Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ti år etter finanskrisas start mener sentralbankene og finanstilsyn at de fleste problemene er løst. Har de rett i det?

Ingen grunn til optimisme

Med andre ordBent Sofus Tranøy og Ingrid Hjertaker9. august 2017

Forhastet? Den amerikanske sentralbanksjefen, Janet Yellen, uttalte i sommer at en ny finanskrise i vår levetid er usannsynlig. Vi får håpe at hun ikke må spise i seg disse ordene, skriver forfatterne. Foto: Mark Wilson, AFP/NTB scanpix

Den 9. august 2007 meldte den franske storbanken BNP Paribas at den måtte stenge tre av sine interne fond som følge av enorme tap fra investeringer i det amerikanske boligmarkedet. Denne dagen markerte starten på den internasjonale «kredittskvisen» hvor banker og andre finansinstitusjoner sluttet å låne til hverandre fordi ingen visste hvem som satt på disse nå «giftige» finansproduktene. Et drøyt år senere var vi i en global finanskrise av en størrelsesorden verden ikke hadde sett på 80 år. Hundrevis av banker gikk konkurs, enda flere overlevde takket være offentlige redningspakker. Finansielle verdier for flere titalls billioner dollar gikk tapt.

Noe er galt når kapitalisten i pengegaloppen sidestilles med Sam Eyde.

Innovasjonsskaperne

Kron og myntErik S. Reinert9. august 2017

At begrepet «jobbskapere» er blitt en del av det politiske mantra i diskusjonen om formuesskatt, er tegn på at man ukritisk overtar propaganda fra amerikanske tenketanker. I USA hevder nå Clintons tidligere arbeidsminister Robert Reich at ideen om at enhver kapitalist er en «jobbskaper» er den viktigste myten som forhindrer amerikanerne å forstå hvordan økonomien funker. Man må være enig med Reich i dette. Det er etterspørselen etter varer og tjenester – folks kjøpekraft – som er de egentlige jobbskaperne, og denne jobbskapingen er i Vesten i dag hindret av «austerity».

Vi bør bruka folkesuvereniteten til å tryggja matsuverniteten.

Eit folk treng mat

FokusEirik Magnus Fuglestad og PhD i sosiologi9. august 2017

Det er stortingsval til hausten. I Stortinget ligg folkesuvereniteten – det norske folket er i teorien eit suverent folk, og Noreg ein suveren stat. Kva føresetnader ligg til grunn for denne suvereniteten, og har det komande stortingsvalet noko å seie for dette? Det er mange faktorar som ligg til grunn for folkesuvereniteten, men her vil eg sjå på ein anna type suverenitet som heng saman med folkesuvereniteten, nemleg matsuverenitet.