Mandag 11. september 2017
Pilegrimsvandring: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) gikk Olavsleden fra Oslo til Trondheim i sommer. Her med domprost Ragnhild Jepsen og kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix
De ideologiske skillene i kulturpolitikken er retoriske, og den store kulturdebatten går utenfor kulturfeltet:
Vil definere det norske
Undersak

Skiller Ap fra Høyre

Statlige institusjoner

• H: Vil gjennomgå finansieringen av museene, blant annet med tanke på «insentiver for innovativ videreutvikling».

• Ap: Vil styrke museene og sikre rammer for «tilstrekkelig stor andel» fast ansatte. Flere museer skal være gratis for alle under 18 år.

Kunstnerøkonomi

H: Legge om kunstner­stipendordningene med sikte på større fleksibilitet for frilanskunstnere og kultur­arbeidere. Skape nye lønnsomme arbeidsplasser gjennom å tilrettelegge for kreative næringsklynger.

• Ap: Ønsker en kunstner­økonomireform som styrker støtteordningene. Kartlegge sosiale rettigheter for frilansere.

Privat finansiering

H: Vil sikre gaveforsterkningsordningen.

Ap: Vil evaluere gave­forsterkningsordningen. Skeptiske til private føringer på institusjonene.

Strømmeavgift

• H: Avgift på utenlandske strømmetjenester er under utredning. Både tidligere kulturminister Thorhild Widvey og nåværende Linda Hofstad Helleland har ytret seg skeptisk til avgift. Frp er klart imot.

• Ap: Vil i kulturløftet «se på» hvordan utenlandske strømmetjenester kan yte sitt til å skape nytt norsk innhold. Partiets kulturpolitikere har støttet en avgift etter mønster fra Belgia og Tyskland.

Film

• H: Vil utvide insentivordningen for internasjonal film- og tv-produksjon i Norge.

• Ap: Vil flytte insentivordningen til Næringsdepartementet og sikre arbeidsmuligheter for norske filmarbeidere. Vil øke produksjonstilskuddet til norsk film og tv-serier.

Bøker

H: Vil liberalisere den gjeldende bokavtalen. Vil beholde innkjøpsordningen til bibliotekene, men gi bibliotekene større innkjøpsfrihet.

• Ap: Vil innføre en boklov for å sikre fastprissystemet. De vil stryke innkjøpsordningen.

Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.

kultur

– Rent økonomisk blir kulturpolitikken ganske forutsigbar, sier professor Anne Britt Gran ved BI.

Hun er én av tre kulturpolitikkforskere Klassekampen har bedt om å vurdere regjeringsalternativene ut fra politikken til de to Stoltenberg-regjeringene og Solberg-regjeringen.

Forskerne er enige om at det ikke er på kulturfeltet de store politiske slagene står, til det er for store statlige midler bundet opp i nasjonale institusjoner som museer, teatre og opera. Dessuten er regjeringsalternativene basert på samarbeid mellom partier med hver sine kulturpolitiske kjepphester.

Velferd eller marked

– Om en ser på programmene til Høyre og Ap, er det likevel prinsipiell forskjell mellom Aps velferdsideologi og Høyres liberale, markedsorienterte frihetsideologi, sier BI-professor Sigrid Røyseng, som også er redaktør for Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift.

Ap vektlegger at velferdsordningene skal omfatte kunstnerbefolkningen og at «alle skal med» i kulturlivet, mens den blåblå regjerings­erklæringen representerte et brudd med synet på at offentlig støtte vil gi kulturaktører frihet.

– Høyres kulturprogram peker på at det er flere finansieringskilder, ikke minst private, som gjør kulturen uavhengig. I praksis handler de ideologiske forskjellene likevel stort sett om signalprosjekter, sier Røyseng, og får støtte av Per Mangset, seniorforsker ved Telemarksforsking:

– Hovedskillet i norsk kulturpolitikk går mellom Frp og resten. Det har ikke skjedd påtakelige endringer av støttenivået til for eksempel institusjonsteatre og symfoniorkestre etter overgangen til blåblått regime. Tiltak som gaveforsterkningsordningen og Talent Norge har et visst preg av symbolpolitikk, med begrenset betydning i det store bildet.

