Klassekampen.no
Torsdag 19. oktober 2017
Vi mennesker har en tendens til å ta dumme valg, både for oss selv og miljøet. Heldigvis er det hjelp å få.
Når vi ikke er rasjonelle
Årets nobelpris-vinner i økonomi mener en lett dult får oss til å ta smartere valg.

atferds- økonomi

Hva styrer vår atferd? Uansett om vi stiller spørsmålet eller ikke, så har vi allerede et slags svar som ligger under våre tanker og teorier.

Lenge mente vi at svaret var fornuften: at vi alltid forsøkte å gjøre rasjonelle valg. Med det mente man rasjonalitet i økonomisk forstand: det som ga best avkastning. For eksempel i karrierevalg: Hvorfor velge en jobb med dårligere lønn? Hvorfor være hjemme med barn, gå glipp av forfremmelser og miste pensjonspoeng? Dette var den underliggende forutsetningen i nesten all samfunnsvitenskap, inkludert økonomisk teori. At den økonomiske verden var befolket av rasjonelle aktører, var noe man tok for gitt.

Fakta:

Nobelpris i økonomi:

• Amerikaneren Richard Thaler ble i forrige uke tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne – vanligvis omtalt som nobelprisen i økonomi.

• Thaler er en pioner innen atferdsøkonomi, feltet som undersøker hvorfor vi handler slik vi gjør.

• Mens tradisjonell økonomi går ut fra rasjonelt handlende individer, ser atferdsøkonomien på faktisk oppførsel.

• Det viser seg da at mennesker ofte gjør valg som ikke kan kalles rasjonelle i økonomisk forstand.

Et vrient ultimatum

Nå er dette ikke så selvsagt lenger, blant annet takket være årets nobelprisvinner i økonomi (ja, det er ikke en «riktig» nobelpris, men likevel): Richard Thaler fra University of Chicago. Sammen med blant andre Daniel Kahneman, som fikk den samme prisen for noen år siden, har Thaler vist hvordan våre valg ikke alltid er rasjonelle, i hvert fall ikke i åpenbar økonomisk forstand. Ved hjelp av empiriske tester, med metoder fra psykologi og spillteori, har han vist hvordan vi i gitte situasjoner foretar valg og vurderinger som synes å gå på tvers av fornuften.

Et typisk eksempel kommer fram når forskerne lar to personer spille en klassiker fra spillteorien, «Ultimatum». Dette er et spill der den ene av to deltakere får en gitt pengesum. Forutsetningen for at han skal få beholde penger, er at han kan gi den andre spilleren et tilbud om fordeling av summen som den andre godtar. Blir tilbudet ikke godtatt, får ingen av dem noe penger.

Dersom spillerne tenker rasjonelt, skulle man tro at mottakeren ville godta selv et lite beløp, alternativet er jo ingenting. Men nei: Det viser seg at få vil godta et beløp de anser som urettferdig. Er det for lite, får det heller være. Og dette er altså et engangstilbud, ikke gjenstand for forhandlinger. Utallige forsøk med Ultimatum har vist at mennesker heller vil ha ingenting enn å bli urettferdig behandlet (akkurat hvor mye man anser som «urettferdig» varierer selvfølgelig, både individuelt og kulturelt).

En atferd som dette kan neppe betraktes som «rasjonell», om man tenker økonomisk rasjonelt. Om man derimot drar inn andre behov, som menneskers behov for verdighet, kan en slik handling likevel forstås.

Bring mennesket tilbake

Hva dette har med økonomi å gjøre? Jo, som Thaler selv uttalt, har han forsøkt å bringe mennesket tilbake i økonomisk teori.

Og mennesker handler ikke alltid som datamaskiner: Vi har noen underliggende, intuitive måter å handle på som ofte får forrang framfor rasjonelle kalkyler. Noen har vi hatt med oss fra steinalderen, fordi de stort sett har fungert bra for oss, eller rettere: for genene våre. Andre handlemåter kan rett og slett være kortslutninger, intuitive reaksjoner som ikke er tilpasset nye omstendigheter.

Atferdsøkonomi, som dette nye forskningsfeltet kalles, kan altså sies å være en måte å bringe inn mennesket, med dets psyke og evolusjonære bagasje, inn i økonomenes teorier.

Nudge nudge, wink wink

Dette er ikke bare skrivebordsteori: Thalers teorier har allerede blitt tatt i bruk, også av sentrale myndigheter i USA og UK. Her snakker vi spesielt om begrepet nudging («dulting»). Thaler og kollega Cass Sunstein lanserte ikke begrepet, men det var de som gjorde det kjent i en bok fra 2008: «Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness».

Fordi vi mennesker ofte gjør dumme valg i ting som har med egen lykke, helse og økonomi å gjøre, så vel som når det gjelder miljø, trenger vi hjelp. Noen enkle triks kan få oss til å velge smartere. Og det er for å få folk til å gjøre valg som er litt bedre, at noen regjeringer har begynt å ta i bruk Thalers metoder. Barack Obama opprettet et kontor for offentlig bruk av nudging, det samme gjorde Cameron. Også mange firmaer, spesielt i Silicon Valley, har gjort bruk av teknikken.

Det mest kjente eksemplet på hva et lite hint kan bidra til – som neppe er initiert av Thaler – er det man har gjort på enkelte pissoarer (blant annet Schiphol flyplass): Her er det tegnet inn fluer eller annet som mannfolkene kan sikte på, noe som skal hjulpet på treffsikkerheten. Et annet eksempel er å tegne inn ansikter eller øyne som «ser deg» på offentlige steder. Dette har fått folk til å kaste mindre søppel fra seg. Ikke av noen rasjonell grunn, men fordi følelsen av at noen ser dem får folk til å skjerpe seg.

Andre eksempler kan ha med røyking, sparing og investeringer å gjøre. Poenget er å bruke virkemidler som ikke direkte tvinger folk til å foreta et bestemt valg (det ville vært for autoritært), men noe som skal gi dem en liten dytt i riktig retning.

Thaler og Sunstein kaller det «valg-arkitektur», det å legge til rette for bedre valg. Likevel har dulting sine kritikere, som mener dette er en form for paternalisme: at staten mener den vet hva som er best for deg. Andre vil si at det kommer an på hva saken gjelder: I noen tilfeller, som sigarettrøyking, er det mange som sliter med å gjøre de riktige valgene, og som faktisk er takknemlig for å få litt hjelp.

Tverrfaglig økonomi

Atferdsøkonomi har imidlertid ikke bare med dulting å gjøre. Det tar for seg temaer som hvor risikovillige aktører er i ulike situasjoner, hvordan psykologiske mekanismer kan skape skjevheter i «frie» markeder og gjøre dem mindre effektive, og andre forhold som gjør de klassiske, rational choice-modellene mindre realistiske enn man har trodd. Her har forskningen relevans også på områder utenfor de tradisjonelle økonomiske: som helsepolitikk, bistand og likestilling.

Atferdsøkonomi har derfor overlappinger med andre vitenskaper som psykologi og til og med biologi. Det finnes også en egen disiplin som har gått inn på den kognitive nevrologiens habitat: nevroøkonomi. Hvor mye nyttig kunnskap som er kommet ut av dette, er ennå uklart. Men det er ingen tvil om at økonomenes interesse for å hente kunnskap fra andre disipliner, har virket positivt på bevilgninger og aktivitet innen disse disiplinene. Og hjulpet på boksalget.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2017 kl. 14.48