Klassekampen.no
Torsdag 26. oktober 2017
Blir insektene borte, er det dårlig nytt for bonden og bærplukkeren. Det haster å finne ut hva som skjer.
Hvorfor forsvinner insektene?
Den plutselige interessen for bier er ikke svermeri. Men forskningen må bli mer presis for å gi gode svar.

miljø

I forrige uke kom en rapport, publisert i Plos One, om massedød blant insekter i Tyskland: Over en periode på 27 år var tre fjerdedeler blitt borte. Anslaget stammet fra data innsamlet av amatør-entomologer – men på en standardisert måte – fra oppsamlingsstasjoner i naturreservater siden 1989. Insektene ble fanget i spesielle feller i 63 ulike vernede reservater. Og i løpet av de 27 årene innsamlingen foregikk, falt den samlede vekten med 76 prosent. Nedgangen var størst om sommeren, med 82 prosent.

Fakta:

Fakta:

• Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta.

• Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta.

• Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta.

• Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta. Her kommer det fakta.

Lite insekter, lite bær

Rapporten vakte naturlig nok oppsikt. En så stor massedød på så kort tid er bekymringsverdig. Ikke bare som indikator på at noe galt er på ferde i naturen, men fordi insekter er viktige både for naturlige økosystemer og for landbruket.

I naturen er insekter mat for mange slags dyr, ikke minst fugler, men også fisk og krypdyr. De spiller også en viktig rolle ved at de bestøver blomster. Dette gjelder ikke bare bier og humler, men også fluer, møll og andre. Som mange av oss har merket i insektfattige somre (som på Sør-Vestlandet i år), blir det da også lite med bær og andre vekster vi gjerne skulle sett mer av. Mange insekter gjør også en viktig jobb som renovatører – ved å resirkulere dødt avfall.

Også landbruket trenger insektene. Fruktbønder holder ofte bier selv for å sørge for bestøving, og både de og blomsterdyrkere vil lide dersom det ikke lenger finnes insekter som kan besørge denne tjenesten. Vi vet også at mange insekter er viktig for jordsmonnet.

Har pesticidene skylda?

Den nye rapporten kommer i kjølvannet av flere år med melding om problemer for bestandene av visse typer insekter, som sommerfugler, bier og humler. En rapport fra European Environmental Agency slo i 2013 fast at mange sommerfuglarter, spesielt de som levde i gressmarker, var blitt halvert siden 1990. Og bienes skjebne er godt kjent: Her har det ikke bare vært nedgang i bestandene, men sammenbrudd i mange bikolonier (såkalt Colony Collapse Disorder).

Siden mange mener det er godt gjort at bruken av pesticider i landbruket er en viktig årsak til at biene har blitt færre og bisamfunn har kollapset, er det naturlig at mange retter mistanken mot pesticidene også når det gjelder den generelle insektsdøden. I en artikkel i Science i september slår professor Ian Boyd, miljørådgiver for den britiske regjeringen, fast at pesticidfabrikantenes tester – som skal vise at sprøytemidlene ikke er farlige, ikke holder mål – fordi de ikke viser hvordan disse stoffene virker ute i naturen.

Men den tyske insektsrapporten gir ikke noe svar på hva årsaken var. Undersøkelsen var ikke utviklet for dette. Noe som kan tale imot at insektmidler ligger bak, er at prøvene er tatt i vernede naturområder. På den annen side er alle disse områdene omgitt av jordbruksarealer (og selv de ellers så økologiske tyskerne bruker pesticider i stort monn).

Både forskerne bak rapporten og andre forskere bedriver derfor kvalifiserte gjetninger om årsaken – og da er det bruken av insektmidler som gjerne dominerer. Det som støtter en slik antakelse, er blant annet forskningen på bier.

Flere forklaringer

Men det kan også være andre grunner: Det kan være at insektene ikke finner mat når de flyr utenfor de relativt små naturreservatene, fordi det moderne landbruket ikke byr på så mange blomster, sier professor Dave Goulson fra Sussex University i Storbritannia, som var med på studien.

Det er også naturlig å spørre om klimaendringene har hatt noe å si. Nå sier rapporten riktignok at de ikke har funnet noe som tyder på dette – men da er det nok mer langsiktige gjennomsnittstrender de tenker på. Forskerne skriver nemlig samtidig at de ikke har tatt med betydningen av mer kortvarige episoder, som tørkeperioder. Dette vet vi kan påvirke utklekkingen av insekter. Noe som taler for denne teorien, er at nedgangen er spesielt stor om sommeren.

Et skiftende klima

Akkurat dette momentet – at effektene av klimaendringene ikke først og fremst vil komme av de gjennomsnittlige trendene – blir ofte for lite vektlagt. Er det noe vi har sett de siste årene, er det hvordan klimaet, i hvert fall i nord, er blitt mer skiftende og med mer ekstreme utslag i alle retninger. Dette har jeg skrevet om tidligere her på Viten-sidene.

Klimaforskere forklarer dette med at den polare jetstrømmen har endret karakter. Det er en bevegelse oppe i atmosfæren (som kommer av jordas rotasjon) som har stor innflytelse på vær og klima. De siste årene har denne jetstrømmen – antakelig på grunn av det er blitt mindre havis i Arktis – beveget seg i et bølgemønster med større amplituder (utslag), slik at det varme været noen steder har gått lenger nord, og det kalde været noen steder lenger mot sør. Når bølgemønsteret forflytter seg, kan man derfor gå fra en måned med varmerekorder til en måned med kulderekorder.

Det haster

De siste årene har vi sett utslagene av dette både i nord og sør: I Sør-Europa har man opplevd varmerekorder, med lange perioder med tørke, som blant annet har forårsaket en mengde skogbranner i land som Portugal. Og altså færre insekter enn tidligere. I nord, for eksempel på Vestlandet, har vi derimot hatt somre som i år: uvanlig våte og kalde. Dette har ikke bare skapt problemer for bøndene, men har også gitt dårlige forhold for skogsbær.

Mye av dette er såkalte anekdotiske bevis – også meldingene om at det nå er blitt færre insekter på bilrutene – og det gjelder også antakelsene om at det er pesticidbruken som ligger bak.

Det som mangler, er for eksempel studier av hvordan det har gått med insektene i ulike klimasoner, og i områder som er mindre berørt av sprøytemidler. Det må også tas høyde for at det som har skjedd i Tyskland, kan skyldes lokale årsaker som epidemier, og at det i økosystemer alltid vil være svingninger i bestandene.

Uansett hva årsaken måtte være, haster det å finne ut av dette. Dersom det er sprøytemidlene, må man få på plass strengere regler før det er for sent.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. desember 2017 kl. 10.58