Klassekampen.no
Fredag 27. oktober 2017
Latin
Kunsten å elske latin
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Latinekspert Thea Selliaas Thorsen vil løse opp i fagets ­rådende forestillinger om kjønn. Og hun er ikke redd for å gå i rette med de største autoritetene.

Mens Thea Selliaas Thorsen står og peker opp mot de trange vinduene i Nidarosdomens Kvinnekapell, som er fra 1160 og huset landets aller første forelesningssal, passerer tilfeldigvis et brudepar. Thorsen er ekspert på 2000 år gammel kjærlighetspoesi og en internasjonalt ledende latinekspert. Hun har fått kunnskapsministeren til å endre sin politikk fra en dag til den neste, slik at antallet studenter på latin ble femdoblet.

– Her i Trondheim var det undervisning nesten tjue år før de kom i gang i Oxford, sier Thorsen stolt, og gir bruden komplimenter for kjolen.

Fakta:

Thea Selliaas Thorsen

Alder: 43.

Yrke: Førsteamanuensis i klassiske fag.

Sivilstand: Gift med Martin Wåhlberg (37), mor til Johannes (10) og Sondre (6).

Hvor er du i livet: Midt i, og satser på å holde koken en god stund til. Jeg har ikke akkurat kastet bort tida.

På sparket

Hva slags musikk hører du på?

– Akkurat nå: Georg Friedrich Händels (1685–1759) «Il Trionfo del Tempo e del Disinganno», og orgelkonserter. Før det hadde jeg en periode med den franske komponisten Jean-Philippe Rameaus (1683–1764) «Les Boréades». Jeg kan også anbefale den italienske barokk-komponisten Benedetto Marcello (1686–1739).

Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Ragnhild Jølsens debutroman «Ve’s mor» fra 1903. Jeg leste den da jeg var 14 år, og det er fortsatt den sterkeste leseropplevelsen jeg har hatt. Den er språklig bergtakende, og historien er svimlende.

Hva er din favorittfilm?

– Ridley Scotts episke «Gladiator» (2000) er den perfekte film, om en mann alene mot alle. Den handler om Maximus, som er general i den romerske hæren under Marcus Aurelius. Og serien Spartacus (2010–2013), som tar utgangspunkt i det tredje slaveopprøret, men sett fra slavene. Den gir et nytt blikk på den romerske kulturen, er dramatisk og tankevekkende.

Snuoperasjonen

Historien er som følger: Da Torbjørn Røe Isaksen i 2013 tiltrådte som kunnskapsminister, ble han spurt om hva han skulle ønske han hadde lært mer om på skolen. Svaret var latin, og Thorsen, førsteamanuensis ved NTNU og ekspert på antikk litteratur og kultur, grep sjansen. Gjennom Klassekampen utfordret hun ham på å gi videregåendeelevene tilleggspoeng for å velge latin. Resultatet var en boom. Nå er det tretti latin-studenter ved NTNU i Trondheim, seks av dem på masternivå, på et fag som tidligere sleit med å begrunne sin eksistens.

– Det er helt vilt, sier Thorsen, som er glad for at den lange svertekampanjen mot latin endelig er over. Norske tenåringer belemres ikke lenger med Alexander Kiellands roman «Gift» fra 1883, hvor lille Marius blir fysisk avstraffet og dør av latinpugg. De er tvert om fascinert av trylleformularer som «crucio», «expelliarmus» og «finite incantatum».

– Dagens studenter har møtt latin i Harry Potter og dataspill, og ser språket som noe gåtefullt og fantastisk, en nøkkel til å åpne opp vår verden, sier Thorsen.

Latin love

Hun har tross relativt ung alder rukket å utgi to bøker på Cambridge University Press. Hun er også en av svært få kvinner som har vært redaktør for en utgave av den prestisjetunge «The Cambridge Companion», med den besnærende tittelen «Latin Love Elegy».

