Mandag 16. oktober 2017
Vitnelitteratur: Forfattar og dramatikar Finn Iunker har skrive «Stemmer fra Israel», basert på vitnemåla til israelske soldatar frå dei okkuperte områda.
Dramatikar Finn Iunker har reinska vitnemåla til israelske soldatar for kontekst. Då står reine overgrep att.
Vedkjenningar av synd
Undersak

Stemmer fra Israel:

Sørøst for Betlehem, 2002:

Fortell om ham på panseret.

Klagen var helt dustete. En kaptein skulle ha bundet en palestiner fast til panseret på en jeep og kjørt rundt i landsbyen med ham. Det virket helt meningsløst. Men rapporten stemte. Kapteinen hadde kjørt inn i Takua, en ganske hissig landsby, og de hadde kastet steiner på ham. Da hadde han stoppet en palestiner og bundet ham fast til panseret. Så hadde han kjørt videre, rundt

omkring i landsbyen.

Hebron, 2002:

Det var et hus vi tok i Hebron. Familien måtte som vanlig flytte ned en etasje. Vi satte et rør i et hull i veggen, med en trakt i vår ende, sånn at vi kunne tømme blæra mens vi var der. Vi sørget for at røret pekte ut i bakgården, der familien hadde noen bur med kyllinger. Når faren eller ungene kom ut for å se til dem, kunne vi pisse på dem. Det var dagens høydepunkt.

Fordi … ?

En venn av meg likte å stå ved vinduet og skylle munnen mens han pusset tennene. Han ventet med å spytte ut til han så noen nedenfor. Man kan gjøre det eller la være. Det er ingen som sladrer, og det er ingen å sladre til.

– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».

BØKER

– Vitnemåla til israelske soldatar frå Vestbreidda og Gaza interesserte meg ei god stund, før eg «høyrte» at dei kunne bli røyster i teatret og kanskje særleg i Radioteateret: Nakne røyster i eit nake medium.

Dramatikar Finn Iunker har omsett og redigert tekstar frå Breaking the Silence, den israelsk soldatorganisasjonen skipa av veteranar med røynsler frå dei okkuperte palestinske områda. Organisasjonen publiserer vitnemål frå kvardagen som okkupant blant sivile. Dei har som mål å få slutt på okkupasjonen.

Breaking the Silence gav Finn Iunker løyve til å redigera tekstane, føresett at han tok vare på ånda i vitnemåla.

– Eg har ikkje skrive ei rammeforteljing og har ikkje lagt til noko i tekstane. Desse krava viste seg å vera produktive, litterære avgrensingar, seier Iunker til Klassekampen.

No har dei nedstrippa tekstane komme i bokform under tittelen «Stemmer fra Israel».

Fakta

Finn Iunker:

• Internasjonalt kjent norsk forfattar og dramatikar (f. 1969). Har skrive i dialog med antikke drama, men også «Det skjendige drapet i Skippergata» (2007) om Torgersen-saka.

• Fekk Ibsenprisen i 2006. I Noreg har Verk produksjoner sett opp fleire av stykka hans.

• Aktuell med «Stemmer fra Israel» (Kolon).

Moralfilosofi i praksis

Vi møter forfattaren ein haustvakker forstadsdag heime på Holmlia i Oslo, der berre glad barneleik kan høyrast. Vestbreidda og i Gaza synast fjern, noko Iunker òg har tenkt over.

– Kvifor skulle eg sitja her og omsetja dei plaga vitnemåla til soldatar som gjer grufulle ting mot sivile i dei palestinske områda? «Stemmer fra Israel», men igjen utan at palestinarane kjem til orde.

Iunker fortel at han vart tiltrekt av det konkrete i vitnemåla: Eit menneske i møte med eit anna menneske.

Slik kan det sjå ut i boka, når eit natteraid blir skildra under tittelen «Sør for Nablus, 2009»: «Jeg husker et hus vi raserte. Vi har en hund som kan finne våpen, men vi bare ødela huset. Moren stod og så på og gråt. Barna stod ved siden av og strøk henne over håret. Når jeg tenker på hvor omhyggelig mamma steller med hver krik og krok hjemme, og så kom vi bare og ødela det».

– Eg er interessert i Stanley Milgrams psykologiske eksperiment om sambandet mellom autoritet og lydnad, og generelt interessert i moralfilosofi, korleis moralen endrar seg avhengig av om ein er okkupert eller okkupant, og kva som får menneske som deg og meg til å gjera ting dei aldri ville gjort i ein normalsituasjon.

Slike overordna problemstillingar er likevel abstraksjonar. Iunker har berre opplevd dei som produktive når dei har vore konkrete, i dei skildra møta mellom menneske og i hans arbeid med teksten.

– Som forfattar i eit post-protestantisk land, har eg òg vore inspirert av både Augustins og Rousseaus «Bekjennelser», og eg tenkjer at det å letta hjarta har ein universell, psykologisk effekt utover den religiøse syndsvedkjenninga. Samstundes har eg under arbeidet tenkt på kva det betyr, at dette er vitnemåla til dei «gode» soldatane.

Røynd – dramatikk – røynd

«Stemmer fra Israel» nyttar om lag ein tredel av vitnemåla frå boka «Breaking the Silence. Our Harsh Logic. Israeli Soldiers’ Testimonies from

the Occupied Territories 2000–2010» (2012), men Iunker har skore ned tekstane til eit minimum, slik at berre essensen står att.

Forfattaren har konsentrert seg om tre kategoriar vitnemål. Dei som handsamar møte mellom soldat og sivil, møte mellom busettar og palestinar og til sist utføringa av ordrane frå siviladministrasjonen. Den politiske konteksten er borte, alt som handlar om å legitimera den israelske statens behov for tryggleik til dømes. Tilbake står det som berre kan kallast overgrep.

– Når du les dei originale vitnemåla, er det fordi du er interessert i Midtausten-konflikten. Når du byrjar å arbeida med materialet som dramatikar, aktiverer du eit handverk. Du lager litteratur av stoffet, søkjer å skapa ein tekstleg rytme der det estetiske overskrid ønsket om å fortelja noko grufullt, seier han.

Samstundes minner Iunker om at all skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda. Vona er at lesarar og teaterpublikum skal reagera likt på tekstane, som han.

– Under redigeringa har eg vore styrt av det same «demoniske» instinktet som når eg skriv: Eg ønskjer å ta kontroll over lesaren sine tankar. Då må det vera eit godt samband mellom setningane. På dette nivået har eg skapt einskap i tid, luka ut alle munnlege fyllord og flytta subjekt og verbal så langt til venstre i setninga som råd.

Det handlar også om Iunkers ideal for eit tydeleg språk.

– Eg er veldig opptatt av klart språk, men liker det engelske omgrepet «plain language» betre enn det byråkratklingande «klårspråk», seier han.

I språkrøkta har også samarbeidet med skodespelarar vore viktig i begge endar av prosessen. Hausten 2016 leia Iunker ei iscenesett lesing av «Stemmer fra Israel» med Ine Wilmann og Bartek Kaminski på Dramatikkens hus i Oslo, der Iunker er husdramatikar.

guri.kulaas@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.