Tirsdag 11. juli 2017
Nede for telling: Heimevernets materiellberedskap får strykkarakteren «ikke tilfredsstillende», og treningsnivået og personellberedskap er «mindre god» ifølge forsvarssjefens rapport for 2016. Foto: Ane Olivie Oppheim, Forsvaret
Hemmelig forsvarsrapport avslører full krise i beredskapen til landets Heimevern-områder:
Ett av 249 områder er klart
Forsvarssjef: Haakon Bruun-Hanssen
STRYK: Heimevernet mangler utstyr, trener for lite, og får ikke rekruttert befal med rett kompetanse. I en gradert årsrapport for 2016 gir forsvarssjefen Heimevernet strykkarakter.

BEREDSKAP

«Overordnet status for HV vurderes til ikke tilfredsstillende.»

Slik lyder konklusjonen i det graderte dokumentet «Forsvarssjefens resultat- og kontroll rapport for 2016». Her gir forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen Heimevernet den dårligste av fire mulige karakterer ved utgangen av 2016.

Heimevernet mangler kritisk materiell og forsyninger, sliter med å skaffe kompetent personell, og trener for lite. Av 249 Heimevernsområder er bare ett område definert som «beredskapsklart».

«Avdelinger uten nødvendig kritisk materiell kan verken drive selvoppsetting og er dermed ikke i stand til å nå status beredskapsklar. Prioriterte avdelinger fikk ikke alt nødvendig materiell i 2016, og operativ status i HV vil fortsatt lide på grunn av dette», heter det i rapporten Klassekampen har fått tilgang til.

Fakta

Krise i Forsvaret:

• Klassekampen har fått tilgang til forsvarssjefens resultat- og kontrollrapport for 2016.

• I rapporten gir forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sin vurdering av Forsvarets beredskap og operative evne etter karakterene «ikke tilfredsstillende», «mindre god», «god», og «meget god».

• I rapporten slår Bruun-Hanssen fast at Forsvarets operative evne siden 2014 har vært «mindre god, på grensen mot ikke tilfredsstillende».

Kritisk også i 2017

I går avslørte Klassekampen at forsvarssjefen ved utgangen av 2016 slo alarm om tilstanden i Forsvaret. I årsrapporten fra i fjor, som er holdt skjult for offentligheten med graderingsnivået konfidensielt, lister Bruun-Hanssen opp en rekke alvorlige problemer.

Forsvarsevnen vurderes som «mindre god, på grensen mot ikke tilfredsstillende», Forsvaret er «ute av stand» til å mobilisere innenfor politiske og militære krav, og sentrale deler av Forsvaret er «tynt bemannet og har lav utholdenhet».

I Heimevernet er situasjonen svært kritisk. Forsvarssjefen lister opp flere tiltak for å forbedre situasjonen, og ved utgangen av 2017 er det ventet at status løftes fra «ikke tilfredsstillende» til «mindre god», som er nest laveste nivå.

Svekket beredskap

Heimevernet består av 15 innsatsstyrker og 249 områder fordelt over hele landet. Det er spesielt mangelen på materiell og utstyr som svekker deres beredskap.

«14 av 15 innsatsstyrker har nådd oppfyllingsgraden mindre god (...) Av HV-områdene har 103 av 249 materielloppfyllingsgrad mindre god», heter det i rapporten.

Her slås det fast at «11 av 15 innsatsstyrker er beredskapsklar. 1 av 249 HV-områder er beredskapsklar, mens 227 av 249 HV-områder oppfyller evne til krise og bistandsberedskap».

Mens materiellberedskapen får strykkarakteren «ikke tilfredsstillende», vurderes Heimevernets treningsnivå og personellberedskap til «mindre god». Mangelen på kvalifisert befal trekkes fram som et særskilt problem:

«Kompetansesituasjonen i HV er fortsatt kritisk og det er stor mangel på kompetent befal. Manglende befalskompetanse øker risikoen for feil og ulykker på materiell og personell.»

Mangler planer

Heimevernet går nå en usikker framtid i møte. I den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret skal antallet soldater i Heimevernets områdestruktur kuttes fra 42.000 til 35.000.

Samtidig har langtidsplanen satt allerede vedtatte investeringer i Hæren og Heimevernet på vent, mens skjebnen til den såkalte landmakten avgjøres i en egen utredning.

Denne utredningen har allerede foreslått en felles ledelse for Hæren og Heimevernet, der dagens Sjef Heimevernet legges under den nye stillingen Sjef Landmakten. Kritikere frykter at dette vil føre til en nedprioritering av Heimevernet.

Heimevernet sto også sentralt da Stortinget i vår debatterte en rapport fra Riksrevisjonen, som viser store mangler ved sikringen av viktige objekter i Norge.

Heimevernet spiller en viktig rolle i objektsikringen, og i forsvarssjefens rapport vises det til at det ble utarbeidet en ny liste over nøkkelobjekter i desember. Den reviderte lista «har medført at distriktene har fått nye nøkkelobjekter som det ikke er utviklet objektsplaner for».

Vil ikke svare

Klassekampen har bedt om Forsvarssjefens kommentar til rapporten, og spurt om situasjonen har bedret seg siden den ble skrevet ved utgangen av fjoråret. Forsvarssjefen ønsker ikke å kommentere den graderte rapporten. Han har heller ikke svart på et direkte spørsmål om Forsvaret i dag er i stand til å forsvare Norge.

«Det gjøres en rekke tiltak i Forsvaret for å utbedre utfordringene rundt reaksjonsevne og utholdenhet vi har påpekt de siste årene, men vi kan av prinsipp ikke kommentere graderte forhold», skriver forsvarssjefens talsperson Frank Sølvsberg i en e-post til Klassekampen.

siment@klassekampen.no

johnt@klassekampen.no

Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.
Torsdag 10. januar 2019
BARN: Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer to av Norges ledende forskere.
Onsdag 9. januar 2019
KONSEKVENS: Norge trenger tankfly til kampflyflåten. Det er en av få konsekvenser Libya-krigen har fått i Norge.
Tirsdag 8. januar 2019
FRI FLYT: I massesøksmålet mot helsegiganten Aleris blir reglane i EØS-avtalen om fri flyt av teneste og etableringsfridom sentrale.
Mandag 7. januar 2019
FATTIG OG RIK: Eliten i Norge er mindre opptatt av å redusere de økonomiske forskjellene nå enn ved årtusenskiftet, viser ny forskning. Samtidig har ulikheten økt.
Lørdag 5. januar 2019
FORSKNING: Elitene i Norge foretrekker Høyre og Arbeiderpartiet. Presteskapet stemmer KrF, mens nesten ingen støtter Frp eller Sp.