– Jeg har kommet langt akademisk, og jeg samarbeider med dem som er ledende på feltet. Det er kjempegøy og altomfattende, men det har sin pris. Jeg holder på med et fag hvor ingenting kommer gratis, sier Thorsen.

De siste ti årene har hun forfattet bøker, undervist, reist, med to små barn og en mann som er like akademisk travel.

Nietzsches brev

Hun er oppvokst i Tomter i Østfold og sier selv hun var «veldig vanlig», bortsett fra et par ting. Med militant ateistiske foreldre ble hun tatt ut av kristendommen for å ha faget «livssynskunnskap». Både med­eleven Guy, som spilte Bach på orgel, og læreren Terese Holter, som var utdannet steinerpedagog, skulle vise seg å bli viktige for livet hennes. Fra Guy fikk hun kjærligheten til barokkmusikk, og gjennom det latin.

– Det var så mange tekster på latin, og skal man først lære seg latin, skjønner man at det er umulig uten gresk, og så får man sine favoritter, sier Thorsen.

Fra steinerpedagogen fikk hun kjærligheten til idéhistorie og et dytt i ryggen til å følge egne, og muligens en tanke nerdete, interesser.

– Jeg bestilte hele Nietzsches korrespondanse til Tomter skole­bibliotek. Det er det sikkert ikke alle barn som gjør, sier Thorsen.

Heltinnenes versjon

En viktig brikke falt på plass da hun som student oppdaget den romerske dikteren Publius Ovidius Naso, også kalt Ovid. I år markeres 2000-årsjubileet for hans død, en forfatter som blant annet er kjent for «Metamor­fosene» og «Kunsten å elske».

Det som skulle fascinere Thorsen først var imidlertid heltinnediktene. Helt utenfor pensumlista oppdaget hun Ovids debut og var helt bergtatt. I de såkalte «Heltinnebrevene» tar Ovid heltinnenes ståsted. Gjennom 15 dikt fortelles historien sett fra kvinnene i gresk og romersk mytologi. I brevs form skriver de til sine menn og elskere. Med dette grepet blir de egne aktører, og hele litteraturhistorien vendes om.

– Jeg synes det var så kult! Jeg følte meg helt snytt, at jeg ikke hadde hørt om dette før, sier Thorsen, som siden har gjort internasjonalt anerkjent forskning på feltet.

Gjennom 200 år har man diskutert om flere av heltinnediktene er ekte, kanskje fordi Ovid inntar et kvinnelig perspektiv. Fagets autoriteter har sagt nei, men i doktorgraden undersøkte Thorsen dette nærmere. Deretter skrev hun en bok der hun direkte motsier Harvard-forsker Richard Tarrant, en av de største autoritetene i latinfaget. Boka kom i 2014, og siden har hun blitt holdt fram som modig, en som turte si imot mannlige, langt eldre kollegaer i et mannsdominert fag.

– Man gjør ikke sånn uten videre, å kritisere ham, sier Thorsen.

Først for noen uker siden møtte hun Tarrant ansikt til ansikt, på et seminar i Spania.

– Jeg grudde meg noe helt komisk, for det ble jo veldig hyggelig – og interessant! sier Thorsen.

Først på seminarets aller siste dag kom de i snakk.

– Han sa at «det var veldig ubehagelig å lese kritikken din, men du kunne ikke ha gjort det på en høfligere måte», sier Thorsen, som senket skuldrene.

Tarrant hadde endret oppfatning på en rekke punkt, men ikke på det mest sentrale. Thorsen trekker på skuldrene.

– Ovid nevner jo diktene i seinere verk, hvorfor skulle han ikke skrevet dem?

Mannsdominerte fag

Selv har hun en forklaring. Mange av de humanistiske fagene ble grunnlagt på 1800-tallet, og preget av Victoriatida.

