Klassekampen.no
Torsdag 2. november 2017
Knask eller knep?

Når noen sier «halloween» er unorsk, jeg liker ikke at vi tar etter flere og flere amerikanske tradisjoner som denne, Valentindagen, Black Friday og så videre, er jeg enig. Men når det først er innført i barnehager og over alt, hva gjør man da? Jeg har prøvd å se det fra barns synsvinkel – og de fleste liker å kle seg ut, skremme på lek og å spise godteri. Dessuten er det de voksne som har innført dette, så da bør man ikke møte barn med surhet eller forklare et eventuelt nei.

Men det er ikke sjarmerende å få en kurv opp i fjeset, omtrent som et krav. At setningen «knask eller knep» hører med, er ingen unnskyldning med henhold til kravmentaliteten. Det har kommet en slags plikt til å følge skikken. Og det er ikke «søtt», for å ta et lite ordspill her.

Jeg vil også nevne presset foreldrene utsettes for når det gjelder utkledning, enda en ting å kjøpe, enda en ting å huske. Dessuten øker det på med festarrangement, som når det er privat, ikke inkluderer alle. Det blir et nytt element som skiller.

Tør jeg sammenlikne med en annen mentalitet, en mye enklere, nemlig julebukk slik det foregikk før? Utkledningen var at man tok det man hadde. Selve hensikten og mora var å banke på til noen man kjente og være så godt sminket eller maskert at de ikke skjønte hvem man var. Når døra ble åpnet, skulle man synge og etterpå snakke litt med fordreid stemme før man avslørte hvem man var. Ofte lot nok de besøkte som om de ikke alt hadde klart å gjette det. Som takk for underholdningen, fikk man kanskje ei pepperkake eller noe annet av julerestene; man kjøpte ikke inn et lager av godterier for dette.

Det var altså ikke om å gjøre å gå med ei bøtte og samle inn omtrent som en godis-skattefut. Og et tankekors til – det var i ei tid hvor barn fikk mye mindre søtsaker.

«Dagen derpå» leser jeg nå om at knep har utartet til å kaste egg på biler, vinduer og vegger. Politiet fikk flere henvendelser enn de kunne håndtere. De sier boten for dem som blir tatt, er på 6000 kroner. Hvis dette er en ny skikk under utvikling, kan det gå sport i det for større barn, å gjøre hærverk – også for spenningens skyld, å se om de blir tatt. Etableres noe som skikk, vil flere følge etter, og det vil brukes som unnskyldning og ansvarsfraskrivelse. Dette er opplagt en ikke-sjarmerende skikk. Rettere sagt en uskikk.

emvo@olsson.priv.no

Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2017 kl. 16.27