Tirsdag 1. august 2017
KUNST ELLER TYVERI? Vebjørn Sand har brukt hovedmotivet i et av Henri-Cartier Bressons fotografier i et av sine malerier. Foto: Bjørn Wad og Henri-Cartier Bresson
Vebjørn Sands maleri «Gutt med røkelseskar» illustrerer det problematiske skillet mellom appropriasjon og plagiat:
Når kunst låner fra kunst
Undersak

Kan ha brutt lov

– Man er nødt til å be om samtykke før man bruker andres verk, sier advokat Hans Marius Graasvold.

Kunstner Vebjørn Sand kan ha brutt åndverks­loven ved å ikke kreditere eller be om samtykke til å bruke Henri Cartier-Bresson sitt fotografi som forelegg for sin egen kunst uten å kreditere ham.

– Fotografier der det ligger en kreativ, individuell innsats bak har opphavsrettslig vern på lik linje med for eksempel en roman eller en komposisjon, sier advokat Hans Marius Graasvold, som blant annet jobber med opphavsrett knyttet til kunstverk.

Rettighetshaverne til fotografiet har krav på å bli kreditert hver gang noen bruker hele bildet, men også om man gjengir det i bearbeidet form.

– Samtidig er man på forhånd nødt til å be om samtykke om man ønsker å bruke noen andres åndsverk, enten det handler om å stille det ut eller gjengi deler av det, sier Graasvold.

Til tross for at opphaveren har vern for verkets konkrete utforming, har han eller hun ikke vern over idéen eller konseptet.

– Det er mye rom for tolkning av hva en idé eller et konsept kan omfatte, sier advokaten.

I søksmål som omhandler kunst som er appropriasjon av annen kunst, krever det ofte veldig konkrete vurderinger av hver enkelt sak.

– Jo flere av elementene i fotografiet som er brukt i maleriet, jo større er sjansen for at det er et opphavsrettsbrudd, sier Graasvold.

Dette kan være å gjengi blant annet samme motiv, fargespill og lyssetting.

– At Vebjørn Sand har beskjært motivet i det opprinnelige fotografiet, samt malt i farger, kan være blant de faktorene som gjør at det muligens kan defineres som et selvstendig verk, sier advokaten.

Vebjørn Sand er i konflikt med fotografen Henri Cartier-Bressons rettighetshavere etter en utstilling. – Uten dialog med andres bilder ville ikke kunsthistorien vært mulig, sier Sand.

Kunst

En inspirasjon, et tilfeldig sammentreff eller et tyveri? I kunstverdenen er både lån og etterligning akseptert som del av den kunstneriske friheten. Men noen ganger skaper appropriasjon, en betegnelse på kunst som gjengir eller bruker deler av andres verk, reaksjoner.

Tidligere i vår ble den norske kunstneren Ida Ekblad saksøkt av Birkenstock-direktør Oliver Reichert. Hun hadde brukt et utsnitt av en reklameplakat fra Birkenstock i et av verkene sine og ble saksøkt for brudd på opphavsretten. Ekblad vant saken, en seier som ble sett på en støtte til kunstnernes rett til å gjengi bilder fra det offentlige rom. Men hva med kunst som gjengir annen kunst?

Vebjørn Sands maleri «Gutt med røkelseskar» gir ny aktualitet til den kompliserte diskusjonen rundt appropriasjon i kunst etter at rettighetshaverne til fotografen Henri-Cartier Bresson har reagert på at kunstneren har brukt et av hans fotografier som forelegg uten å kreditere ham.

Fakta

Appropriasjon i kunst:

• Appropriasjon er en kunstnerisk praksis som går ut på å bruke eller gjengi et allerede eksisterende materiale i sin egen kunst.

• Begrepet knyttes til postmodernismen som et av bevegelsens særegne kjennetegn.

• Kunstnere som klassifiseres som postmodernister mener at det ikke finnes noe som er originalt, og det går derfor heller ikke an å stjele andres verk.

Mangel på kreditering

Vebjørn Sands utstilling «Guernica, et vendepunkt» ble vist på galleri FineArt på Tjuvholmen fram til mai og er nå stilt ut på Buen Kulturhus i Mandal. Gjennom utstillingen, som besto av nesten 40 store malerier, ønsker Sand å belyse nye sider av bombingen av den baskiske byen Guernica i 1937.

Flere av maleriene er basert på fotografier, og i de aller fleste tilfellene har Sand kreditert fotografen.

Men i utstillingen finner vi også maleriet «Gutt med røkelseskar». Maleriet er en gjengivelse av et fotografi av den avdøde, franske fotografen Henri Cartier-Bresson fra 1953, som viser en gutt som går i en begravelse i Madrid. Gjennom hele utstillingsperioden på FineArt har ikke det store maleriet vært kreditert Cartier-Bresson. Det har ført til reaksjoner fra byrået Magnum i Paris, som er rettighetshaverne til fotografiet.

