Mandag 26. juni 2017
Kritisk: Samfunnsforsker Øyvind Østerud mener internasjonaliseringen av norske universiteter har nådd et vippepunkt. Han frykter at universitetene gjør seg selv unyttige som offentlige institusjoner når kjennskapen til norsk språk, politikk og samfunn forsvinner. Foto: Brian Cliff Olguin
Noen universitetsfag mangler helt norskspråklige forskere med kjennskap til norsk historie og politikk:
Færre norske forskere
Internasjonaliseringen av universitetene har nådd et vippepunkt som kan gjøre ­offentlig finansiert forskning irrelevant for det norske samfunnet, frykter Øyvind Østerud.

akademia

Kan det være en motsetning mellom å være nasjonalt relevant og internasjonalt ledende? Ja, mener Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sist uke skrev han i Aftenposten om «Tankeløs internasjonalisering» ved norske universiteter, og responsen har vært enorm.

– Jeg tror den eksplosive skjevutviklingen i forsker­rekrutteringen de siste fem åra har kommet litt brått på fagmiljøene selv, sier Østerud til Klassekampen.

Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter, ifølge Forskningsrådet.

Ajourførte tall finnes ikke, men ut fra egen erfaring mener Østerud det er rimelig å anta at utviklingen har akselerert. Alt i dag finnes det flere fag der det knapt er en eneste norsk statsborger i vitenskapelig rekrutteringsstilling. Selv om det er store variasjoner mellom fagdisiplinene, er alle fakulteter berørt.

Fakta

Internasjonalisering:

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt er en eneste norsk statsborger i vitenskapelig rekrutteringsstilling.

• Professor i statsvitenskap Øyvind Østerud etterlyser en strategi for å bedre balanse blant ansatte, og frykter at universitetene gjør seg selv unyttige som offentlige institusjoner når kjennskapen til norsk språk, politikk og samfunn forsvinner.

• I perioden 2010–2016 har det vært en vekst på 10 prosent­poeng i andelen utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge.

Rekrutterer fra EU i krise

– Den enormt raske endringen i sammensetningen av vitenskapelige ansatte vil ha store konsekvenser om vi framskriver tendensen fem til ti år. Det blir stadig færre som behersker norsk språk, som har god kjennskap til norsk historie og politiske forhold, og stadig flere som har sine viktigste sosiale og faglige tilknytninger utenfor landegrensene, mener Østerud.

Tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser også at det i perioden 2010–2016 har det vært en vekst på 10 prosentpoeng i andelen utenlandske stats­borgere som tar doktorgrad i Norge.

En annen faktor som vil forsterke ubalansen, er at de mange unge som startet en universitetskarriere under utdanningseksplosjonen på slutten av 1960-tallet, nå er klare for pensjon.

Internt i fagmiljøene gir den sammensetningen av ansatte en stadig større skeivfordeling av arbeidsoppgaver. Det er færre som kan delta i aktiviteter der norsk språk er påkrevd, som studierelaterte oppgaver og komitéarbeid.

Samfunnsoppdrag

Verre er det at det blir færre som er kvalifiserte til å tjene samfunnsoppdraget som følger med et statlig, skattefinansiert universitet, mener Østerud.

– Samfunnsoppdraget krever at det forskes bredt på norske forhold, den norske modellen og så videre, og at du som vitenskapelig ansatt behersker norsk som fagspråk, for å kunne legge ut betydningen av terminologien i offentlig formidling.

Konkret skal universitetene for eksempel rekruttere folk til profesjonsutdanninger, bidra til offentlig problemløsing og rasjonell politikk i form av rådgiverfunksjoner. Det være seg som ekspert i offentlige komiteer og utredninger, som styremedlem i institusjoner og forskningsråd.

Internasjonalisering har i flere tiår vært et mantra både i utdanningspolitikk, næringsliv og akademia. Nå er det på tide å stoppe opp og se hvor internasjonaliseringen har ført oss, mener Østerud, som peker på rekrutteringspolitikken som et hovedproblem. Alle vitenskapelige stillinger utlyses i dag internasjonalt.

– Jeg tror ikke noen hadde sett for seg effekten av dette. Europa har i flere år vært i økonomisk krise og er det fortsatt. Det er harde vilkår og få jobber for europeiske akademikere. Toppforskere, som kan få jobber ved engelskspråklige universiteter, ser selvsagt på Norge som en utkant, men mange som tidligere aldri ville ha tenkt på å søke seg fra hjemlandet til Norge, søker nå aktivt stillinger her.

Ifølge Østerud er det mange som reiser fra land til land for å fylle både sin fjerde og femte postdok-stilling. Disse forskerne opparbeider seg lange publiseringslister og konkurrerer lett ut nyutdannede, norske doktorander, som har stadig større vansker med å få fast jobb. Internasjonal publisering har blitt svært mye viktigere i mange fag, og belønningssystemet i forskningssamfunnet er en driver i rekrutteringen av utenlandske forskere.

– Bare ved mitt eget fag er det opp mot 200 søknader til selv den minste stilling, og mange av søkerne er svært velmeritterte utlendinger og for all del hyggelige kollegaer.

Overrumplende ubalanse

Utviklingen har kommet brått. Slik situasjonen ved norske universiteter var for bare ti år siden, var det forståelig at politikerne ønsket en sterkere internasjonalisering, mener Øyvind Østerud.

– Det var et viktig puff for mange fagmiljøer som var alt for lukkede, men når rekrutteringspolitikken gjør det vanskelig for nyutdannede nordmenn å få forskerstillinger, og begrunnelsen for offentlig støtte svinner hen, er det utrolig at det ikke finnes en strategi for å bedre balansen mellom nordmenn og utlendinger ved universitetene. Ingen har heller stilt spørsmål om det finnes et bristepunkt for myndigheter og det skattebetalende samfunn, der flertallet ikke lenger ser seg tjent med å finansiere universitetene. Det er selvødeleggende at universitetene ikke tar tak i dette.

Statsviteren baserer sin kritikk på en framskriving av tydelige og akselererende tendenser. Han mener det er en «grov forsømmelse» å ikke kartlegge sammensetningen av ansatte ved universitetene og planlegge strategisk for hvordan en kan forene internasjonalisering med samfunnsoppdrag.

– Jeg tror ikke norske politikere er helt klar over situasjonen, i alle fall blir mange overrasket når jeg presenterer dem for noen enkle tall.

Og bare så det er sagt: Også Øyvind Østerud mener at internasjonalisering er avgjørende viktig for universitetene.

– Vi trenger internasjonal publisering og utveksling av forskere og studenter. Jeg har selv en doktorgrad fra utlandet. Mitt varsko handler om universitetenes evne til å fylle oppgavene som fra starten av legitimerte opprettelsen av et eget norsk universitet, og som har vært bærende for forsknings- og utdanningspolitikk fram til nylig.

guri.kulaas@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.