Torsdag 21. september 2017
Norske utfordringer

I alt snakket om norske verdier har det vært lite oppmerksomhet på alle utfordringene det innebærer å være norsk. For hvem var det som en gang bosatte seg her nær iskanten i nord? De var neppe spesielt sosiale. Antagelig var de utstøtte eller einstøinger som trivdes best i eget selskap. Fortsatt setter de seg langt unna andre på tog og buss. Når de reiste utenlands som vikinger, var fremferden ikke spesielt sympatisk. I dag er dette todelt, noen drar fortsatt sydover for å bedrive utagerende festing. Mens deler av næringslivet sikrer tapper fattige land for mer enn vi gir i utviklingshjelp. Bombingen i Libya viser at blind vold fremdeles forekommer.

I norske bygder har det alltid vært hat mot nabobygda. Møttes de på festlokale, ble det voldelige oppgjør. Selv om kniv og knyttnever fortsatt kan forekomme, har internett blitt det nye våpenet for forakt mot alt som er annerledes. Aldri har norsk kreativitet blomstret mer enn i utformingen av destruktive uttalelser i skolemobbing, mobbing av folk med annen hudfarge, annen kulturell eller religiøs bakgrunn og alt annet som kan finnes av annerledeshet. Janteloven er hevet over alle andre lover. Nordmenn tåler rett og slett ikke påtrengende mangfold.

Jeg har en mistanke om at folket nær iskanten var utstøtt på grunn av abstrakt og livsfjernt prat. Årets valgkamp ble preget av sterke meninger bygget på lav virkelighetsinnsikt. Alle påberoper seg å skape en bedre skole, men ingen spør lærerne om hva de trenger til hjelp. Alle hevder at deres politikk vil skape flere arbeidsplasser. Ingen spør om hvordan vi kan satse på uendelig økonomisk vekst i en verden med begrensede ressurser. Det er ikke merkelig at den marxist-leninistiske bevegelsen ble spesielt stor i Norge på 1970-tallet. Der kunne det argumenteres sterkt og virkelighetsfjernt om den kommende revolusjon.

Likhet blir ofte fremhevet som en norsk verdi. Visjonen om frihet, likhet og brorskap fikk sitt første uklare gjennombrudd under den franske revolusjon og hadde en viss påvirkning på Eidsvollsforsamlingen. Deres likehetssyn var svært begrenset, men hadde likevel gode vekstmuligheter i et land nesten uten adel. Verdien av like rettigheter er en universell verdi som til en viss grad har fått prege den norske utviklingen, men vi er åpenbart ikke kommet dit at alle mennesker blir ansett som like mye verd.

Friheten til å uttrykke egen tanker misbrukes flittig og anvendes lite til å finne nye og bedre tanker. At næringslivet baseres på samarbeid og brorskap synes å ha liten forståelse i et land hvor det viktigste er å vinne konkurranser. Skal Norge bli et godt land å bo i og kunne bidra til en bedre verden, må mange av de norske utfordringene overvinnes slik at de universelle verdiene får livsrom.

aroegaa@online.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.43