Fredag 25. august 2017
IKKE OVERRASKET: Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo, mener høyresida har brukt Osloskolen som et eksperiment for nyliberal markedstenkning i skolen.
• Oslo er beviset på at høyreskolen utjevner forskjeller, mener Høyre • Feil, sier ny forskning:
Utstillingsvindu slår sprekker
Undersak

Fallit­erklæring

– Det bekrefter det alle har visst, og det internasjonale forskning viser, at konkurranseskole ikke bidrar til å begrense forskjeller i samfunnet, sier Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo.

Malkenes er en av mange lærerne som har advart mot at konkurransestyring og testing ikke er til det beste for elevene. I 2014 ga han ut boka «Bak fasaden i Osloskolen», hvor han anklaget høyresida for å bruke Osloskolen som et eksperiment for nyliberal markedstenkning i skolen.

Han mener det er viktig at historien om suksessen til Oslo utfordres med fakta.

– Dette er en fallitterklæring for høyreskolen. Når topp-politikerne slår seg på brystet og skryter basert på usannheter, er det tegn på dårlig skolepolitikk, sier han.

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener funnene vil bli viktige.

– Vi har fått et resultatjag som er politisk initiert, for å fremskaffe testresultater som politikerne kan sole seg i glansen av. sier han.

Rødt er nå støtteparti for den Arbeiderparti-ledede bystyrekoalisjonen i Oslo. Moxnes lover at han vil bruke funnene til å presse hardere på Ap for å få avviklet arven etter høyrebyrådet.

– Høyrestyret er ute, men Ap har ennå ikke tatt et ordentlig oppgjør med målstyringsregimet, sier Moxnes.

FYRTÅRN: Høyretopper hevder Oslo-skolen er best i landet på å utjevne sosiale forskjeller. Ny forskning sier de tar feil.

Utdanning

Høyrepolitikere skryter av Oslo-skolen. Da Høyre ble kastet ut i 2015, hadde partiet sittet med byrådsmakt i Oslo i 18 år. Høyre innførte økt bruk av standardisert testing, fritt skolevalg, målstyring og ansvarliggjøring av ansatte på alle ledd i skolen. Resultatet er, hvis man skal tro Høyre, at Oslo-skolen utjevner forskjeller.

«Det som har kjennetegnet Oslo-skolen i flere år er at Oslo-skolen har vært god på å utjevne sosiale forskjeller,» sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) 18. august.

Tidligere har han hevdet at Oslo-skolen «har kommet lenger i å utjevne sosiale forskjeller enn noe annet fylke». Tidligere utdannings­minister Kristin Clemet sa i 2015 at Oslo-skolen er blant «verdens aller beste skoler» fordi de lykkes med å fremme sosial mobilitet.

Nå gir ny forskning gir et annet bilde av Oslo-skolen.

Fakta

Oslo-skolen:

• Høyre satt med byrådsmakten i Oslo fra 1997 til 2015. Et av deres viktigste satsnings­områder i perioden var skole.

• Høyre innførte en rekke tiltak for å gi politikere og skole­ledere bedre oversikt og sikre at elever ikke datt av skole­løpet. Blant virkemidlene var målstyring og økt bruk av standardisert testing.

• Høyre hevder Oslo-skolen er best i landet på å utjevne sosiale forskjeller.

• Ny forskning bestrider at Oslo-skolen utjevner forskjeller. Forskningen ble først omtalt i nettidsskriftet Apollon.

Stemmer ikke

– Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet, sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

I arbeidet med en antologi om ulikhet i Oslo har hun gått igjennom statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utdanningsdirektoratet om tilstanden i Oslo-skolen. Forskningsmagasinet Apollon var første mediet som skrev om funnene.

Argumentene som brukes for at Oslo-skolen er god på sosial utjevning, er gjerne at flere fra lav sosioøkonomisk bakgrunn fullfører videregående, og at elever skårer høyt på nasjonale prøver, uavhengig av sosial bakgrunn.