Anne Britt Gran mener det er for tidlig å oppsummere de nye ordningene.

– Gaveforsterkningsordningen har i hvert fall generert privat kapital. Det vi ikke vet, er om det førte til reduksjon i sponsing og gaver andre steder i systemet. Satsingen på kreativ næring i Innovasjon Norge og Kulturrådets nye avdeling Kreativt Norge, er helt i startgropa.

Gran minner om at selv små endringer og satsinger kan ha en betydning for dem som har tatt del i ordningene.

– Den blåblå regjeringen har jobbet mer systematisk med å forløse privat kapital og legge til rette for næringsutvikling, selv om det var Ap som først satset på kulturnæring tidlig på 2000-tallet.

Nå snakker også «alle» om regional maktspredning.

– Det virker som om synspunkter som særlig Frp og Sp fremmet tidligere, nå har fått mer allment gjennomslag. Kanskje kan mer av Kulturrådet bli flyttet ut av Oslo – uavhengig av hvem som vinner valget, sier Per Mangset.

Norsk kultur

En tydelig ny tendens under de blåblå, er engasjementet for å definere norske verdier.

– En viktig del av de kulturpolitiske markeringene nå er knyttet til innvandring, islamofobi og ytringsfrihet i debatter om norske verdier og hijab, sier Per Mangset, som tviler på at dette har virkning på konkret kulturpolitikk.

– For noen tiår siden var det lett å svare på: Hva er norsk kultur? I dag har spørsmålet blitt så vanskelig at politikere enten skyr temaet, eller løper risikoen med å plumpe med begge beina, sier Sigrid Røyseng, med referanse til kulturminister Linda Hofstad Hellelands (H) julehilsen på Facebook og vaffel-møtet med Ola Borten Moe (Sp).

Røyseng ser en tendens til at de blåblå «synes det er viktig å definere nasjonal kultur», uten at en kan anklage kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å være ekskluderende, når han vil drøfte en norsk kulturkanon.

– Det er en annen betoning av det nasjonale, sammenlignet med de rødgrønne som satte stor lit til at kultur kunne brukes til å fjerne utfordringene som følger med det flerkulturelle samfunnet.

I 2006 sa kulturminister Trond Giske at «vi er ikke i mål før en pakistansk skuespiller kan spille Peer Gynt eller Nora».

I 2013 ble Hadia Tajik bedt i Stortinget av Frps Christian Tybring-Gjedde om å forklare «i hvilken grad hun mener det er viktig for landet å verne om og beskytte vårt lands kultur og tradisjoner».

Retorikk vs. digitalisering

– Hvordan skal kulturpolitikken forholde seg i spenningsfeltet mellom et tiltakende kulturelt mangfold som følge av innvandring og geografisk mobilitet, og en nasjonalistisk-populistisk innstramming? spør Per Mangset ved Telemarksforskning.

Anne Britt Gran ved BI ser problemet i at det «ikke er mye i kulturkapitlene i partiprogrammene som minner oss om at vi lever i 2017».

– Kulturministrene har kontroll på bygg og kunstnere, altså på den analoge infrastrukturen og de som benytter den. De har derimot ikke kontroll på kulturkonsumet som i stadig større grad foregår på digitale plattformer og tjenester som ikke er norsk-eide, hvilket igjen får store økonomiske konsekvenser. Å utforme en digital kulturpolitikk på alle fronter, er uten tvil den største utfordringen for den kommende kulturministeren, mener Gran.

guri.kulaas@klasskampen.no

Mandag 21. oktober 2019
I forrige uke viste Mette-Marit fram norsk litteratur i Frankfurt. Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen mener forfatterne kan ha kommet i skyggen av blitz­regnet – selv om det også har dryppet på klokkeren.
Lørdag 19. oktober 2019
Lunken kaffe, rare intervjuspørsmål og kaos på hotellrommet: Klassekampen fulgte forfatter Lotta Elstad gjennom en dag på bokmessa i Frankfurt.
Fredag 18. oktober 2019
Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
Bøkene til Jon F­osse og Per Petterson er oversatt til mer enn 40 språk. Likevel velger de å la seg representere av norske bok­agenter.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.