Lørdag 19. august 2017
Festival: Idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen står bak en bokserie av oversatt samtidsfilosofi. Bøkene lanseres under Møllebyen litteraturfestival i Moss som går av stabelen denne helga.
Det lille forlaget House of Foundation lanserer nå en bokserie med internasjonal samtidsfilosofi på norsk:
Skjerper kulturdebatten
Undersak

Håper filosofi får et oppsving

Filosofen Lars Svendsen synes det er positivt at det nå blir oversatt mer internasjonal filosofi til norsk.

– Det har vært oversatt lite filosofi de siste årene, så det er bra om denne trenden snur, sier han om at forlaget H//O//F nå lanserer en bokserie med oversatt samtidsfilosofi.

Svendsen mener at det har blitt mindre interesse blant norske forlag for å gi ut filosofibøker i løpet av de siste tiåret.

– Det gjelder ikke bare oversatte titler, men også nyskrevet norsk filosofi, sier Svendsen som selv ga ut bestselgeren «Kjedsomhetens filosofi» i 1999.

Selv om noen av filosofene som gis ut i forbindelse med Møllebyen litteraturfestival er lite kjente for et bredt publikum, har Svendsen tro på prosjektet.

– Utgivelsene vil uansett øke muligheten for at disse tenkerne blir lest i større grad enn tidligere. Terskelen for å nærme seg disse tenkerne legges betydelig lavere når bøkene kommer i norsk utgave, sier Svendsen, som til daglig er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Svendsen tror heller ikke at bøkene til filosofer som Agamben og Sloterdijk har gått ut på dato selv om de ble skrevet på starten av 1990-tallet.

– Nå har ikke jeg lest disse to, men generelt sett har ikke filosofiske tekster sterk datostempling. Såfremt bøkene ikke er skrevet som svar på en spesiell situasjon som nå er uaktuell, kan de virke i mange år framover, sier han.

Sommerens store kulturdebatt har handlet om brunost og bunad. Idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen håper en ny bokserie om samtidsfilosofi kan løfte identitets­debatten. Fredrik Wilhelmsen, idéhistoriker

Litteratur

I forbindelse med Møllebyen litteraturfestival, som arrangeres i Moss denne helga, lanseres en helt ny bokserie med internasjonal filosofi.

– Vi trenger filosofiske tekster som kan gripe inn i aktuelle politiske problemstillinger, sier idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen.

Han er en av redaktørene bak serien. Tanken er at interesserte lesere nå skal kunne fordype seg i internasjonal samtidsfilosofi på norsk, med helt ferske oversettelser av bøker til intellektuelle profiler som italienske Giorgio Agamben, tyske Peter Sloterdijk og franske Catherine Malabou.

Disse har til felles at de kombinerer filosofiske arbeider med en tydelig samfunnskritikk, mener Wilhelmsen.

– Dette er tenkere som kan sette fart på og bidra med nye perspektiver til den norske samfunnsdebatten.

Fakta

Møllebyen litteraturfestival:

• Arrangeres for sjette gang på litteraturhuset House of Foundation i Moss 17.–20. august.

• Festivalen er tverrestetisk og består av opplesninger, teater, paneldiskusjoner, utstillinger og konserter.

• I forbindelse med festivalen blir det også utgitt en rekke bøker, blant annet verk av filosofer som Catherine Malabous, Giorgio Agamben og Peter Sloterdijk, samt av flere norske forfattere.

Radikal arv

Det er en viss tradisjon i norsk bokbransje å satse på oversatt samtidsfilosofi. På 1970-tallet ga blant annet Pax forlag ut en rekke bøker av internasjonale filosofer. Wilhelmsen forteller nå at de forsøker å ta opp denne arven.

– Pax lyktes i å gi ut samtidsfilosofi og kritisk teori som var direkte relevant for datidas politiske debatter. Vi forsøker nå å få til noe liknende, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen trekker fram hvordan tekstene til italienske Giorgio Agamben og tyske Peter Sloterdijk griper direkte inn i våre hjemlige debatter om klimautfordringer, globalisering og nasjonal identitet og fellesskap.

– Sloterdijk setter for eksempel aktuelle politiske utfordringer inn i en bred historisk sammenheng. Han drøfter hva globaliseringen og miljøkrisa innebærer for vår måte å forstå fellesskap og politikk på, siden utfordringene vi står overfor ikke lar seg løse på et lokalt plan.

Hjernevask

Også den franske filosofen Catherine Malabou kan bidra til å kaste lys over norsk kulturdebatt, ifølge Wilhelmsen som viser til boka «Hva skal vi gjøre med hjernen vår» som ble utgitt på fransk i 2004.

– Den går rett inn i debatten om gener og biologi som oppstod i kjølvannet av tv-programmet «Hjernevask».

I denne omstridte programserien fra 2010 undersøkte komiker og sosiolog Harald Eia betydningen av gener og biologi, om vi er «født sånn eller blitt sånn». Serien skapte stor debatt om hvorvidt biologi var blitt underkjent i deler av norsk forskning.

I denne diskusjonen kunne Catherine Malabous bok bidratt med noen sentrale perspektiver, mener Wilhelmsen.

– Hun peker på at hjernen er i konstant utvikling og tilbakeviser tanken om at vi er forhåndsprogrammert av gener og biologi, sier han.

Filosofiserien blir gitt ut på det lille forlaget H//O//F, som springer ut av kunstnerkollektivet House of Foundation i Moss. Wilhelmsen, som redigerer bøkene sammen med filosofen Eirik Høyer Leivestad og historiker og Klassekampen-spaltist Ola Innset, har altså ikke noe stort forlagsapparat i ryggen.

– Tenker du at de store norske forlagene burde tatt større ansvar for å gi ut denne type bøker?

– Jeg tenker i hvert fall at noen i norsk bokbransje må ta dette ansvaret. Det finnes da også lyspunkter, sier Wilhelmsen og viser til bokserien «Cappelens upopulære skrifter» som blir gitt ut av storforlaget Cappelen Damm.

Gammelt nytt?

Samtidig er det klart at de nyoversatte bøkene av Giorgio Agamben og Peter Sloterdijk ikke er av helt ny dato. Agambens «Fellesskapet som skal komme» ble første gang utgitt i 1990, mens Sloterdijks «I samme båt» kom ut i 1993.

– Enkelte vil kanskje mene at dette er bøker som har gått ut på dato?

– Selv om det er en stund siden de ble skrevet, har de på ingen måte blitt utdatert. Styrken til disse tenkerne ligger i et historisk overblikk og et begrepslig abstraksjonsnivå som fortsatt gjør bøkene aktuelle, sier han og legger til:

– Det handler mer om hva som kjennetegner vår historiske epoke enn det dagsaktuelle.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.