Onsdag 25. oktober 2017
Må ut: Den profilerte økonomen Erling Holmøy er blant dem som har fått beskjed om å forlate Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.
• Har levert sentrale bidrag til offentlig forvaltning • Må ut av SSB-forskningen
Toppforsker avskiltes
Arnhild Torsteinsen
FLYTTES UT: Erling Holmøy er blant dem som må forlate forsknings­avdelingen i SSB. Han reagerer på at bidrag til forvaltningen har blitt lite verdsatt.

bråket i SSB

Erling Holmøy er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) og ekspert på å lage langsiktige prognoser som for eksempel viser konsekvensene av eldrebølgen og økt innvandring. Holmøy og kollegaenes beregninger har vært sentralte for perspektivmeldingen, produktivitetskommisjonen og Brochmann-utvalget, som undersøkte innvandringens følger for velferdsstaten. Her var Holmøy også medlem.

Statistisk sentralbyrå omorganiseres, og omkring 25 av forskerne i institusjonens forskningsavdeling skal flyttes til statistikkavdelingen. Mandag fikk de fleste beskjeden om de fikk fortsette som forskere eller ikke, og Holmøy var blant dem som fikk dårlige nyheter.

– Jeg synes dette er dårlig behandling av folk som har gjort en god innsats. Jeg har lojalt fulgt opp oppdragene og kontraktene SSB har hatt med blant annet forvaltningen, og har gjennomført dette på en måte som oppdrags­giverne har vært fornøyde med.

Det har gitt mindre rom for internasjonal publisering, forteller han.

– Belønningen for innsatsen – som særlig de siste årene har vært prioritert høyt av ledelsen – er at jeg mister jobben. Det syns jeg ikke er ok.

Fakta

Omorganisering i SSB:

• Statistisk sentralbyrå (SSB) omorganiseres. Målet er å digitalisere og modernisere statistikkproduksjonen. For å frigjøre økonomiske og menneskelige ressurser skal forskningsavdelingen kuttes fra omkring 65 til 40 forskere.

• Mandag fikk de fleste forskerne beskjed om hvorvidt de fikk fortsette eller ikke, men fortsatt er det ikke offentliggjort en endelig liste over innplasseringene i avdelingen.

• Den profilerte forskeren Erling Holmøy har fått beskjed om at han flyttes fra forskningsavdelingen.

Tilbakevirkende kraft

De fleste forskningsinstitusjoner følger et felles system for å måle kvaliteten og kvantiteten på forskning.

Publisering i godkjente tidsskrifter gir poeng, og høyest poeng får man for å bli trykt i nivå 2-tidsskrifter. Det er elite-tidsskriftene som inneholder de 20 prosent beste artiklene.

Denne målstyringen har også nådd SSB, og det var etter slike kriterier Holmøy ble veid for lett. Han syns ikke det har vært en god måte å velge ut hvilke forskere som får fortsette og ikke.

– Kriteriene ble gitt med tilbakevirkende kraft, og da var det for seint å få nye artikler publisert. Det er en annen måte å bli målt på enn vi har blitt tidligere, sier han.

I utvelgelseskriteriene skulle publisering de siste fem årene telle tyngst, men kravet ble moderert for unge forskere som enda ikke hadde hatt mye tid på seg til å skrive forskningsartikler.

– At kravene ikke ble like strengt praktisert for unge, innebærer en tro på at de er uslepne diamanter mens vi eldre har gitt det vi har å gi. Det er ikke et spesielt inkluderende arbeidsliv, og en mistillit mot vår omstillingsevne, sier han.

Innvandring gir ikke status

Forskeren mener også at visse tema er mindre interessant for de mest prestisjefylte tidsskriftene enn andre. Han tror man vil miste noe dersom slik publisering er eneste styringsmål.

– Innvandring og integrering er ikke et veldig hett tema for forskningstidsskriftene. Norge må også finne seg i å være et litt mindre interessant land. I USA er det ingen som snakker om internasjonal publisering, fordi de amerikanske tidsskriftene er det internasjonale, sier han.

Holmøy mener det finnes andre måter å kvalitetssikre forskning lik hans egen:

– For et forskningsmiljø som satser på anvendte analyser om norsk økonomi, er sjelden publisering i de høyest rangert tidsskriftene det beste å satse på for en institusjon som i stor grad skriver en form for norgeshistorie.

Satsing på publisering i gode anvendte «field»-tidsskrifter er mer naturlig for slike analyser, men de rangeres ikke like høyt.

Kritiserer fagdreining

Holmøy og kollega Birger Strøm har utviklet Demec-modellen, som analyserer langsiktige virkninger på norsk økonomi for ulike scenarioer, for eksempel innen innvandring eller demografi. Forskeren mener analysene den brukes til vil være viktig i framtida.

– Analyser av langsiktige trender vil sjelden eller aldri være hyperaktuelle, men de er på den annen side alltid aktuelle. Når det dukker opp finanskrise og dramatisk fall i oljeprisen, er det forståelig at disse temaene dominerer.

Samtidig vies framtidige offentlige utgifter, eldrebølge og lignende mer plass i stats- og nasjonalbudsjett.

Holmøy sier at økonomi­faget har dreid seg mot å fokusere mer på mindre, delvise effekter av politikk, og mindre om de store spørsmålene.

Miljøforsking rammes

Det foreligger enda ikke en endelig liste over hvem som blir innplassert i forskningsavdelingen og ikke. Etter det Klassekampen erfarer, blir det flyttet ut fem–seks forskere fra energi og miljø-gruppen, og minst tre fra makroøkonomigruppen.

Basert på kriteriene var det ventet at mange energi- og miljøforskere ville tas ut av forskningsavdelingen, men flere får der fortsette, gitt at de omskolerer seg:

SSB vil ha mer statistisk metode og bort fra modellsimuleringer.

– Nå prøver vi først og fremst å få oversikt over situasjonen. De som har fått beskjed om at de flyttes, tar det svært tungt, sier leder i Norsk Tjenestemannslag i SSB, Arnhild Torsteinsen.

Professor ved NTNU og leder av produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsøe, gir Holmøy gode skussmål.

«Erling Holmøy leverte førsteklasses analyser om økonomisk utvikling framover til Produktivitetskommisjonen. Jeg håper han kan fortsette arbeidet med slike analyser.», skriver han i en e-post til Klassekampen.

stiann@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.
Mandag 13. mai 2019
OSLO-MØTE: De som kom for å høre om innvandring og islam, ble skuffet. Trumps tidligere sjefstrateg snakket mest om arbeiderklassen.
Lørdag 11. mai 2019
OLJEVENN: Rødts Mímir Kristjánsson utfordrer partiets oljepolitikk. Han er i konflikt med nesten hele partiet, svarer partiets nestleder.
Fredag 10. mai 2019
TAPER PENGER: Arbeidskrimjegere kommer stadig over bedrifter som bryter loven ved å ikke spare pensjon til sine ansatte. En ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.
Torsdag 9. mai 2019
PRISSJOKK: Audun Lysbakken mener statsministeren bortforklarer merkostnader til nye kampfly. I tillegg kan dyrere våpen presse opp prisene ytterligere.
Onsdag 8. mai 2019
SIER FRA: Stadig flere politifolk varsler om kritikkverdige forhold på jobb. Politiets fellesforbund står fast ved å ikke anbefale sine medlemmer å varsle.