Onsdag 25. oktober 2017
Må ut: Den profilerte økonomen Erling Holmøy er blant dem som har fått beskjed om å forlate Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.
• Har levert sentrale bidrag til offentlig forvaltning • Må ut av SSB-forskningen
Toppforsker avskiltes
Arnhild Torsteinsen
FLYTTES UT: Erling Holmøy er blant dem som må forlate forsknings­avdelingen i SSB. Han reagerer på at bidrag til forvaltningen har blitt lite verdsatt.

bråket i SSB

Erling Holmøy er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) og ekspert på å lage langsiktige prognoser som for eksempel viser konsekvensene av eldrebølgen og økt innvandring. Holmøy og kollegaenes beregninger har vært sentralte for perspektivmeldingen, produktivitetskommisjonen og Brochmann-utvalget, som undersøkte innvandringens følger for velferdsstaten. Her var Holmøy også medlem.

Statistisk sentralbyrå omorganiseres, og omkring 25 av forskerne i institusjonens forskningsavdeling skal flyttes til statistikkavdelingen. Mandag fikk de fleste beskjeden om de fikk fortsette som forskere eller ikke, og Holmøy var blant dem som fikk dårlige nyheter.

– Jeg synes dette er dårlig behandling av folk som har gjort en god innsats. Jeg har lojalt fulgt opp oppdragene og kontraktene SSB har hatt med blant annet forvaltningen, og har gjennomført dette på en måte som oppdrags­giverne har vært fornøyde med.

Det har gitt mindre rom for internasjonal publisering, forteller han.

– Belønningen for innsatsen – som særlig de siste årene har vært prioritert høyt av ledelsen – er at jeg mister jobben. Det syns jeg ikke er ok.

Fakta

Omorganisering i SSB:

• Statistisk sentralbyrå (SSB) omorganiseres. Målet er å digitalisere og modernisere statistikkproduksjonen. For å frigjøre økonomiske og menneskelige ressurser skal forskningsavdelingen kuttes fra omkring 65 til 40 forskere.

• Mandag fikk de fleste forskerne beskjed om hvorvidt de fikk fortsette eller ikke, men fortsatt er det ikke offentliggjort en endelig liste over innplasseringene i avdelingen.

• Den profilerte forskeren Erling Holmøy har fått beskjed om at han flyttes fra forskningsavdelingen.

Tilbakevirkende kraft

De fleste forskningsinstitusjoner følger et felles system for å måle kvaliteten og kvantiteten på forskning.

Publisering i godkjente tidsskrifter gir poeng, og høyest poeng får man for å bli trykt i nivå 2-tidsskrifter. Det er elite-tidsskriftene som inneholder de 20 prosent beste artiklene.

Denne målstyringen har også nådd SSB, og det var etter slike kriterier Holmøy ble veid for lett. Han syns ikke det har vært en god måte å velge ut hvilke forskere som får fortsette og ikke.

– Kriteriene ble gitt med tilbakevirkende kraft, og da var det for seint å få nye artikler publisert. Det er en annen måte å bli målt på enn vi har blitt tidligere, sier han.

I utvelgelseskriteriene skulle publisering de siste fem årene telle tyngst, men kravet ble moderert for unge forskere som enda ikke hadde hatt mye tid på seg til å skrive forskningsartikler.

– At kravene ikke ble like strengt praktisert for unge, innebærer en tro på at de er uslepne diamanter mens vi eldre har gitt det vi har å gi. Det er ikke et spesielt inkluderende arbeidsliv, og en mistillit mot vår omstillingsevne, sier han.

Innvandring gir ikke status

Forskeren mener også at visse tema er mindre interessant for de mest prestisjefylte tidsskriftene enn andre. Han tror man vil miste noe dersom slik publisering er eneste styringsmål.

– Innvandring og integrering er ikke et veldig hett tema for forskningstidsskriftene. Norge må også finne seg i å være et litt mindre interessant land. I USA er det ingen som snakker om internasjonal publisering, fordi de amerikanske tidsskriftene er det internasjonale, sier han.

Holmøy mener det finnes andre måter å kvalitetssikre forskning lik hans egen:

– For et forskningsmiljø som satser på anvendte analyser om norsk økonomi, er sjelden publisering i de høyest rangert tidsskriftene det beste å satse på for en institusjon som i stor grad skriver en form for norgeshistorie.

Satsing på publisering i gode anvendte «field»-tidsskrifter er mer naturlig for slike analyser, men de rangeres ikke like høyt.

Kritiserer fagdreining

Holmøy og kollega Birger Strøm har utviklet Demec-modellen, som analyserer langsiktige virkninger på norsk økonomi for ulike scenarioer, for eksempel innen innvandring eller demografi. Forskeren mener analysene den brukes til vil være viktig i framtida.

– Analyser av langsiktige trender vil sjelden eller aldri være hyperaktuelle, men de er på den annen side alltid aktuelle. Når det dukker opp finanskrise og dramatisk fall i oljeprisen, er det forståelig at disse temaene dominerer.

Samtidig vies framtidige offentlige utgifter, eldrebølge og lignende mer plass i stats- og nasjonalbudsjett.

Holmøy sier at økonomi­faget har dreid seg mot å fokusere mer på mindre, delvise effekter av politikk, og mindre om de store spørsmålene.

Miljøforsking rammes

Det foreligger enda ikke en endelig liste over hvem som blir innplassert i forskningsavdelingen og ikke. Etter det Klassekampen erfarer, blir det flyttet ut fem–seks forskere fra energi og miljø-gruppen, og minst tre fra makroøkonomigruppen.

Basert på kriteriene var det ventet at mange energi- og miljøforskere ville tas ut av forskningsavdelingen, men flere får der fortsette, gitt at de omskolerer seg:

SSB vil ha mer statistisk metode og bort fra modellsimuleringer.

– Nå prøver vi først og fremst å få oversikt over situasjonen. De som har fått beskjed om at de flyttes, tar det svært tungt, sier leder i Norsk Tjenestemannslag i SSB, Arnhild Torsteinsen.

Professor ved NTNU og leder av produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsøe, gir Holmøy gode skussmål.

«Erling Holmøy leverte førsteklasses analyser om økonomisk utvikling framover til Produktivitetskommisjonen. Jeg håper han kan fortsette arbeidet med slike analyser.», skriver han i en e-post til Klassekampen.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 26. mars 2019
SPRIK: Ap kritiserer Sp for ikkje å binde seg til raudgrønt samarbeid. Men partiet har tydd til dei borgarlege i ein tredel av kommunane der dei har ordførar.
Mandag 25. mars 2019
KALD SKULDER: Aps Kjersti Stenseng og Fagforbundets Mette Nord vil ha raudgrøn samarbeidsvilje i haustens lokalval, men møter ei kald skulder frå Sp.
Lørdag 23. mars 2019
SYSTEMFEIL: Flere av feilene som førte til Kebne­kaise-ulykken er fremdeles ikke rettet opp, sju år etter dødsulykken.
Fredag 22. mars 2019
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.