Klassekampen.no
Torsdag 10. august 2017
Kvinner i filosofi – håp i nord

akademia

Klassekampen 7. august, med stipendiat og redaktør i Salongen Hilde Vinje i front, retter fokus på et betenkelig faktum: at kvinner i liten grad er på filosofipensum i Norge. Artikkelen fokuserer på filosofihistorie, hvor Salongen har vist at ingen innføringsemner presenterer kvinnelige filosofer. Vi deler bekymringen, men usynliggjøringen av kvinner gjelder ikke kun filosofihistorie: det gjelder over hele linja og er en av de største utfordringene ved filosofiutdanningen i Norge.

Det er alvorlig av flere grunner. Faget taper ved å bli ensformig og dominert av menn. Siden filosofi spør hvem vi er og hvordan vi skal leve, er det unektelig uheldig å utelate kvinners tanker.

Det er også dårlig vitenskap: man gir feil bilde av historien. Kvinner har bidratt, men er oversett. Historiske filosofer er påvirket av kvinner, selv om det ikke fremkommer i deres tekster. Descartes skrev for eksempel brev med Elisabeth av Böhmen og endret standpunkt i lys av hennes kritikk uten akkreditering. Vi gjentar feilen om vi utelater henne fra historien.

Et mer alvorlig problem et at trenden kan forsterkes om studenter ikke møter representative forbilder i faget. Kvinner er i dag underrepresentert i filosofi. Det har også vært saker – for eksempel seksuell trakassering – som vitner om kvinnefiendtlig ukultur. Dette skyldes ikke alene få kvinner på pensum, men vi vet fra minoritetsstudier at manglende representativitet er kritisk. Sammenhengen mellom fordommer og lavere prestasjon er vel etablert. Tilhører man en minoritet skal det lite til for at fordommer aktiveres og at man får lavere terskel for å slutte på studiet. Få kvinner på pensum kan være en trigger.

UiT har samme problem, men nå lager vi nytt bachelorprogram for å unngå dette. Det kreves flere tiltak for å lykkes – faglig, sosialt, strukturelt, men av det mest innlysende er kvinner på pensum. Vårt program vil derfor ha god kvinneandel på pensum i alle emner. Både fordi de som lager pensum har representativitet for øye, men også fordi avgrensningen av emner ikke bygger inn tematiske skjevheter som slår ut uheldig for kvinner.

Vi unnlater også å tematiserer faghistorien som en «kongerekke», og lar heller faget gå i dybden på epoker, tenkere, eller tema. Én oppgave blir å belyse mindre kjente bidrag og kritisere kanon for å få frem kvinnelige pionérer og at menn som Descartes ikke var uberørt av sin tids kvinner.

Programmet har også andre tiltak: obligatorisk emne i feministisk filosofi, programledelse med kvinnerepresentasjon i mandatet, tilpasning av undervisningsstrategier, mentorordning, oppstart av forskergruppe i feministisk filosofi, med mer.

Målet er at nye studenter som åpner pensumbøkene neste høst vil møte en høy andel kvinnelige filosofer på pensum – og, håper vi, en høy andel kvinner på seminaret.

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 14.15