Et av mine kjære mennesker er alvorlig syk. Et menneskets kamp med sykdom og forestående død hører til noen av livets mest fortettete emosjonelle og sosiale erfaringer – både for den syke og hennes nære. Kjærlighet, svik og tanker om framtiden for de gjenværende kan føre til alt fra rystende konfrontasjoner, forsoning, felles tilstedeværelse i hverdagslighetens velsignelse og dyp erkjennelse. Sykdom og svekkelse er enestående og ulikt for hvert menneske – og på samme tid er det en universell erfaring. Vi skal alle dø. Men det er ikke det felles menneskelige ved sykdom og død jeg har tenkt på alle timene jeg har tilbrakt på sykehuset den siste tiden. Nei, det er snarere det som skiller oss.