Lørdag 29. juli 2017
FRA Libya: Migranter venter på å gå i land på Sicilia. Italia har tatt imot 85.000 av de 100.000 migrantene som har ankommet Europa i år. FOTO: Giovanni Isolino, AFP/NTB scanpix
Et desperat Europa forsøker å begrense flyktningtilstrømningen:
Strander i Libya
Maria Gabrielsen Jumbert
SVAKT: Europas flyktningpolitikk stenger dørene for folk som har krav på beskyttelse, sier migrasjonsforskere. Det vil også Macrons nylige foreslåtte asylsentre i Libya bidra til, mener de.

EU

Frankrikes president Emmanuel Macron har de siste dagene ført en aktiv Libya-politikk. To dager etter at den franske hovedstaden var vertskap for fredssamtaler for å få på plass en våpenhvile i Libya, annonserte Macron sine planer om å sette opp asylsentre eller «hot spots» i Libya.

Ideen med sjekkpostene er å hindre at folk tar farlige sjanser dersom de ikke kvalifiserer til asyl. Macron var under valgkampen kjent for sin liberale flyktningpolitikk, og sa han at han ville åpne for å ta inn flere flyktninger allerede i sommer.

Like etter annonserte en talsperson for franske myndigheter at planene er satt på vent på grunn av den prekære sikkerhetssituasjonen i Libya.

Fakta

Flyktningkrise:

• I juli avviste EU Italias bønn om å ta en større del av ansvaret i håndteringen av flyktningtilstrømningen til Europa.

• EU har isteden ønsker å styrke den libyske kystvakten.

• Frankrikes president Macron annonserte denne uka planer om å etablere asylsentre i Libya for å kontrollere flyktning­tilstrømningen. Forslaget er foreløpig satt på vent på grunn av den kritiske sikkerhets­situasjonen i Libya.

Desperat Europa

Talspersonen for de franske myndighetene sa likevel at planene bare er utsatt, og forslaget om asylsentre ligger nå på bordet inntil en eventuell forbedring av sikkerhetssituasjonen i Libya.

Macrons snuoperasjonen skjer i konteksten av et hardt presset Europa som desperat forsøker å finne nye tiltak som begrenser migrasjonen til kontinentet. 2016 var det dødeligste året hittil for migranter og flyktninger som har forsøkt å ta seg til Europa, men 2017 ligger an til å bli enda verre.

Avtalen mellom EU og Tyrkia fra 2016 stanset de fleste flyktningene over Middelhavet fra å ankomme Hellas. I stedet har Italia blitt den viktigste inngangsdøren til Europa for migranter uten godkjente reisepapirer.

Landet har tatt imot rundt 85.000 av de 100.000 migrantene som har ankommet Europa i år, og har tryglet andre EU-land om å ta sin del av ansvaret.

Denne bønnen ble imidlertid avvist da EU-landenes innenriksministre møttes i Tallinn tidligere i juli, som heller ønsket å satse på å styrke kapasiteten til den libyske kystvakten.

Motvillig

Migrasjonsforsker ved Prio Jørgen Carling tror at Macrons forslag om asylsentre uansett vil havarere i en intern EU-strid. Selv om kun en liten andel av migrantene som kommer til Libya har krav på asyl i Europa, vil antallet likevel være så stort at Europa kommer til å sette ned foten, mener han.

– Hele politikken til nå har dreid seg om å holde folk unna uansett om de har et beskyttelsesbehov eller ikke.

Forskerkollega ved Prio Maria Gabrielsen Jumbert tror ikke nødvendigvis at EU vil sette seg på bakbeina. Derimot mener hun at EU vil kunne gå med på forslaget fordi asylsentrene kan bidra til å stoppe flyktningstrømmen til Europa.

Hun peker på at det i EU er en oppfatning av at de fleste migrantene som kommer fra Afrika til Libya, er arbeidsmigranter, som ikke vil ha krav på beskyttelse. Slik kan asylsentrene skape en enda mer utrygg situasjon for migrantene som reiser om Libya.

– Macron legger vekt på at man vil finne en måte å hindre migranter i å ta den farefulle veien over Middelhavet. Men mange vil ikke få opphold i Europa, og vil strande i en helt uholdbar sikkerhetssituasjon i Libya, sier hun.

Jumbert påpeker at «hot spots» i Hellas og Italia har ført en svært streng utsilingslinje.

– Målet har vært å kunne behandle det store antallet asylsøkere som kommer, men resultatet er også at det blir veldig forhastede prosesser hvor målet er å sile ut flest mulig.

Lite humanitært

Den siste måneden har EU presentert en rekke ulike tiltak som skal begrense flyktningtilstrømningen. En av dem er å forby eksport av gummibåter til Libya. Forslagene har blitt sterkt kritisert i fagmiljøet, som hevder at tiltakene ikke bidrar til å forbedre det humanitære aspektet ved krisa. Carling og Jumbert mener at en mer helhetlig, humanitær satsing må til.

– Det krever definitivt en mer omfattende respons enn å forby eksport av gummibåter. Men det store spørsmålet er hvordan en slik operasjon vil se ut, sier Jumbert.

Carling påpeker at EU satser voldsomt på informasjonskampanjer i afrikanske land, men at de kun sender ut signalet om at reisen over havet er farlig og at de kanskje ikke får asyl.

– Det er tross alt mange som har behov for beskyttelse og kommer til å få det hvis de klarer å nå Europa, men det er en del av virkeligheten som systematisk undertrykkes i den informasjonen, sier Carling.

benedictes@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
SANKSJONER: USA øker presset på Iran. – De kan komme til forhandlingsbordet, eller de kan se økonomien sin bli knust, sier USAs spesialutsending til landet.
Mandag 24. juni 2019
PRESS: Donald Trump går til nye skritt i den økonomiske krigføringen mot Iran. Amerikanske myndig­heter er overrasket over hvor hardt sanksjonene ­rammer økonomien i landet.
Lørdag 22. juni 2019
DRONEDUELL: Gjensidige anklager kan ha stanset USAs angrep på en iransk radar- og rakettbase.
Fredag 21. juni 2019
JUBLER: Nytt ­ambisiøst klimamål feires av de røde partiene i Danmark. Men stemningen i regjeringsforhandlingene er laber.
Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.