– Før dette støter jeg stadig vekk på kvinner med intellektuell anerkjennelse; det var klasse i større grad enn kjønn som avgjorde om du kunne få utdannelse. Med Victoriatida kom en ny og litt aparte kjønnsfiksering som nedfeller seg i grunntekstene til den moderne viten­skapen, sier Thorsen.

I sine prosjekter søker hun å løse litt opp i sementerte forestillinger. Snart kommer hun med bok på Oxford University Press, om mottakelsen av den kvinnelige dikteren Sapfo i Roma. Flere av de mannlige romerske forfatterne brukte henne som forbilde.

– Du kan godt si at dette er en feministisk nylesning. Evidensen tilsier at Sapfo sto mye høyere enn det forskningslitteraturen hittil har evnet å peke på, sier Thorsen, som mener det kan være ideologiske briller som har hindret eldre kollegaer i se at Sapfo den gang nærmest kunne måle seg med Homer.

Glinsende overflater

Thorsen er helt åpen for at vi andre begynner å flakke med blikket når noen snakker om poesi som er mer enn 2000 år gammel. Samtidig trekker hun fram det glamorøse ved tekstene. Glatte, glisende overflater, forførende dyp, drama, drap, seksualitet og kjærlighet. Og hele veien ser hun hvordan disse figurene griper inn i vår egen samtid og språk.

Hun forteller om keiser Augustus’ strenge regime, som innskrenket menneskenes intimsfære og mente sex var noe man hadde for å få ektefødte barn. Og poetenes opprør, ved å hevde kjærlighet for kjærlig­hetens skyld, det være seg mellom menn og menn eller menn og kvinner. Hun hopper til dagens politiske mørketid og Trumps enkle lovnader om å «Make America great again».

– Det er besnærende å gjøre ting enkelt når de i virkeligheten er komplekse. Ovids verden konkurrerte med den forenklede verden til Augustus – og det blir aldri uaktuelt, sier Thorsen, som prøver å dele så godt hun kan. Det var derfor hun ble interessert i oversetting.

– Norge er i en særstilling. Kollegaer internasjonalt blir helt sjokkert når jeg forteller at ikke Ovid har vært oversatt til norsk før nå, sier Thorsen.

Hun har oversatt og utgitt både «Heltinnebrevene», «Kunsten å elske» og flere andre verk av Ovid. Siden 2014 har hun ledet Gyldendals serie Kanon, som har som mål å gjøre hele arven fra antikken tilgjengelig på norsk.

Det var som et lyn

I hennes eget liv slo kjærligheten ned som et lyn. Hun var i Paris for å lære seg fransk og bodde på Norges hus. Det var hetebølge, gresset var brunt, og Thorsen glemte stadig nøkler. En dag hun sto der og lurte på hva hun skulle foreta seg, ble døra galant svingt opp. Der sto han, med cellokassen sin.

– Jeg var 29, han var 23. Jeg tenkte «La ham i det minste være 26», men det viste seg å ikke være noe problem, sier Thorsen.

Siden har det vært de to. For åtte år siden giftet de seg hos byfogden, kjapt og i bunad. Johannes (10) var brudesvenn og bildene ble tatt utenfor Nidarosdomen. Uten familie i mils omkrets har det enkelte ganger vært så vidt hverdagen har gått opp, ifølge Thorsen.

– Vi får ha festen til gode, smiler hun.

Passelig dose glamour

Her er mye jobbing, men ikke uten et visst element av glamour og medie­oppmerksomhet. Det går liksom ikke ubemerket hen når man får sju millioner kroner for å forske på homoerotiske dikt i antikken, når man havner på «Skavlan» for å snakke om kunsten å elske, eller når man blir plukket ut til NTNUs stjerneprogram for unge forskere.

– Akademia er på mange måter et grusomt sted å befinne seg i. Mye er basert på konkurranse og prestasjon, og det er ikke alltid raushet man blir møtt med. Jeg har også fått noen nesestyvere, men greid å ta det videre og kommet i mål.

fridag@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. desember 2017 kl. 11.14