Tirsdag 19. september 2017
TERROR: Et kapret fly krasjer inn i et av tårnene i World Trade Center 11. september 2001. Tårnene kollapset sammen med en tredje bygning. Foto: SETH MCALLISTER, AFP/NTB scanpix
Kollapsen i WTC7 skyldes ikke utplasserte sprengladninger, sier den offentlige granskingen.
Progressiv kollaps

«Cui bono?», «Hvem er dette godt for?», er et uttrykk som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv bak en forbrytelse eller at den skyldige er en annen enn vi tror. Vanligvis brukes uttrykket for å si at den skyldige er blant dem som tjener på forbrytelsen. Det kan være klokt å ha denne typen spørsmål i bakhodet, men det er et svært dårlig utgangspunkt hvis det alene skal kunne si noe om hvorfor og hvordan ting skjer og hvem som står bak. I debatten etter terrorangrepet 11. september 2001 har antakelsen i konspirasjonsmiljøene vært at de mest reaksjonære, krigerske delene av den amerikanske administrasjonen «tjente» på terrorangrepet fordi det ga dem støtte for en mer aggressiv krigspolitikk. Fra denne antakelsen går man videre til å si at de ikke bare «tjente» på hendelsen; de sto også bak den. Etter terrorangrepet har amerikanske konspirasjonsmiljøer kommet opp med stadig mer fantasifulle teorier om hva det var som virkelig skjedde. Noen hevder at det ikke var noen fly som krasjet i tvillingtårnene i det hele tatt; opinionen ble i stedet manipulert av en gedigen dekkoperasjon med falske videoer og nyhetssendinger.

Den mest utbredte teorien er likevel at tvillingtårnene og WTC7, som ikke ble rammet av flyangrepet, kollapset fordi det var plassert hundrevis av sprengladninger i bygningene. Denne teorien støttes intuitivt av mange som har sett på Youtube hvordan WTC7 plutselig raste sammen mange timer etter terrorangrepet. Det ser rett og slett merkelig ut. Men betyr det at verdenshistoriens drøyeste konspirasjonsteori er sann? Den basale forutsetningen for teorien er at amerikanske myndigheter, CIA, «deep state» eller andre, var villig til planmessig å myrde tusener av amerikanere og hadde kapasitet til å dekke over ansvaret for massemordet i ettertid. Teorien må også innebære at selve flyangrepet, hvis det da har funnet sted, var en del av en slik «inside job», ettersom hele poenget var at sprengningen av bygningene skulle kamufleres med passasjerflyene som braste inn i tårnene.

Folk som har latt seg overbevise av disse teoriene, henviser til at det finnes en rekke eksempler på at makthavere har ført opinionen bak lyset. Det mest kjente eksempelet er da USA hevdet at Nord-Vietnam angrep amerikanske fartøy i Tonkinbukta i 1964. Denne episoden gjorde at Kongressen ga grønt lys for opptrapping av det militære engasjementet i Vietnam. I seinere tid har vi også sett hvordan USA i 2003 løy om Iraks masseødeleggelsesvåpen. Dette tjente som begrunnelse for angrepskrigen mot landet. Slike eksempler finnes det mange av, og det vil komme flere. Makthavere benytter seg også av sjokkartede hendelser for å få gjennomslag for en politikk i egen interesse, slik Naomi Klein har beskrevet i boka «Sjokkdoktrinen». De gjør det mulig å handle på helt nye måter fordi opinionen er endret. Det betyr ikke at disse aktørene selv har planlagt og gjennomført disse hendelsene.

Etter alle store ulykker og katastrofer oppstår det spekulasjoner, spesielt når hendelsene er ekstraordinære. Og det var virkelig underlig at bygningen som ikke var truffet av fly, raste sammen. De færreste av oss er eksperter på slike ting, og mange har latt seg overbevise av egen titting på Youtube og det som framstår som ugjendrivelige «bevis» fra utrettelige konspirasjonsmiljøer. De færreste har satt seg inn i det omfattende faglige granskingsarbeidet som er gjennomført. Det velrenommerte magasinet Popular Mechanics, som skriver om populærvitenskap og teknologi, har en gjennomgang fra august i år, basert på rapporten fra National Institute of Standards and Technology (NIST). Deres konklusjon er at det verken var utplasserte sprengladninger, dieseltanker, rystelser i bakken eller flybensin som førte til at WTC7 raste sammen. Granskerne behandler også påstandene om at det er umulig for en slik bygning å kollapse uten bruk av eksplosiver. NIST sier at det er første gang de har sett at en bygning høyere enn 15 etasjer har rast sammen som følge av en brann; så dette har vært ekstraordinært. De mener de likevel har avdekket forløpet. Det hele startet med at det ene tvillingtårnets fall utløste brann i minst ti etasjer i WTC7. Brannene kom ut av kontroll fordi sprinkleranlegget ikke fungerte. Vanntilførselen var ødelagt på grunn av tvillingtårnenes kollaps. Etter sju timer med ukontrollerte branner mistet en stålbjelke i 13. etasje kontakten med en av de 81 bæresøylene som holdt konstruksjonen oppe. Så kollapset gulvet i 13. etasje, noe som førte til at gulv etter gulv sviktet ned til 5. etasje. Søylen som ikke lenger var støttet med en bjelke, ga etter. Det førte til raske, påfølgende strukturelle skader. Alle de 23 sentrale søylene, fulgt av de utvendige søylene, sviktet i det som kalles «progressiv kollaps». Det betyr at en skade ett sted spres videre og til slutt fører til at hele strukturen kollapser. Etterforskningslederen sier at de nå for første gang har sett at brann kan føre til denne typen progressiv kollaps. Granskerne har også undersøkt påstandene om at det måtte ha vært eksplosiver involvert. Deres konklusjon er at de ikke fant noe bevis som tyder på det. For øvrig påpeker de at den minste ladningen som er nødvendig for å få en av de bærende søylene til å svikte, ville ha gitt et smell på 130–140 desibel på en kilometers avstand. Ingen vitner har fortalt om slike smell; de finnes heller ikke på lydopptakene fra hendelsen.

