Torsdag 15. juni 2017
Suksess: Omstridte Nya Tider er blant de innvandringskritiske mediene i Sverige som er blitt en etablert del av offentligheten. Her er sjefredaktør Vávra Suk under bokmessen i Göteborg i fjor. FOTO: Fredrik Sandberg, TT
I Norge er islamkritiske nettsteder på frammarsj, mens de i Sverige er blitt en etablert del av medielandskapet:
Normalisert islamkritikk
Undersak

Norske nettsteder under lupen

I Norge har man så langt ikke sett tilsvarende forskning som det Kristoffer Holt ved Linnéuniversitetet har stått for i Sverige. Men nå skal også norske, alternative og innvandringskritiske medier studeres.

Et prosjekt ved det nyoppstartede senteret for ekstremisme ved Universitetet i Oslo, C-Rex, skal undersøke ni mediekritiske nettsider på høyresida og blant annet studere hvordan menneskene bak de alternative medie­kanalene forholder seg til spørsmål om ansvar og etikk.

– Nettstedene har ulikt ideologisk ståsted, men flere av dem er i utgangspunktet kritiske til innvandring eller islam og hvordan de tradisjonelle, etablerte mediene dekker slike temaer, sier postdoktor Karoline Andrea Ihlebæk.

Hun kjenner godt til forskningen som Holt har gjort på de svenske innvandringskritiske og alternative medie­plattformene.

Men hun vil ikke på dette tidspunktet mene noe om hvorvidt vi kan vente oss en utvikling der denne typen aktører blir normalisert, slik Holt viser til i Sverige.

– Det man imidlertid kan se, er at det i sosiale medier er en kamp om å sette agendaen, og her eksisterer de alternative og de etablerte mediene side om side, konstaterer Ihlebæk til Klasse­kampen.

Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.

Medier

De islamkritiske nettstedene Document.no og Human Rights Service (HRS) har skutt fart i popularitet i Norge det siste året. Fredag fortalte Klassekampen at de to er blant nettsidene som har flest delte saker i sosiale medier de siste 30 dagene.

I Sverige har alternative medier som stiller seg sterkt kritiske til islam, innvandring og den etablerte pressens dekning av disse temaene, breiet seg i offentligheten i lang tid allerede.

Medieforsker Kristoffer Holt har dybdeintervjuet representanter fra tolv slike alternative medier og analysert innholdet av nyhetene de publiserer.

I Sverige skjøt framveksten av alternative nettsteder på høyresida virkelig fart for seks–syv år siden, forteller Holt. Særlig de siste to årene har store, alternative mediekanaler som Avpixlat, Nyheter i Dag, Fria Tider og Nya Tider blitt navn de fleste svensker kjenner til.

– De inngår nå i den større medieøkologien på en uunnvikelig måte, der alle er nødt til å forholde seg til dem.

Fakta

Alternative medier i Sverige:

• Avpixlat er en svensk nettavis med tette bånd til Sverige­demokraterna som fokuserer på sterk kritikk av innvandring, islam og svenske etablerte medier. Navnet henspiller på såkalt «pixling» av avbildede, mistenkte gjerningsmenn.

• Nya Tider er en nett- og papiravis som drives av Vavra Suk, som har en bakgrunn i Nationaldemokraterna, et utbryterparti fra Sverigedemokraterna. De fikk stor oppmerksomhet da de i fjor fikk delta på bokmessen i Göteborg.

• Fria Tider er en innvandringskritisk nettavis som av den svenske statens medieråd beskrives som «en del av det radikale høyrepopulistiske nettmiljøet».

• Nyheter i dag kan ifølge stiftelsen Expo defineres innenfor gruppen «høyrepopulistiske og høyreekstreme alternativmedier», men regnes for å være mer tabloid og drevet av sensasjonsnyheter enn fremmedfiendtlig.

Forfølger «PK-eliten»

De tradisjonelle mediene i Sverige, som Dagens Nyheter og Expressen, har gransket blant annet Avpixlat, som av sistnevnte kalles en hatside og blant annet er kjent for å ha oppfordret sine lesere til å forfølge politikere og journalister, filme dem «ute på stan» og sende inn til redaksjonen.

Kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg er en av dem som er blitt definert av de alternative mediene som den politisk korrekte eliten eller «PK-eliten».

– Det har helt klart skjedd en normalisering av disse aktørene, og den har skjedd fort. I dag prater man om Avpixlat og Nya Tider på samme måte som man prater om andre medier, sier Lindeborg, men understreker at «langt fra alle som snakker om dem, faktisk har lest dem».

Satser på klikk

Det er særlig mediekritikken som forener de nokså ulike, alternative mediene, forklarer Kristoffer Holt. Alle representantene han intervjuet, oppga kampen mot en «for trang meningskorridor» som hovedmotivasjon.

Men Holt understreker variasjonen mellom dem. Mens noen av nettstedene omtales som hatsider, har for eksempel nettstedet Nyheter i dag på eget initiativ underlagt seg presseetiske regler.

Chang Frick, sjefredaktøren i Nyheter i dag, uttrykte selv i sitt intervju med medieforskeren at han først og fremst var «en klickhora».

– Han identifiserte en etterspørsel etter innvandrings- og islamkritisk sensasjonsjournalistikk som det går an å tjene penger på, forklarer Holt og viser til at både Nyheter i dag og Fria Tider går i overskudd og satser tungt på abonnementssalg.

Vil framstå mindre grove

Holt mener de alternative mediene helt klart utgjør en stor del av årsaken til at innvandring har stått øverst på agendaen i den politiske diskusjonen og medieoffentligheten i Sverige de siste årene.

Men flere av dem har samtidig jobbet hardt for å framstå som mindre ekstreme.

– Mange var veldig grove til å begynne med. Men med tida har de begynt å imitere den tradisjonelle pressen, sier han og viser til Nyheter i dag, som har underlagt seg svenske, presseetiske regler på lik linje med andre medier, og Avpixlat, som har utformet egne retningslinjer og fått et mer profesjonelt uttrykk.

– Mens den nå nedlagte nettsiden Exponerat la ut skannede politidokumenter av innvandrere som var mistenkte i voldssaker, skriver gjerne Avpixlat nå at en mistenkt «har arabisk-klingende navn», uten å nødvendigvis oppgi selve navnet.

– Kan ikke avfeie dem

Linderborg sier at de høyrepopulistiske og -ekstremistiske nettstedene i stor grad setter agendaen for innvandringsdebatten i Sverige.

– Sverigedemokratene kan bli det største partiet ved neste valg, og Sverige har vært blant de aller mest sjenerøse europeiske landene hva gjelder å ta imot innvandrere. Folk er veldig opptatt av dette, sier kulturredaktøren i Aftonbladet.

Hun advarer sterkt mot å avfeie de alternative og til dels ekstreme meningsbærerne som fascister, rasister eller nazister.

– Selv om det skulle være tilfelle, fungerer det ikke å behandle meningsmotstandere som ekstreme idioter. Da vinner de bare. Jeg tror lærdommen fra Sverige er at man bør ta dem på alvor og møte argumentene deres med motargumenter.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.