Torsdag 27. juli 2017
Vil ha internasjonale høyskoler: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det er hårreisende at Senterpartiet åpner for at kvotering av utenlandske forskere kan bli nødvendig.Foto: Audun Braastad, NTB scanpix
Kvoteringsordninger i akademia bryter med prinsippet om akademisk frihet, mener kunnskapsministeren:
Vil ikke bygge murer
Undersak

– Det er viktig å være realistiske

Forskningspolitisk talsperson i Senterpartiet Anne Tingelstad Wøien reagerer på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) påstander om at det å åpne for kvotering av utenlandske forskere er å ville bygge murer rundt norsk akademia.

– Jeg har aldri snakket om murer. Murene finnes i så fall i kunnskapsministerens hode når noen mener noe annet enn ham. Vi skal ikke sette noen grenser for akademias frihet, men man må kunne sette spørsmålstegn ved den utviklingen vi ser, sier Wøien til Klassekampen.

Hun understreker at eventuelle tiltak må utarbeides i den allerede tette dialogen som finnes mellom landets utdanningsinstitusjoner og myndighetene, og at kvotering bare er ment som en siste mulighet.

– Når det er vi som forsyner universitetene med penger, er det også et politisk ansvar å sikre at det ansettes nok forskere med tilstrekkelig norskferdigheter og kunnskap om det norske samfunnet, sier Wøien.

– Ifølge kunnskapsministeren bærer retorikken din preg av manglende ambisjoner. Er du ambisjonsløs på vegne av norsk akademia?

– Det er et latterlig utsagn. Vi mener det er viktig å være realistiske. Det er ikke det at vi ikke skal ha verdensledende forskning ved norske universiteter og høyskoler, men vi må også forstå, som i alle andre land, at flertallet av våre institusjoner og fagområder ikke kommer til å bli verdensledende. Det trenger vi ikke heller.

– Det er ikke slik at alle universiteter i Storbritannia eller USA er verdensledende, selv om de også har noen av verdens beste universiteter.

Kunnskapsministeren reagerer på at Senterpartiet åpner for å kvotere utenlandske forskere. – Berlinmurer rundt norske universiteter vil være det verste for vitenskapen, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).

Quo vadis akademia

Debatten om den økende internasjonaliseringen av norsk akademia har versert i Klassekampen i sommer. Flere akademikere, blant dem statsviter Øyvind Østerud og professor Vigdis Ystad, er bekymret for at andelen utenlandske statsborgere er blitt for høy ved norske høyskoler og universiteter.

I fjor var andelen uten­landske statsborgere som tok doktorgrad i Norge på rekordhøye 38 prosent. Forskningsrådets tall viser at i perioden mellom 2007 og 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter.

Senterpartiets forskningspolitiske talsperson Anne Tingelstad Wøien uttalte til Klassekampen i forrige uke at debatten om internasjonalisering bør løftes opp på et politisk nivå. Hun åpnet blant annet for kvotering av norske ansatte i fagfelt som er dominert av utenlandske ansatte. Det får kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til å reagere.

– Kvoteringsforslagene fra Senterpartiet er hårreisende. Vitenskapens natur er internasjonal. Berlinmurer rundt norske universiteter vil derfor være det verste for norske universiteter og høgskoler, sier kunnskapsministeren til Klassekampen.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Tidligere har vi snakket med Øyvind Østerud, Giuliano D’Amico, John Peter Collett, Kalle Moene, Vigdis Ystad, Dag Einar Thorsen og Mads Andenæs.

Bryter med prinsipper

Isaksen mener det er meningsløst å sette en grense for hvor mange utenlandske statsborgere som kan ansettes ved de enkelte fagene ved utdanningsinstitusjoner.

– For det første bryter et kvoteringsforslag norsk lov, men den loven kan jo selvfølgelig endres av oss politikere. Men dersom vi som politikere skal påføre utdanningsinstitusjonene en kvoteringsordning, bryter vi alle tanker og prinsipper om akademisk frihet. Jeg vil at norsk akademia fremdeles skal være åpent og internasjonalt, sier kunnskapsministeren.

Han er likevel enig med kritikerne i at akademia har et tydelig nasjonalt oppdrag.

– Det er ubestridelig at for eksempel språkfagene skal ha en funksjon inn mot det norske skolesystemet. Jeg ser også at det ved enkelte fagfelt kan se ut som det nasjonale oppdraget ikke eksisterer og at hensikten med forskningen bare er internasjonal, innrømmer Isaksen.

Han mener derfor at det er viktig å også være opptatt av å rekruttere nordmenn i akademia, men han tror rekrutteringsarbeidet gjøres best ved å jobbe for langsiktige forbedringer i norsk skole.

– Den viktigste måten å balansere dette på er å sørge for at det er en stor gruppe mennesker i Norge å rekruttere fra, sier Isaksen.

Kunnskapsministeren er spesielt bekymret for den svake rekrutteringen til realfag.

– Vi har slitt i Norge med realfag helt ned på barneskolenivå, og jeg blir bekymret når rekrutteringen til realfagene er så svak. Løsningen på dette er ikke å senke kravene for å komme inn, men å øke interessen for realfag tidlig i utdanningsløpet og oppmuntre norske studenter til satse på realfag på høyere nivå, sier Isaksen.

Mangel på ambisjoner

Kunnskapsministeren mener Senterpartiet, ved Anne Tingelstad Wøien, avslører sin mangel på ambisjoner for norsk akademia. I intervjuet med Klassekampen uttalte Wøien at målsettingen om å dyrke fram flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge lett kan føre norske universiteter inn på feil spor.

– Når Senterpartiets talsperson sier at vi aldri «kommer til å skape mange verdensledende fagmiljøer her i landet» så er dette rene ord for penga. Det er et uttrykk for det totale fraværet av ambisjon som også preget Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den rødgrønne regjeringen, sier Isaksen.

– Å fjerne ambisjonene for forskning og høyere utdanning er jo stikk motsatt av det Norge trenger i tiårene som kommer.

torbjornn@klassekampen.no

Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.