Mandag 16. oktober 2017
HOLDER PUSTEN: Irakiske styrker står ansikt til ansikt med peshmergastyrkene ved utkanten av Kirkuk. Leder for peshmergastyrkene i Kirkuk mener sjansen for krig er stor. FOTO: Marwan IBRAHIM, AFP/NTB SCANPIX
Lederen for Peshmerga ved fronten i Kirkuk, Wasta Rasul, til Klassekampen:
– Stor fare for krig nå
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.

Irak

Irakiske regjeringsstyrker og den sjiamuslimske Hashdmilitsen står ansikt til ansikt med peshmerga-styrker ved utkanten av Kirkuk. Ifølge kurdiske kilder hadde Bagdad satt natt til søndag som frist for at de kurdiske styrkene skal trekke seg tilbake fra sine posisjoner i den omstridte byen, og overlate kontrollen til regjeringsstyrkene. Regjeringen skal ha forlenget fristen med 24 timer, melder BBC.

Bagdad benekter at de har satt noen frist for tilbaketrekkingen. Kurdiske kilder sier til Reuters at generalmajor Qassem Soleiman søndag morgen ankom irakiske Kurdistan i håp om å avverge en militær konfrontasjon.

Situasjonen har trappet seg opp mellom regjeringen i Bagdad og det selvstyrte irakiske Kurdistan etter at den kurdiske presidenten Masoud Barzani gjennomførte en folkeavstemning for løsrivelse forrige måned. Mer enn 90 prosent av kurderne stemte for løsrivelse. Arabere og turkmenere i byen boikottet avstemningen.

– Situasjonen er svært spent, og jeg tror det er stor sjanse for at kamper kan bryte ut når som helst, sier Rasul.

Fakta

Kampen mellom Bagdad og Erbil

• Forrige måned gjennomførte Barzani en folkeavstemning, der over 90 prosent stemte for løsrivelse av irakiske Kurdistan. Turkmenere og arabere boikottet avstemningen.

• Nå står tusener av irakiske soldater ved utkanten av Kirkuk og krever at peshmergastyrkene skal trekke seg tilbake.

• Både Erbil og Bagdad gjør krav på Kirkuk, som har 40 prosent av Iraks oljereserver. Internasjonale krefter forsøker å avverge en militær konflikt.

• Leder for peshmerga-styrkene i Kirkuk tror en krig kan bryte ut.

Nervekrig

Rasul understreker at konflikten om kurdisk uavhengighet og kontrollen over Kirkuk «ikke kan løses med militære konfrontasjoner og krig, men gjennom forhandlinger»

– Vi ønsker ikke krig, men angriper irakerne oss vil vi forsvare vårt land til siste mann.

Erbil og Bagdad gjør begge krav på Kirkuk, som har en befolkning av kurdere, turkmenere og arabere. Byen er Iraks største oljeby med 40 prosent av landets oljereserver, og lite tilsier at Bagdad er villig til å gi fra seg byen.

Irakiske myndigheter krever at peshmergastyrkene trekker seg tilbake til stillingene de hadde før juni 2014. Kirkuk var inntil da styrt av en fellesadministrasjon av både kurdere og arabere. Forrige uke uttalte Iraks statsminister Haider al-Abadi at han er åpen for at byen igjen skal styres av en slik «felles administrasjon».

– Da regjeringshæren flyktet med halen mellom beina da IS kom til byen, var det peshmergastyrkene som frigjorde byen. Det er ironisk at hæren nå krever byen tilbake. Kirkuk er en del av Kurdistan, og har alltid vært det. Bagdad har jobbet for å endre demografien i byen. Det vil vi ikke tillate igjen, sier Ghayath al-Serji på telefon fra utkanten av Mosul.

Han er medlem i opposisjonspartiet Den kurdiske unionen og selv peshmerga-soldat.

Kampen om grunnloven

Serji sier at kurderne ikke ønsker krig, men sier at om Bagdad angriper, vil «peshmerga-styrkene beseire Bagdad, slik vi beseiret Saddam Hussein».

Bagdad hevder grunnloven forbyr folkeavstemning for løsrivelse av regioner i Irak, og har erklært den kurdiske avstemningen som ulovlig. Det internasjonale samfunnet, inkludert USA, EU, Tyrkia og Iran, har tatt avstand fra folkeavstemningen. Al-Abadi krever nå at folkeavstemningen og resultatet av den skal annulleres før forhandlinger kan starte.

– Grunnloven gir bestridte områder, deriblant Kirkuk, retten til å holde avstemning for å bestemme hvor de vil høre hjemme. Bagdad har siden 2005 forhindret en slik folkeavstemning i Kirkuk. De ønsker å kapre byen igjen, sier Serji.

Ifølge ham har al-Abadi gått tilbake på kravet om annullering av folkeavstemningen, men har krevd at resultatet skal «fryses». Det samme melder også den kurdiske avisa Kurdistan24. Irakiske myndigheter har ikke bekreftet dette.

Da Klassekampen gikk i trykken søndag var alle politiske partier samlet til et møte med den kurdiske presidenten Masoud Barzani i Suleimaniya.

– Høytstående kurdiske kilder har informert oss om at den kurdiske regjeringen er positiv til at Abadi modifiserer seg, og er villig til å fryse resultatet for å starte en dialog, sier han.

I motsetning til Rasul er Serji optimistisk og tror at partene «vil jobbe for en politisk løsning».

amal.wahab@klassekampen.no

Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.