Torsdag 13. juli 2017
VIL BLI FRISK: Ronny Bjørnestad har kronisk hepatitt C. Han vil ikke vente i årevis til han blir sykere for å få medisiner, men har kjøpt dem selv i utlandet.
Hepatittpasienter nektes medisiner:
Må kjøpe kur fra utlandet
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.

HELSE

– Her kan du se, jeg fikk kompisen min til å åpne pakken så jeg kunne være sikker på at alt var i orden, sier Ronny Bjørnestad.

Han viser bilder av en venn i Skottland med en boks fylt med medisin fra Bangladesh. Medisinene, én pille hver dag i tolv uker, gir Bjørnestad 98 prosent sjanse til å bli kvitt den kroniske virussykdommen som har vært en del av livet hans i snart to tiår.

For å få medisinene måtte han ut av landet. I Norge er han ikke regnet som syk nok.

Bjørnestad leder organisasjonen Prolar, som blant annet driver opplysningsarbeid ovenfor brukere og fagfolk på rusfeltet om hvordan takle og hindre hepatitt C.

Han er også én av de mellom 15.000 til 20.000 nordmennene som lever med tilstanden kronisk hepatitt C. Sykdommen er særlig utbredt blant tidligere og aktive rusmisbrukere.

Viruset angriper leveren, og over lang tid kan den forårsake gulsott, skrumplever og øke faren for leverkreft.

Fakta

Hepatitt C:

• Hepatitt C er en alvorlig virussykdom som på lang sikt kan føre til skrumplever,gulsott og leverkreft.

• Sykdommen er særlig utbredt blant aktive og tidligere rusbrukere. Cirka 50 prosent av tunge brukere har kronisk hepatitt C.

• Prolar er en nasjonal brukerorganisasjon med 1000 medlemmer, som driftes og styres av brukere i legemiddelassitert rehabilitering (Lar).

Tikkende bombe

– Jeg følte ikke jeg kunne vente lenger. Jeg går med en tikkende bombe i leveren og er fortsatt smittefarlig. Jeg har en tenåring i huset, og det skal ikke mer til enn at han tar mitt barberblad ved en feiltakelse så kan en ulykke skje, sier Bjørnestad.

I Norge tar sykdommen livet av flere rusmisbrukere som er eldre enn 40 år, enn overdoser. Globalt er rundt 80 millioner mennesker smittet med sykdommen, viser anslag fra Verdens helseorganisasjon. Om ikke noe skjer, vil hepatitt om få år ta flere liv hvert år enn hiv.

Medisin som kan ta knekken på sykdommen en gang for alle finnes, men flertallet av hepatittpasientene i Norge, de 60 prosentene som har såkalt genotype 2 og 3, får ikke kuren før leveren viser tydelig tegn på skade.

Det kan ta flere tiår fra man får viruset, til leveren begynner å svikte. I tillegg til uklare fysiske konsekvenser, må pasientene tåle den psykiske kostnaden ved å være smittebærere av sykdommen.

Dyrt medisinmonopol

Årsaken til at de med hepatitt C ikke har krav på behandling, er at norske myndigheter mener medisinen er for dyr.

I Norge har det amerikanske farmasøytselskapet Gilead Sciences monopol på medisinene som brukes til å behandle genotype 2 og 3. En tolv uker lang kur med medikamentet Epclusa er priset til rundt 540.000 kroner.

Bjørnestad fant de samme medisinene til salgs fra en produsent i Bangladesh for 7500 kroner. Kolleger i Prolar dro i gang en innsamlingskampanje for å samle penger til medisinene. Han fikk støtte fra flere organisasjoner og fagfolk på rusfeltet, og på to dager hadde det kommet inn nok penger til å kjøpe en kur.

Medisinene kan ikke sendes direkte til Norge på grunn av rettighetene til Gilead Sciences, så de ble sendt til en venn av Bjørnstad i Skottland. Om få dager drar han dit for å hente dem. Så lenge han starter kuren der, vil han ha lov til å ta med medisinene tilbake til Norge.

– Det er jo avskyelig at tusenvis av mennesker skal gå i årevis med alvorlig sykdom fordi noen skal tjene store penger. Hadde det vært en sykdom som rammet en mer ressurssterk gruppe, hadde det aldri blitt akseptert, sier Bjørnestad.

Han og kollegene jobber for å få myndighetene til å lage en handlingsplan som sikrer alle hepatittpasienter rett til en kur når sykdommen blir oppdaget.

«Umoralsk» høy pris

– Legemiddelselskaper skal naturligvis ha betalt for utgiftene til forskning og utvikling, men prisnivået på disse medisinene er umoralsk høye, sier Olav Dalgard, overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus.

Han mener prisnivået hindrer arbeid mot spredning av sykdommen.

– Hadde vi hatt billigere medisiner, ville vi anbefalt behandling av langt flere på et mye tidligere tidspunkt. Det ville hindret mulighetene for smitte, men skal det skje, må prisene ned.

Klassekampen har kontaktet Gilead Sciences for kommentar, men har ikke fått svar.

jos@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
OVER: Sykehusstreiken ble avsluttet med tvang. Som vanlig. 18 av 22 helsestreiker de siste 30 årene har endt i tvungen lønnsnemnd. Streikeretten øde­legges, mener streikeleder.
Mandag 24. juni 2019
KRITISK: Legen Gunnar Fæhn har tidligere uttrykt sterk motstand mot innvandring. Det var han som godkjente transporten av Atefa Rezaie. Familiens advokat vil klage til Rådet for legeetikk.
Lørdag 22. juni 2019
SVARTEPER: Avinor kjemper med nebb og klør for å unngå å sitte igjen med regningen for Forsvarets nye luftforsvarsbase på Evenes.
Fredag 21. juni 2019
SVINERI: Avsløringene av dyremis­handling ved norske grisefarmer gir en unik sjanse til å mobilisere for en ny kurs, mener Svenn Arne Lie. – I stedet kaster bondelederne bøndene under bussen, sier han.
Torsdag 20. juni 2019
MÅLING: 7 av 10 på Stovner er svært negative til den nye bomringen i Oslo. Innvandrerbutikkene i sentrum frykter å miste kunder.
Onsdag 19. juni 2019
HISTORISK: Arbeiderpartiet ligger an til å gjøre historiens dårligste lokalvalg. Deler av partiet åpner nå for en lederdiskusjon.
Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.