For meg virker arbeidet som NIST har gjort både grundig og solid. Hvordan det er mulig på denne bakgrunnen å hevde at det er «innlysende» at det dreide seg om en planlagt sprengning med eksplosiver, er for meg vanskelig å forstå. Det store spørsmålet er likevel hva som gjør at man er villig til å tro på den grunnleggende konspirasjonsteorien, som forutsetter at ja, hvem vet?, var villig til å drepe tusener, ja titusener av amerikanere, for å oppnå noe som i høyden er uklart, og som ut fra omfanget må ha involvert en hel hær av mennesker i planlegging og utførelse; uten at noen har sett noe eller lekket noe i ettertid. Dette er ikke snakk om en hvilken som helst konspirasjonsteori; det er kanskje den drøyeste i verdenshistorien, som overgår det meste av det vi har sett, inkludert Sions vises protokoller. Det faktum at det finnes løgn og bedrag i USA og i internasjonal storpolitikk, betyr ikke at den drøyeste og villeste konspirasjonsteorien har noe for seg.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Mandag 18. februar 2019
• Den store sikkerhetskonferansen i München gikk av stabelen denne helga med ledere fra hele verden til stede. Den viste at det er økende motsetninger, ikke bare mellom Washington og Moskva og Beijing, men også mellom USA og Europas...
Lørdag 16. februar 2019
• Den siste uka har Klassekampen skrevet om norsk utenrikspolitikk og alliansestrategi. Norske myndigheter snakker nemlig stadig mer åpent om problemer med Nato. Det er spesielt valget av Donald Trump til president i USA som skaper uro. I en...
Fredag 15. februar 2019
• Det folk i verden frykter aller mest, er klimaendringer, viser en ny studie fra det amerikanske forskningssenteret Pew Research Center. Hele 67 prosent av befolkningen i 23 utvalgte land fra alle verdensdeler oppgir i undersøkelser at de...
Torsdag 14. februar 2019
• «Et av de tydeligste politiske skillene, i nær sagt alle vestlige land, handler nå om hvor lenge man har gått på skole», skrev LO-rådgiver og Klassekampen-spaltist Jonas Bals i en kronikk på NRK Ytring i helga. Han skrev om en årelang...
Onsdag 13. februar 2019
• Alt synes å handle om sentrum og periferi i norsk politikk for øyeblikket. Sp har lenge profilert seg på kampen mot sentralisering og ligger jevnt høyt på alle målinger. KrF er også et parti med røtter i Distrikts-Norge og vant gjennom med...
Tirsdag 12. februar 2019
• Stadig flere norske førstegangskjøpere av bolig får hjelp av foreldrene. DNB oppgir at om lag 70 prosent av alle boligkjøpere i aldersgruppa 18–33 år i 2018 enten har foreldre som medlåntaker og/eller har pant i foreldrenes bolig, skriver...
Mandag 11. februar 2019
• Det heter seg at Norges utenrikspolitiske linje står fast. Det har den gjort i 70 år, og det har den offisielt også gjort etter at Donald Trump inntok Det hvite hus for to år siden. I løpet av disse to årene har bekymringen for økte...
Lørdag 9. februar 2019
• Denne uka fikk Folketinget i Danmark en grundig, historisk rapport om landets militære engasjement i Kosovo, Irak og Afghanistan. Målet var å kartlegge de politiske beslutningene som har ført til dansk krigsdeltakelse, så politikerne kan...
Fredag 8. februar 2019
• Det blåser opp til storm rundt det kinesiske mobil- og teknologiselskapet Huawei. USA har tiltalt selskapet, to datterselskaper og finansdirektøren for flere lovbrudd, blant annet brudd på sanksjonene mot Irak og tyveri av...
Torsdag 7. februar 2019
I en av de aller tidligste utgavene av Klassekampen har redaksjonen satt inn en annonse for svenske og danske «M-L-blader». ML var en kjent forkortelse på den tida og sto for marxisme-leninisme, den politiske retningen...