Årets nobelpris-vinner i økonomi mener en lett dult får oss til å ta smartere valg.
Hva styrer vår atferd? Uansett om vi stiller spørsmålet eller ikke, så har vi allerede et slags svar som ligger under våre tanker og teorier.
Religiøse og sekulære einast i konspirasjonsteorien om at vitskapen lyg.
Konspirasjonsteoriar er ikkje noko nytt, men innhaldet i dei vil naturleg variera over tid. Ein konspirasjonsteori er ein forklaringsmodell som seier at ei mektig gruppe eller grupper har bestemt seg for å halda noko viktig skjult for andre. Gjennom denne samansverjinga fremjar dei sin eigen, løynde agenda. På eit grunnleggande nivå kan det vera gode grunnar for å slutta seg til konspirasjonsteoriar – maktmisbruk er jo eit gjennomgåande trekk i historia. Konspirasjonsteoriar er imidlertid ikkje samanhengande ideologiar eller politiske handlingsprogram, men framstår meir fragmentariske og ad hoc, om enn dei kan inkludera eldre, eksisterande teoristrenger.