Torsdag 20. juli 2017
TIL TINGET: Anne Tingelstad Wøien, forskningspolitisk talsperson i Senterpartiet, mener at diskusjonen om utenlandske forskere på norske universiteter må løftes opp på et politisk nivå. Her fra Universitetet i Tromsø. Foto: Torbein Kvil Gamst
Sp-politiker mener det kan bli nødvendig å bruke kvotering av utenlandske forskere som virkemiddel i akademia:
Åpner for kvotering
VIL BEGRENSE: Anne Tingelstad Wøien ønsker ikke fag med bare utenlandske ansatte. 8Foto: Ingvill Størksen, Senterpartiet
John Peter Collett
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.

Quo vadis akademia

– Det vil være svært uheldig om vi ender opp med å få universitetsfag hvor det bare er ansatt utenlandske statsborgere, sier stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp).

I løpet av de siste ukene har Klassekampen skrevet en rekke artikler om internasjonaliseringen av norske universiteter. I fjor var andelen utenlandske statsborgere som tok doktorgrad i Norge rekordhøy. I tillegg viser tall fra Forskningsrådet at i perioden mellom 2007 og 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter.

Flere kjente norske akademikere har uttrykt bekymring for denne tendensen. Blant annet har statsviteren Øyvind Østerud etterlyst en strategi for å bedre balansen mellom ansatte på norske universiteter.

Fakta

Internasjonalisering:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på internasjonaliseringen av akademia.

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt en eneste norsk statsborger.

• Tidligere har vi snakket med Øyvind Østerud, Giuliano D’Amico, John Peter Collett, Kalle Moene, Vigdis Ystad, Dag Einar Thorsen og Mads Andenæs.

Trenger balanse

Nå mener Anne Tingelstad Wøien, forskningspolitisk talsperson i Senterpartiet, at diskusjonen må løftes opp på et politisk nivå.

– Det kan hende at norske utdanningsinstitusjoner bør lage seg en grense hvor de tallfester forholdet mellom utenlandske og norske forskere. Det er viktig med en balanse på dette området, sier hun.

– Hvilke konkrete tiltak mener du bør settes i verk?

– Jeg tror først og fremst at institusjonene selv bør legge inn kriterier i stillingsannonsene. For eksempel et krav om at søkere må kunne undervise på norsk, sier Wøien.

– Jeg avviser heller ikke at kvotering av utenlandske forskere kan være et virkemiddel, men jeg tror som sagt at universitetene kan løse dette bra på andre måter.

Mange norske akademikere blir i dag lett forbigått av utenlandske forskere med solide publiseringslister. I 2012 kom det også en rapport som slo fast at veien til professorstillinger i norsk akademia har blitt vanskeligere de siste tiårene.

Karrierestigen

Statsviteren Dag Einar Thorsen har tidligere uttalt til Klassekampen at norske universiteter ikke bare bør gjøre ansettelser på bakgrunn av forskningsmeritter, men i større grad vurdere personlig egnethet og undervisningsferdigheter.

At det blir vanskeligere for norske akademikere å få professorstilling, er noe som bekymrer også Wøien.

– Vi må passe på at norske forskere ikke stopper opp i karrierestigen, men at de faktisk kan avansere til professorstillinger.

Hun understreker samtidig viktigheten av at norsk akademia er internasjonalt orientert.

– Vi skal jo ikke stenge grensene, og utenlandske forskere skal utfordre oss, sier hun.

Verdensledende

En av drivkreftene bak internasjonaliseringsbølgen som har skylt innover norske universiteter, er den politiske målsettingen om å «å dyrke fram flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge». Det er et mål som også er tydelig formulert i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Wøien mener slike målsettinger lett kan føre norske universiteter inn på feil spor.

– Vi kommer aldri til å skape mange verdensledende fagmiljøer her i landet. Vi kan bli best på enkelte områder, men jeg er bekymret for at dette målet bidrar til at bredden i universitetenes samfunnsoppdrag blir nedprioritert, sier hun.

Og det er ikke bare Wøien som setter spørsmålstegn ved regjeringens ambisiøse plan. John Peter Collett er professor i historie ved Universitetet i Oslo og har i mange år forsket på norsk akademia.

Collett er lei av maset om at norske universiteter skal utvikle verdensledende forskningsmiljøer.

– Vi er nødt til å være litt edruelige på dette området. Norge er et lite land med begrensede ressurser, og vi har begrensede muligheter til å hente verdensledende forskere til landet gjennom internasjonal rekruttering. Lønningene som tilbys ved norske institusjoner, er altfor beskjedne for de virkelige store navnene i vitenskapens verden, sier han.

Avviser kvotering

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad har tillitt til at universitetssektoren selv gjør det de kan for å oppnå god balanse mellom norske og utenlandske forskere. Der Anne Tingelstad Wøien i Senterpartiet holder døra åpen for at kvotering kan bli nødvendig, avviser Haugstad dette.

«Kvotering ville stride mot norsk lov», skriver Haugstad i en e-post til Klassekampen.

– Bør målet om å skape verdensledende forskningsmiljøer modereres slik at det ikke går på bekostning av undervisning og formidling av forskning til samfunnet?

«Universiteter og høyskoler skal balansere flere hensyn ved ansettelser. Kvalifikasjonsprinsippet er bærende, og vi forventer at de anstrenger seg for å få tak i den best kvalifiserte, uavhengig av nasjonalitet», skriver Haugstad.

Han påpeker samtidig viktigheten av at utdanningsinsitusjonene dekker undervisningsbehov.

«Norsk språk og norsk statsforfatning er to eksempler hvor det er grunn til å tro at norske søkere vil være best kvalifisert. Vi har i vår lagt frem en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, hvor det fremgår klart at undervisning skal veie tungt, også ved ansettelser. Så lenge institusjonene sørger for god balanse mellom hensyn til forskning og hensyn til undervisning, så er det grunn til å tro at dette regulerer seg selv», skriver Haugstad.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.