Fredag 22. september 2017
TERRORANGREP: Folk flykter fra bygninger som kollapser i New York 11. september 2001.
Klassekampen sier opp distribusjonsavtalen med Ny Tid.
Vi går hver vår vei

Kommentar

Ny Tid valgte i forrige utgave, som kom som innstikk i Klassekampen i tråd med vår distribusjonsavtale, å bringe et større oppslag som ukritisk formidlet konspirasjonsmiljøenes påstand om terrorangrepet i New York 11. september 2001. I saken hevdes det at bygningene i World Trade Center ikke kollapset på grunn av flyene som traff dem, men som følge av en storstilt hemmelig aksjon der det i bygningene på forhånd var utplassert hundrevis av sprengladninger i alle bærende konstruksjoner slik at tårnene raste sammen. I tråd med denne teorien må flyangrepene mot tvillingtårnene ha vært en «cover up»-operasjon for å avlede oppmerksomheten fra den planlagte sprengningen. I Ny Tid-oppslaget argumenteres det også for at «det offisielle narrativet», altså at terrorangrepet på tvillingtårnene førte til bygningskollapsen og at 2973 mennesker ble drept, lever videre «bare på grunn av avtalte bestrebelser på å skjule sannheten, manglende evne til å akseptere dimensjonene på bedraget, og motviljen hos dem som kjenner sannheten til å snakke ut.»

Det kan være gode og aktverdige grunner for å presentere denne typen konspirasjonsteorier, men det Ny Tid og avisas ansvarlige redaktør gjør, er å gå god for påstandene og legge full redaksjonell tyngde og autoritet bak dem. Samtidig gjør ikke avisa et eneste forsøk på å innhente motstemmer, for eksempel fra den omfattende og grundige offentlige granskingen som er gjennomført av National Institute of Standards and Technology (NIST), der mange av disse påstandene er gjennomgått og tilbakevist. Det går også fram at redaktøren ikke kjenner til de mest elementære konklusjonene i denne rapporten. Det må være et minstemål av journalistisk redelighet og profesjonalitet å la den andre sida komme til orde i slike kontroversielle saker.

Samtidig er det klart at enhver avis må gjøre sine egne vurderinger. Aviser står også fritt til å gjøre feil. En redaktør kan kritisere en annen redaktør for hans eller hennes prioriteringer, men redaktøren står bare ansvarlig over leserne, PFU og avisas styre. Full ytringsfrihet og fri meningsbrytning er selve forutsetningen for at vi som samfunn skal kunne skille mellom sant og usant og mellom godt og mindre godt belagte påstander. Derfor bør alle oppfatninger kunne bringes til torgs, belyses og debatteres. Klassekampen har heller ikke noe ønske om å straffe Ny Tid eller gjøre avisas situasjon vanskeligere.

Det dette oppslaget, sammen med redaktørens tro på konspirasjonsmiljøets påstander, likevel har vist for meg, er at denne typen distribusjonsavtale i seg selv er pressefaglig komplisert. Vi har ikke noe ønske om å begrense Ny Tids redaksjonelle frihet; den må være hel og ubeskåret, samtidig som vi heller ikke kan forplikte oss til å distribuere en avis helt uavhengig av hva den står for og representerer. Dette redaksjonelle dilemmaet vil ikke bli borte selv om uenigheten om konspirasjonsteoriene hadde blitt ryddet av veien. Det er for eksempel mulig å tenke seg en rekke framtidige redaksjonelle veivalg, der den samme typen problemer vil kunne oppstå. Det denne kontroversen har gjort tydelig for meg, er derfor at modellen med at vi distribuerer en konkurrerende norsk avis med eget redaktøransvar, i seg selv er problematisk. På den ene sida vil vi ikke blande oss inn i en annen avis’ redaksjonelle prioriteringer; på den andre sida kan vi heller ikke akseptere alle redaksjonelle veivalg i en avis vi distribuerer. Jeg har derfor kommet til at tida er inne for at vi går hver vår vei.