Ikke bedre

Hansen finner at:

Gjennomføringsgraden på videregående er ikke høyere i Oslo, hvis man tar høyde for at Oslo har en langt lavere andel elever i yrkesfag enn resten av landet.

Ulikheter i karakterer etter foreldres utdanningsnivå er ikke mindre i Oslo enn resten av landet.

Oslo-skolen blir mer segregert, med mindre blanding av elever med ulik sosial bakgrunn på samme skole. Segregeringen i Oslo øker raskere enn i Trondheim og Bergen.

Hansen er kritisk til bruken av nasjonale prøver for å måle sosial mobilitet. For mens elevene i Oslo ligger på topp i landet på nasjonale prøver, er det ingen forskjell på dem og landssnittet for eksamenskarakterer når de går ut av ungdomsskolen.

Kritikere av Oslo-skolen hevder at de gode resultatene på nasjonale prøver kommer av at målstyringsregimet i Oslo oppmuntrer lærerne til å drille elevene til prøvene.

Hansen vil ikke gå inn i den debatten, men mener det er vanskelig å finne en forklaring på hvorfor elever skårer lavere med hensyn til karakter enn på nasjonale prøver.

– Det er to mulige forklaringer. Enten klarer ikke skolen å opprettholde forspranget fra eleven tar nasjonale prøver i åttende trinn til de tar eksamen i tiende trinn, eller så er det noe problematisk med nasjonale prøver.

Professoren mener det er viktig at bildet av Oslo-skolen blir nyansert.

– Fortellingen om at Oslo-skolen har lyktes veldig godt med sosial utjevning, brukes som argument for omstridte endringer i skolen. Da er det viktig at folk får tilgang til informasjon så de kan vurdere skolesystemet på riktig grunnlag, sier hun.

Har belegg

Kunnskapsminister Isaksen mener han har sitt på det rene når han hevder Oslo-skolen er på topp i sosial utjevning.

– Jeg er politiker og ikke forsker, så har ikke gått inn i alle detaljer i for eksempel frafallstall, men jeg mener at jeg har belegg for det jeg har sagt, sier Isaksen.

Han viser til at andelen elever med foreldre som kun har grunnskoleutdanning, som gjennomfører videregående skole er 7,1 prosent høyere i Oslo enn i resten av landet. Han peker også på de nasjonale prøvene.

– De gjør det veldig bra på nasjonale prøver, men ikke på eksamen? Er ikke dette et bevis på drilling til prøvene?

– Nei. Nasjonale prøver tester ferdigheter i for eksempel leseforståelse. Det er vanskelig å drille inn. Prøvene måler andre ting enn eksamen, men hvis jeg var politiker i Oslo, ville jeg sett på hvorfor man har disse variasjonene.

jos@klassekampen.no

Lørdag 14. desember 2019
HABILITET: To av medlemmene av granskingsutvalget for Nav-skandalen var selv med på å dømme en person for å ha tatt med sykepenger til Spania i 2012. Det gjør dem inhabile, sier professor.
Fredag 13. desember 2019
IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter.
Torsdag 12. desember 2019
FORANDRET: Martin Apenes var med på å bygge opp Nav, og mener det ikke ble som tenkt. – Politikerne skaper mistillit til offentlige tjenester, sier han.
Onsdag 11. desember 2019
I TRØBBEL: Både jetfly og forsvarshelikoptre er tatt i bruk for å sikre beredskapen i nord under Babcocks sammenbrudd. Det kan ende med en kjemperegning for selskapet.
Tirsdag 10. desember 2019
KRISE I LUFTA: Luftambulansen i Nord-Norge har sviktet 286 ganger på fem måneder. Helseminister Bent Høie vet verken prislappen eller hvem som skal ta regningen for ekstra beredskapstiltak.
Mandag 9. desember 2019
Hysj: Riksrevisjonen kritiserer regjeringen i ­hemmelig jager­flyrapport, men Forsvarsdepartementet hevder rapportens gradering gjør det ­umulig å fortelle hvor alvorlig kritikken er.
Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.