Det er underlige tider: Jeg føler meg som en truet dyreart, sa Daniel Mendelsohn, en av de mest innflytelsesrike kritikerne i USA, og antakelig en av verdens høyest gasjerte kritikere. Han skriver for The New York Review of Books og The New Yorker, og har rundt et tiår bak seg som kritiker for The New York Times. Forrige uke gjestet han Norge, og snakket på et lukket seminar for Bokmagasinets kritikere. Det er sosiokulturelle årsaker til at kritikken står under press, pekte Mendelsohn på. Økonomien i mediemarkedet og framveksten av bruker-anmeldelser på nettet, koblet til en atmosfære av mistenkeliggjøring mot eliter, skaper en slags populistisk motstand mot kritikerne, som blir «smaksdommere». Hva gjør man i en sånn situasjon? Mendelsohn væpner seg til tennene med det beste faget kan by på: Første bud er at du må rettferdiggjøre hvorfor din mening teller, hvorfor nettopp du får skrive anmeldelser. Du må vite mer enn leseren, og du må ha meninger som betyr noe for leseren: Det er mindre viktig å ha rett, sa Mendelsohn, enn å være interessant.