Onsdag 30. august 2017
Ondskap: Forfatter og journalist Herman Willis er aktuell med boka «Det norske folkemord». Her forsøker han å sirkle inn nazismens vesen og ser nærmere på deportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig.
Den nazistiske tankegangen til den tyske okkupasjonsmakten ble aldri forstått i Norge, hevder forfatter:
– Quisling var ikke nazist
Undersak

– Tok opp i seg nazisme

– Det ideologiske standpunktet til lederne av Nasjonal Samling lå tett opptil det som de tyske nazistene framholdt, sier historiker Bjarte Bruland.

Tidligere i år ga han ut boka «Holocaust i Norge» hvor han går gjennom jødeforfølgelsene i Norge under andre verdenskrig.

Bruland, som understreker at han ikke har lest boka til Herman Willis, mener flertallet av NS-medlemmene som deltok i jødeforfølgelsene, trodde på nazistenes konspirasjonsteorier.

– Det er helt på det rene at NS tok opp i seg nazistisk tankegods, og partiet hadde medlemmer som var svært opptatt av jødespørsmålet. For eksempel var en mann som Sverre Riisnæs, en av de fremste pådriverne for deportasjonene i 1942, sterkt drevet av antisemittisk tekning.

– Jeg vil beskrive det som provinsnazisme, sier han.

Bruland er derimot enig med Willis i at tanken om å utrydde jødene, som også ble kalt «den endelige løsningen», ikke oppsto i Norge.

– Den endelige løsningen var resultat av de tyske nazitoppenes radikalisering. NS-bevegelsen lot seg inkludere i dette prosjektet, og det var lite eller ingen motstand mot det innad i bevegelsen.

Det var ikke ideologi, men mangel på moral, som gjorde at NS-toppene godtok jødeaksjonen i Norge. Det slår forfatter Herman Willis fast i en ny bok.

bøker

– Lederne i partiet Nasjonal Samling var ikke nazister, sier forfatteren Herman Willis.

Under andre verdenskrig ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske konsentrasjonsleirer. Uttransporteringen startet høsten 1942 og tilhører et av de mørkere kapitlene i norsk historie.

De siste årene har flere historikere pekt på at det ikke bare var den tyske okkupasjonsmakten som sto bak deportasjonene, men at også nordmenn var involvert.

Journalist og forfatter Herman Willis lanserer denne uka boka «Det norske folkemord» hvor han ser nærmere på den norske jødeaksjonen og forsøker å sirkle inn nazismens vesen.

Fakta

Holocaust i Norge:

• Den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig fikk stor betydning for den jødiske minoriteten i landet.

• 1942 begynte en systematisk forfølgelse, med arrestasjon av alle norske jøder.

• I løpet av 1942 og 1943 ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske dødsleirer.

• Nå er forfatter Herman Willis aktuell med boka «Det norske folkemord» på Aschehoug forlag.

Kilde: Store Norske Leksikon

– Ikke ideologi

Nordmenn i maktposisjoner, som blant annet NS-toppene Vidkun Quisling og Sverre Riisnæs, så aktivt en annen vei da deportasjonene foregikk. Slik bidro de til forbrytelsene, men de var ikke drevet av ideologi, mener Willis.

– Det var ikke ideologi som lå til grunn da disse sendte mange av sine landsmenn i døden, men mangel på medfølelse og moral, sier Willis og forteller at han med denne boka vil minne folk på hvor galt det kan gå når vi betrakter våre likemenn som fremmede.

– Deportasjonen av norske jøder skjedde ganske enkelt fordi den tyske okkupasjonsmakten ville ha det gjort.

I boka viser Willis til en rekke historiske kilder. Blant annet referater fra landssviksaken mot Quisling i 1945, hvor den tidligere ministerpresidenten blir framstilt som en hovedperson bak deportasjonen av norske jøder.

Det gir et feilaktig bilde av de historiske realitetene, ifølge forfatteren.

– Selv om den norske NS-førerens synderegister var forferdelig, var ikke det norske folkemord hans verk. Det norske folkemord var en tysk foreteelse, sier Willis.

Felles front

Han forteller at Vidkun Quisling og hans kumpaner i NS først og fremst søkte en felles front mot kommunismen hos den tyske okkupasjonsmakten.

– De norske NS-medlemmene var ikke nazister. Mange av dem var tiltrukket av nazismen fordi den var så åpenbart antikommunistisk, men de hadde ingen forståelse for tankegodset som lå til grunn for Hitler-Tyskland, slår Willis fast.

Han mener de norske NS-medlemmene dyrket et gammelt jødehat som var forankret i kristendommen. Blant annet forestillingen om at jødene var ansvarlige for mordet på Jesus Kristus. Og her viser Willis til den tyske teologen Martin Luther som levde på 1500-tallet og hans antisemittiske standpunkter.

– Det var et religiøst jødehat, men det førte aldri til noe holocaust. Det er ikke sammenlignbart med den mytologiske antisemittismen de tyske nazistene forfektet og som førte til drapet på seks millioner jøder.

Willis beskriver tankesettet til Quisling som «halvfordøyd provinsfascisme» og påpeker at den norske ministerpresidenten heller ikke var opptatt av autoritære statsformer.

Willis mener derimot at de tyske nazistenes jødehat var langt mer brutalt og omfattende.

– De så på jødene som en kosmisk fiende og opererte ut fra vitenskapelig og biologisk rasehat.

Det at Nasjonal Samling inngikk en allianse med de virkelige nazistene, er ikke i seg selv nok til at NS ble et nazistisk parti, påpeker han.

– Ei heller at dets ledere var eller ble nazister, sier Willis, som frykter at betegnelsen «nazisme» har blitt utvannet.

Det som er vanskelig å forstå med nazismen, er at den aldri var utmeislet som en ideologi, mener Willis.

– Nazismen var i realiteten et enkeltmannsforetak. Dersom Adolf Hitler endret mening i et spørsmål, endret også nazismen seg i tråd med dette.

– Enkelte vil kanskje mene at du nå forsøker å reinvaske de norske landsforræderne?

– Tvert imot. Det at de ikke var drevet av ideologi, gjør det bare verre. Det er etter mitt syn mye mer foraktelig enn om de skulle ha gjort det ut fra en politisk overbevisning, sier Willis.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.
Torsdag 5. september 2019
En ex.phil.-bok har en kvinneandel på åtte prosent. – Dette er bare en videre­føring av rådende konsensus i filosofifaget, sier en av forfatterne.