Klassekampen.no
Lørdag 4. november 2017
8Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Flyktninger vil bidra, men jobbene de kan ta finnes ikke.
Finnes det ting vi kan gjøre for å få flere flyktninger i arbeid?

– Kunne du ikke et eneste ord på et annet språk enn arabisk da du kom hit?

Hun nikket forsiktig.

La oss kalle henne Rima. Hun var flyktning fra Syria og hadde bodd i Norge i fire år. For noen uker siden møtte jeg henne via felles bekjente. Vi kunne snakke norsk sammen, men det gikk langsomt. Hun fortalte at hun bare hadde grunnskole fra Syria. Før krigen starten hadde hun jobbet i en butikk. Nå syntes hun det var vanskelig å ikke være i arbeid.

– Jeg prøver å lære norsk. Jeg vil jobbe. Jeg vil jo bidra, sa hun.

Jeg kunne se på henne at hun var nervøs, at hun ønsket å gjøre godt inntrykk, hun ville vise at hun var motivert for å gjøre en innsats.

Jeg sa ikke noe. Men i mitt stille sinn tenkte jeg at det nok kom til å bli vanskelig.

Som en som har forsket på innvandring og integrering i flere år, kjenner jeg godt til statistikken. Mange av flyktningene som kommer hit sliter med å komme i arbeid. Det kan være vanskelig for dem selv, og det utgjør kostnader for fellesskapet.

De siste ukene har debatten om dette igjen blusset opp. Erling Holmøy, SSB-forskeren som har laget flere «innvandringsregnskap», har blitt flyttet bort fra forskningsavdelingen til SSB i en intern rokering. Samtidig har den siste rapporten til Holmøy nettopp blitt publisert. Grovt oppsummert hevder den at innvandringen til Norge har betydelige kostnader, men at kostnadene er fullt innenfor hva det norske samfunnet kan bære.

Responsen fra en del politikere og kommentatorer har etter hvert blitt forutsigbar: Vi må «gjøre mer» for å få flyktninger i arbeid. Ja, vi skal ta imot flyktninger, sies det, men vi må sikre at de som kommer, finner noe å gjøre her. Som oftest blir det foreslått å gjøre mindre endringer i dagens system, ut fra en tanke om at folk kan komme i jobb med de rette insentivene. Andre skatteregler, andre bidragsregler, strengere regelverk … kanskje vil det hjelpe flyktningene å «komme opp om morran» og komme i jobb.

Men er det realistisk å tro at veldig mange flere flyktninger enn i dag skal klare å komme i jobb? Når jeg møter folk som Rima, får statistikken et ansikt. Da blir jeg minnet om hvor store utfordringene faktisk er når personer som henne skal prøve å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.

I Norge har det blitt færre og færre jobber som ikke krever kvalifikasjoner eller kompetanse. Hvis man ikke har papirer på at man kan noe, er det vanskelig å bli innkalt til intervjuer. De enkle og manuelle jobbene som fortsatt finnes blir ofte besatt av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, som gjerne blir innleid via bemanningsbyråer for kortsiktige oppdrag. Selv for dem som er født og oppvokst her kan dette være vanskelig, hvis man er blant dem som ikke har formell kompetanse.

Og hva da med Rima? Som så vidt kan snakke norsk, som bare har grunnskole, som ikke har noen relevant arbeidserfaring? Jeg så på henne at hun så sterkt ønsket å bidra med noe. Men jeg hadde vanskelig for å se for meg at hun ville klare å finne en jobb med det første.

Det primære tiltaket Norge har benyttet for å få flyktninger i arbeid, er introduksjonsprogrammet, som er drevet av kommunene og går over to år. Introduksjonsprogrammet inneholder både norskopplæring og orientering om det norske samfunnet.

Denne uka lanserte kolleger av meg ved Fafo en grundig evaluering av hvordan introduksjonsprogrammet fungerer. Deres konklusjon er at introduksjonsprogrammet mest sannsynlig gjør at flere flyktninger kommer i jobb, selv om det er vanskelig å måle hvilke effekter slike tiltak har. Likevel konkluderer de med at effektene i beste fall er moderate, og at det også etter endt introduksjonsprogram er mange flyktninger som er svært langt fra å komme i arbeid. Årsaken er egentlig ganske enkel: Det norske arbeidsmarkedet etterspør formelle kvalifikasjoner. Mange flyktninger er ikke i nærheten av å ha disse kvalifikasjonene. Dermed kommer de ikke i jobb.

Hva kan man gjøre med dette? Fafo-forskerne spør om tiden er inne for «et nytt veiskille i integreringspolitikken», med etablering av fagopplæring tilpasset nyankomne innvandrere. Selv tror jeg det er slike diskusjoner vi må ta i tiden som kommer. Hvis vi mener alvor med at vi ønsker å få flere flyktninger i jobb, er det lite sannsynlig at det vil hjelpe noe særlig å flikke på dagens system. Den store utfordringen er og blir strukturell. Det norske arbeidsmarkedet tilbyr ikke den type jobber som flyktninger er i stand til å utføre ut fra de kvalifikasjonene de har.

Da har man egentlig bare to valg. Enten kan man forsøke å endre på hvilke jobber som finnes, for eksempel ved å tilby folk statlige langtidsjobber med enkle og manuelle oppgaver. Eller så kan man satse kraftig på å heve kompetansen til de som kommer hit. Hvis ikke er sjansen stor for at personer som Rima aldri vil komme seg i jobb.

olavelg@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 14.35