

En rekke studier har tidligere påvist rester av glyfosat i urinen til flere befolkningsgrupper, og stoffet er funnet i små konsentrasjoner i en rekke matvarer. En studie foretatt for Monsanto i 2012 fant glyfosat i en tredel av alle prøver av overflatevann samt nedbrytingsproduktet Ampa i over halvparten av prøvene fra en rekke europeiske land.

I 23 prosent av prøvene var konsentrasjonen over grensa for drikkevann, mens Ampa-konsentrasjonen var over grensa i 46 prosent.

Nå har en internasjonale forskere under ledelse av Violette Geissen ved Wageningen universitet i Nederland undersøkt jordprøver fra landbruksområder i elleve EU-land og funnet glyfosat eller Ampa i 45 prosent av prøvene.

«Glyfosat og Ampa er veldig motstandsdyktig når det først har bundet seg til jordpartikler», sier Geissen i en artikkel på hjemmesida til det nederlandske universitetet.

«Det øker risikoen for forurensning av miljøet gjennom faktorer som vinderosjon eller utvasking fra forurenset jord. Hvis glyfosat brukes i områder med sterk vinderosjon, kan mennesker bli direkte utsatt for stoffet. Ettersom glyfosat binder seg til små partikler, kan det lett pustes inn av mennesker eller dyr.»

Det finnes i dag ikke offisielle grenseverdier for innholdet av disse stoffene i jord, påpeker forskerne.

«Tatt i betraktning de høye nivåene for spor av glyfosat som vi har funnet over hele Europa, vil det ikke være klokt å forlenge godkjenningen», mener Geissen.

Vanskelig å skaffe flertall

For å få igjennom godkjenningen må EU-kommisjonen oppnå et kvalifisert flertall i den såkalt stående komiteen for planter, dyr, matvarer og dyrefôr. Et kvalifisert flertall må representere 55 prosent av EU-landene og 65 prosent av befolkningen i EU.

Ifølge Greenpeace, som har ført intens kampanje mot ugressmiddelet, hadde 13 EU-land signalisert vilje til å stemme for kommisjonens forslag på komiteens forrige møte. Det gjelder blant annet Danmark, Sverige, Storbritannia, Nederland, Belgia og Polen. Frankrike og Italia hadde markert at de vil stemme mot, og Luxembourg og Østerrike er skeptiske.

Antagelig blir Tyskland utslagsgivende.

Angela Merkels kristeligdemokratiske CDU er for, mens sosialdemokratiske SPD, som fortsatt er en del av regjeringskoalisjonen, er imot. De grønne, som kan bli en del av en ny trepartikoalisjon under Merkel, er også motstandere.

Ifølge den tyske avisa Tages­spiegel har landbruksminister Christian Schmidt nå samtaler med både SPD og De grønne om et mulig kompromiss, som vil gi glyfosat en avviklingsperiode på to–tre år.

Både europeiske landbruksorganisasjoner og -industri presser hardt på for å få sprøytemidlet godkjent i ti år til. For eksempel har de britiske bøndenes organisasjon, National Farmers Union (NFU), nylig avholdt en middag i Brussel for medlemmer av Europaparlamentet for å forklare hvor viktig sprøytemiddelet er for næringslivet.

Ifølge NFU vil et forbud bety nedgang i bestanden av viper og lerker, 49 prosent større behov for manuelt arbeid og utslipp av tolv millioner tonn mer CO2.

«Glyfosat er helt uunnværlig for et produktivt, bærekraftig landbruk», sa NFUs visepresident Guy Smith til EU-parlamentarikerne.

Som et svar har den grønne gruppen i parlamentet og Pesticide Action Network offentliggjort en felles rapport som beskriver hvordan landbruket kan klare seg uten glyfosatmidler, noe økologiske bønder allerede gjør.

«Vi har allerede de nødvendige verktøyene til å etablere et landbruk uten skadelige sprøytemidler», heter det i rapporten. Ifølge EU-mediet Euractiv truer landbruksorganisasjoner i blant annet Frankrike og Romania med søksmål hvis de må klare seg uten sprøytemiddelet.

utenriks@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 28. november 2017 kl. 10.00