Klassekampen.no
Lørdag 4. november 2017
Bekymret for folkedomstol

Selv om ingen norske medier så langt under #metoo-kampanjen har navngitt overgrepsanklagede, gikk flere nettaviser torsdag kveld langt i å legge ut ledetråder for identifisering av en norsk kultur­profil som er under etter­forskning for flere voldtekter.

Da VG først publiserte saken torsdag kveld, ble mannen omtalt som en Oslo-mann i 40-årene som har hatt lederstillinger i ulike deler av medie- og kulturlivet.

Kort tid etter kom Dagbladet med en utfyllende sak, der de la til mer informasjon om mannens virkeområder, og i tillegg publiserte et sladdet bilde av den siktede. Da mannens tidligere arbeidsgiver litt lenger ut på kvelden publiserte en nyhetssak der det ble avslørt at han var tidligere ansatt hos dem, lå det så mange ledetråder ute at det i praksis vil være mulig for mange å gjette seg fram til hvem det gjelder.

Fakta:

Dette sier Vær varsom-plakaten:

• «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørs­målet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»

• «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning […].»

Må vise varsomhet

En slik anonymisering som tar gåter og ledetråder i bruk, og der de ulike nettavisene stadig utfyller hverandre, er problematisk, mener medie­forsker Gunnar Bodahl-Johansen.

– Det står klart og tydelig i Vær varsom-plakaten at man skal være restriktiv med å identifisere mennesker som beskyldes for noe klanderverdig, uansett hva saken måtte dreie seg om. Det står også at man skal unngå forhåndsdømming, og at man skal være varsom med å bruke navn og bilde, men også andre identifikasjonstegn, som er tilfelle i denne saken.

En kjerne i presseetikken er nettopp å unngå at mediene skal få en rolle som folkedomstol, påpeker medieforskeren.

– Den presseetiske standarden vi prøver å opprettholde, må skilles fra den forargelsen vi alle opplever i sånne situasjoner som dette.

Diskusjonene om etikken rundt identifisering går langt tilbake i presseetikken, påpeker Bodahl-Johansen, enten det har vært snakk om narkotikasaker, promilledommer eller incest og overgrep. I saker som har endt på Pressens faglige utvalgs bord, der Bodahl-Johansen selv har sittet, er den gjennomgående konklusjonen at pressen må vise varsomhet.

Det er viktig å tenke i lange linjer og ikke falle for kortsiktige fristelser i slike saker, sier han.

– Vi må huske eksemplene fra etterkrigstida og krigsoppgjøret, der pressen gikk langt i å henge ut tysker­tøsene, for eksempel. I dag er alle enige i at de ikke burde fått den behandlingen pressen ga dem. Det er derfor vi må huske at presseetikken skal løfte oss ut av en bestemt situasjon, at den skal minne oss om at vi må se lenger enn til akkurat denne konkrete saken.

VG ble kritisert

Da en forfatter og en redaktør ble tiltalt for voldtekt i fjor, fikk VG også kritikk for å legge ut ledetråder i sin omtale av de tiltalte. VG oppga flere opplysninger om de to som kunne føre leseren nærmere en mulig gjetning om hvem de to kunne være.

Saken endte likevel ikke i PFU.

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 14.46