Jeg har den siste uka hatt lengre samtaler både med Ny Tids ansvarlige redaktør Truls Lie og styreleder Trygve Natvig. De har begge sagt at de ønsker å opprettholde avtalen med Klassekampen, men begge gir uttrykk for at det på ingen måte er noen økonomisk krise for Ny Tid hvis samarbeidet avsluttes. Det at Ny Tid distribueres gjennom Klassekampen, er ikke bare et gode; det legger også mange begrensninger på avisas muligheter for å verve nye abonnenter ettersom mange potensielle lesere allerede får den via Klassekampen. Når dette opphører, vil Ny Tid lettere kunne verve egne betalende abonnenter og på den måten styrke avisas økonomi. Dagens distribusjonsavtale har gitt avisa større spredning, men prisen har vært svekket inntektspotensial.

Ny Tid har i dag åpenbare kvaliteter. Den bidrar med viktige stemmer og perspektiver på venstresida. Avisa har styrket seg betydelig på internasjonal sakprosa, og den har gitt spalteplass til interessante skribenter og stemmer. Når vi nå går hver vår vei, ønsker vi ikke å skape problemer for Ny Tids videre drift. Derfor er vi innstilt på å betale vederlag for de tre neste numrene selv om de ikke lenger distribueres gjennom oss.

Nå skilles våre veier, men vi ønsker Ny Tid lykke til videre på ferden. Det er god plass til oss begge i den norske pressefloraen.

Artikkelen er oppdatert: 22. september 2017 kl. 13.23
Tirsdag 28. januar 2020
• «Regjeringen vil legge ned distriktene», sier folk på den lokale kafeen i Midsund på Otrøya i Møre og Romsdal til VG. Avisa har reist rundt og snakket med folk som har fått dyrere fergebilletter de siste årene. VGs gjennomgang viser til...
Mandag 27. januar 2020
• I «Hvis dette er et menneske» (1947) beskriver jødisk-italienske Primo Levi et mareritt som hjemsøkte mange av fangene i Auschwitz. Den tilbakevendende drømmen handlet ikke, som man kanskje skulle tro, om sulten, slagene, kulda, slitet...
Lørdag 25. januar 2020
• Denne uka har en engere krets av rikfolk, toppsjefer og nasjonale ledere blitt fløyet inn til den sveitsiske alpelandsbyen Davos, slik tradisjonen har vært i nesten 50 år. Den britiske finansavisa Financial Times var som vanlig på plass,...
Fredag 24. januar 2020
• «Vi tåler ikke nå å tro at vi skal gå tilbake igjen til en særnorsk lønnsutvikling», sa leder i Norsk Industri Stein Lier-Hansen til NTB da organisasjonen la fram sin konjunkturrapport onsdag denne uka. Tradisjonen tro maner...
Torsdag 23. januar 2020
• I juni i fjor avslørte journalist Glenn Greenwald at rettsprosessen mot Brasils tidligere president Lula da Silva var korrupt og politisk motivert. Greenwald ble verdenskjent for avsløringen av amerikanske myndigheters omfattende og...
Onsdag 22. januar 2020
• Erna Solberg er Høyre-lederen som fikk til det partiideologier har drømt om i godt over hundre år: borgerlig samling. Neste uke skulle hennes borgerlige firepartiregjering feiret ett år som flertallsregjering, men i stedet må Erna Solberg...
Tirsdag 21. januar 2020
• Wikileaks-grunnleger Julian Assange sitter i dag isolert i Belmarsh høysikkerhetsfengsel i Storbritannia. Han risikerer å bli utlevert til USA, hvor han er tiltalt for 17 brudd på spionasjeloven for Wikileaks’ publisering av...
Mandag 20. januar 2020
• 31. januar vil Storbritannia som første land gå ut av EU. Likevel er dramaet på langt nær over. I løpet av det kommende året skal Storbritannia og EU forhandle fram nye handels- og samarbeidsvilkår som skal gjelde når skilsmissen er et...
Lørdag 18. januar 2020
• Da Facebook åpnet sitt første norske kontor i 2016, holdt statsminister Erna Solberg åpningstalen. Hun sammenliknet Facebooks formidable vekst med fargefjernsyn og sa at vi i dag «har innsett at farge-tv er en god ting». Nettstedet...
Fredag 17. januar 2020
• Siv Jensen truer med å gå ut av regjeringen hvis ikke Frp får større gjennomslag etter at partiet tapte dragkampen om å hente hjem IS-kvinnen fra Syria. For Frp har de siste årenes regjeringsdeltakelse vært en stor nedtur. Da...