«Det var en gang en krambodgutt; han var så godt likt av alle der han var, at de syntes han var for god til å stå bak disken med alner og bismer. De ville hjelpe ham til en ladning som han kunne fare utenlands med, og så lot de ham velge selv hva han ville reise med. Han valgte gammelost, og fòr til Tyrkia med den. Der solgte han den godt.»
Hvordan kunne vi glemme vi at våre nasjonale verdier oppsto i Bysants? Per Olav Reinton om minnegener og ... ost.
Den tause kunnskapen
Med andre ord