Til Klassekampen forteller en representant for byrået, Andrea Holzherr, at de har blitt informert om at bildet har blitt utstilt uten kreditering.

– Vi forsøker å løse dette internt og har sendt et brev gjennom rettslige kanaler hvor vi informerer Vebjørn Sand om opphavsrett og de juridiske problemene ved bildet hans, sier Holzherr.

Vært gjort siden antikken

I en e-post skriver Vebjørn Sand til Klassekampen at han ikke lykkes med å finne henvisning til verken fotograf eller bildebyrå da han fant bildet til Cartier-Bresson, men valgte likevel å bruke hovedmotivet i maleriet sitt. For ham er appropriasjon en viktig del av arbeidet med å tilnærme seg tematikken i utstillingen sin. Da blir fotografier en naturlig og viktig kilde.

«I ‘Gutt med røkelseskar’ la jeg til nye partier og fjernet andre og ga foto-utgangspunktet en særegen, markant og symbolsk sett makaber koloritt. Jeg arbeider på denne ‘halv-dokumentariske’ måten for å nærme meg og gi min tolkning av tidsatmosfæren og miljøene katastrofen utspant seg i», skriver han.

Kunstneren forteller at hvis han baserer en malerisk tolkning på et fotografi, følger han tradisjonen innenfor appropriasjon og oppgir navnet på kilden. Det har han gjort med blant annet et ikonisk fotografi av krigsfotografen Robert Capa som han også gjengir i et annet maleri.

«Der opphavet til fotografiet er ukjent bruker jeg å skrive at maleriene er inspirert av fotografier fra tiden, slik jeg gjorde i tilfellet med ‘Gutt med røkelseskar’.»

Han skriver videre at det er ham en glede å kunne informere videre om at fotografiet er av Henri Cartier-Bresson nå som han har fått kjennskap til det.

Sand mener at det ville være uheldig om opphavsrett skal kneble kunstnere som lar seg inspirere av fotografier fra historien når han lager malerier som nettopp skal kaste lys over historien.

«Kunstnere har siden antikken kontinuerlig latt seg inspirere av bilder fra andre kunstnere og de foregående epokene – det er det som forstås som billedtradisjon. Uten en slik kontinuerlig dialog med andres bilder ville ikke kunsthistorien vært mulig», skriver han.

Vanlig praksis

At det finnes lange tradisjoner for appropriasjon i kunst er noe kunsthistoriker Sigrid Lien ved Universitetet i Bergen kan bekrefte.

– Å ta av andres verk har man alltid gjort i bildekunsten. Man har brukt appropriasjon til å bygge videre på hverandres kunst, kommentere, hedre og stille seg kritisk til det, sier hun.

– Vi vet at flere norske kunstnere allerede fra 1800-tallet brukte fotografi som forelegg for maleri, blant andre Adolph Tidemand og Hans Gude. Maleren Christian Krohg, som gikk hardt ut mot å male etter fotografier, gjorde selv bruk av fotografi i sine verker, blant annet i Albertine-serien.

Det var derimot ikke før den amerikanske popkultulturen kom til Norge at norske kunstnere åpenlyst begynte å appropriere fotografier i verkene sine.

– Disse bildene framsto som kritiske kommentarer til modernismens sannhetspretensjoner og jakt etter talende øyeblikk, sier Lien.

Ifølge Lien er det ikke appropriasjon i seg selv som er problematisk, men hvorvidt verket som approprierer noen andres kunst har potensiale til å si noe meningsfylt.

– I den samiske samtidskunsten for eksempel har appropriasjon gitt en mulighet til kritisk distanse til historiske bilder. Kunstnere som Jorma Puranen er en av dem som har gjort gjenbruk av fotografier som viser det samiske folket sett av tilreisende.

Men et verk som approprierer et annet må kunne rettferdiggjøres kunstnerisk sett, mener Lien.

– Det må ha en agenda eller gi mening når man putter det i en sammenheng, som for eksempel en utstilling, sier hun.

– Sand avgjør selv

Daglig leder i FineArt Rolf Stavnem er gjort kjent med at Henri Cartier-Bresson ikke var rettmessig kreditert gjennom utstillingsperioden til «Guernica, et vendepunkt» på Tjuvholmen.

– Vi forholder oss til kunstnerne, som selv avgjør hvem de krediterer, sier Stavnem om hvorvidt de nå kommer til å kreditere den franske fotografen.

– Dette er Vebjørn Sand sitt verk, og vi vil følge hans ønsker knyttet til verket etter vanlige regler for appropriasjon, sier han.

juliam@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.