Klassekampen.no
Tirsdag 24. oktober 2017
Norske medier går i flokk i hyllesten av avgående forsvarsminister.
Lite imponerende

Erna Solbergs utnevnelse av Ine Eriksen Søreide til ny utenriksminister vært lovprist nær sagt av alle medier. Det sies at Norge har stort mangfold av medier som representerer ulike ståsteder, men det er åpenbart ikke tilfellet når det kommer til forsvars- og utenrikspolitikken. Blant avisene som på lederplass har vært positive til Søreide, finner vi ikke bare Romerikes Blad og Nordlys som hyller henne av lokalpatriotiske årsaker (hun er oppvokst på Strømmen og i Tromsø) og tradisjonelt borgerlige Adresseavisen, VG og Aftenposten; hun får også ekstraordinært godt skussmål for jobben hun har gjort i Forsvarsdepartementet av «rødgrønne» aviser som Nationen, Dagsavisen og Dagbladet. I tidligere Nato-kritiske og kulturradikale Dagbladet, som i hele etterkrigstida var et samlingspunkt for den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge, er hyllesten nærmest grenseløs. Martine Aurdal kan fortelle at hennes resultater som forsvarsminister er intet mindre enn «imponerende».

Denne unisone hyllesten blir altså en statsråd til del, som kanskje mer enn noen forsvarsminister siden Kristin Krohn Devold (H), som hadde et spesielt tett og fortrolig forhold til USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld, har latt norsk forsvarspolitikk fluktuere i takt med amerikanske interesser. I Søreides periode som forsvarsminister har Norge fortsatt nedbyggingen av Heimevernet og landforsvaret, samtidig som hun har satt hele den norske basepolitikken i spill ved å åpne for permanent tilstedeværelse av amerikanske styrker på norsk jord.

Denne dreiningen av norsk forsvarspolitikk har skjedd i intim kontakt med Washington og Pentagon, uten at begrunnelsen for politikken er lagt åpent fram, verken i offentligheten eller overfor Stortinget. Klassisk er Søreides svar på Klassekampens spørsmål om det finnes konkrete planer for å stasjonere US Marines i indre Troms. Det benektet hun, samtidig som hun sa at det «til enhver tid» foregår diskusjoner på «lavere militært nivå». Fem dager etter kunne Klassekampen fortelle at «lavere militært nivå» i denne saken viste seg å være sjefen for US Marines, general Robert Neller, og den norske hærens øverste sjef, generalmajor Odin Johannessen.

En sentral forutsetning for at Stortinget skal kunne fungere, er at de folkevalgte og offentligheten blir skikkelig opplyst om hva som finnes av forslag og planer fra regjeringens side og hva de innebærer. I hele arbeidet med Langtidsplanen og landmaktproposisjonen har det vært et underskudd på informasjon; det samme gjelder nedleggelsen av Andøya.

Norge er nå trukket tettere inn i USAs offensive militære avskrekkingsstrategi enn noen gang før, samtidig som vi kanskje aldri har hatt så liten evne til å forsvare eget territorium. Den dagen USA ikke kan eller vil forsvare Norge, står vi i praksis uten en forsvarsstrategi. Dette gjør det også vanskelig for Norge å ha en selvstendig politikk overfor Russland. Tidligere leder i Norges fredsråd, Hedda Bryn Langemyr, skriver i VG at norsk sikkerhetspolitikk overfor Russland på mange måter har vært en suksesshistorie fordi vi har klart å kombinere beroligelse med avskrekking. Det var grunnen til at det tidlig var enighet om ikke å tillate fremmede tropper fast stasjonert på norsk jord i fredstid og begrensninger på øvelser nær Russlands grenser. Nå velger Norge å invitere amerikanske styrker inn framfor å bygge et forsvar som gir oss handlefrihet som en suveren småstat.

Ine Eriksen Søreide har knyttet oss mer direkte til USAs avskrekkingsstrategi, uten å være villig til å diskutere dette veivalget åpent. I stedet har mantraet vært at ingenting er forandret i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er svært lite imponerende.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2017 kl. 11.01