Onsdag 16. august 2017
Vil ha tilbake bokloven: Arbeiderpartiets Arild Grande er for tida i Arendal for å diskutere kulturpolitikk. Dersom Arbeiderpartiet vinner valget, vil han gjeninnføre bokloven.
• Arbeiderpartiet lover å innføre en ny boklov • Loven ble skrinlagt av Solberg-regjeringen
Går for boklovrevansj
Kristenn Einarsson.
Kårstein Eidem Løvaas
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).

valg 2017

I går skrev Klassekampen at de store kulturpolitiske sakene så langt har uteblitt fra årets valgkamp. I Arendal møtte kulturminister Linda Hofstad Helleland andre kulturpolitikere til debatt i går kveld i forbindelse med Arendalsuka.

Arild Grande er klar på hva som er Arbeiderpartiets viktigste kulturpolitiske prioriteringer fram mot valget. Noe av det første Arbeiderpartiet vil gå i gang med etter en eventuell valgseier i september, er å børste vekk støvet som den sittende regjeringen har drysset over bokloven.

– Dette er en av de tingene vi ser for oss at vi kan igangsette umiddelbart og ha en rask gjennomføring på, sier Arild Grande fra Arbeiderpartiet.

Bokloven var et av Hadia Tajiks hjertebarn som kulturminister. Hun fikk den vedtatt i Stortinget på tampen av forrige regjeringsperiode i 2013. Da Høyre og Frp inntok regjeringskontorene noen måneder senere, ble lovforslaget lagt i skuffen.

Hensikten med en boklov er å fjerne priskonkurransen mellom bokhandlere og å sikre forlagene stabile inntekter.

– Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Grande, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Fakta

Bokloven:

• I 2013 ble lovforslaget om en ny boklov lagt fram i Stortinget av daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap). Den ble vedtatt like før Stortinget tok sommerferie.

• Høsten 2013 ble det regjeringsskifte, og den nye kulturministeren Thorhild Widvey (H) sørget for at loven ble skrotet.

• Hensikten med bokloven er å fjerne priskonkurranse mellom bokhandlere og å sikre forlagene stabile inntekter.

• I dag reguleres bokmarkedet av en kommersiell bransje­avtale mellom Bokhandler­foreningen og Forlegger­foreningen.

Frykter forvitring

I dag reguleres bokmarkedet av en kommersiell bransjeavtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen.

Avtalen innebærer at forlagene setter en fastpris på nye bøker for en tidsavgrenset periode. Dette er for å sikre forlagenes og forfatterens inntekter.

Grande mener imidlertid at bransjeavtalen gir for lite forutsigbarhet.

– En avtale som må reforhandles annethvert år er kortsiktig og lite forutsigbar. Mye av tida og ressursene går med til å forhandle om vilkår. I stedet bør bokbransjen gis mulighet til å lykkes i en tøff internasjonal konkurranse og skape best mulig innhold og produkt, sier han.

Dagens bokavtale trådte i kraft ved årsskiftet og løper ut 2018. Grande ser for seg at en eventuell Arbeiderparti-regjering vil utarbeide nye rammevilkår som kan komme på plass før dagens avtale utløper. Lovutkastet skal utarbeides i nær dialog med bransjen.

– Sikre framtida

Forleggerforeningens direktør Kristenn Einarsson er glad for signalene fra Arbeiderpartiet.

– Det er klokt å få stabile rammebetingelser for bransjen. Der er boklov et veldig viktig verktøy, sier han.

Blant de fremste argumentene for å få en egen lov til å regulere bokmarkedet, framfor en bransjeavtale, er at en lov vil omfavne alle aktører.

– I dag er det bare medlemmer av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen som omfattes av fastprisordningen. De fleste er medlemmer av foreningene, men det er ikke gitt at det blir slik framover, særlig hvis store internasjonale aktører går inn i det norske bokmarkedet, sier Einarsson.

Forleggerforeningen frykter at dagens ordning vil forvitre hvis det bare er bransjeavtalen som regulerer forholdet mellom aktørene.

I den nåværende bransjeavtalen står det at alle salgskanaler kan gi inntil 12,5 prosent rabatt på fastprisbundne bøker til sine kunder. Men hvor mye bokhandelen skal betale forleggeren for boka, er ikke regulert.

I den forrige bokloven ble det fastslått at en bokhandler ikke kunne få mer enn 50 prosent i rabatt fra forlaget. Et slikt tak sikrer at ikke for mye av inntektene forsvinner til salgsleddet og at forlagene har penger til å utvikle nye forfatterskap.

Einarsson sier at særlig de mindre og mellomstore forlagene har vært opptatt av dette.

– Er det et problem med for store rabatter til salgsleddet i dag?

– Vi har fulgt utviklingen av rabattene over tid. De har vært relativt stabile de siste årene. Men dette handler om å sikre framtida. Særlig hvis store internasjonale aktører skal inn i bokmarkedet, sier Einarsson.

Mer fleksibilitet

Høyres mann i Kulturkomiteen, Kårstein Eidem Løvaas, holder fast ved at boklov er en dårlig idé.

– Vi ønsker å videreføre bokavtalen slik vi har gjort i regjering. Vi mener at en boklov vil bli for inngripende. Bokavtalen er en god balanse mellom næringspolitikk og kulturpolitikk, sier han.

Fra et rent næringsperspektiv kunne Høyre godt ha sluppet bokmarkedet fritt, men Løvaas ser at det fra et kulturperspektiv er fordeler med en viss regulering.

– Så langt har vi landet på at å slippe det helt fritt vil være krevende i et lite språk- og kulturområde som Norge. Noen forfattere ville fått det vanskeligere enn i dag dersom markedet var helt fritt, sier han.

Løvaas synes ordningen med bokavtale fungerer godt. Det var dagens regjering som kortet ned på avtalens varighet, slik at den nå skal reforhandles annethvert år.

– Bokmarkedet er i hurtig endring. Vi ønsket mer fleksibiltet, slik at man har mulighet til å reforhandle oftere, sier Løvaas.

Han er ikke enig med Arild Grande, som mener de jevnlige reforhandlingene gjør bransjeavtalen kortsiktig og uforutsigbar.

– Det er så små endringer fra gang til gang. Det er ganske stabilt og forutsigbart, sier Løvaas.

Einarsson i Forleggerforeningen mener på sin side at det er en boklov som vil gjøre bokmarkedet mer fleksibelt.

– Med stabile rammebetingelser jobber aktørene enda mer med å utvikle nye forfatterskap og oppnå bedre kontakt med leserne. Det er ingenting i en boklov som vil hindre fleksibilitet. En boklov er et av flere viktige redskaper for å sørge for at litteraturbransjen kan utvikle seg videre, sier han.

ingridga@klassekampen.no

Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.