Onsdag 14. juni 2017
TAR INITIATIV: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har på eget initiativ bedt departementet gjøre en juridisk vurdering av om det er lov å prioritere ideelle barnehager foran kommersielle, fordi de ikke tar utbytte. Foto: Kunnskapsdepartementet, Flickr
Torbjørn Røe Isaksen (H) vil stanse venstresidas barnehagepolitikk med loven i hånd:
Får ikke velge ideelle
Undersak

– Svik mot ideelle barnehager

– Dette er et dolkestøt i ryggen på ideelle barnehager som sliter i konkurranse med kommersielle selskaper, sier Bjørnar Moxnes, partileder og bystyrerepresentant i Oslo for Rødt.

I Oslo har bystyret etter avtale med Rødt vedtatt en stans i etablering av nye kommersielle barnehager. Hvis man skal slippe til private, vil ideelle aktører bli prioritert foran kommersielle. Barnehagepolitikken har vært inne til flere juridiske vurderinger og fikk godkjentstempel av fylkesmannen.

Om departementets juridiske vurderinger vil føre til nye omkamper, er foreløpig uklart, men initiativet fra Kunnskapsdepartementet blir uansett dårlig mottatt.

– Pinlig forsøk på å bruke juss til å overkjøre og innskrenke lokaldemokratiet, sier ­Moxnes.

Geir Waage
JUSS: Kommuner som favoriserer ideelle barnehager uten profitt, bryter loven, mener Kunnskapsdepartementet (KD). Ap i Trondheim hevder KD driver ideologisk strid for kommersielle.

Barnehage

– Heller enn å være opptatt av å sikre muligheten til å tjene penger på barnehage, bør ministeren være opptatt av at pengene kommer ungene til gode, sier Geir Waage, gruppeleder for Ap i Trondheim bystyre.

Waage er oppgitt etter at Kunnskapsdepartementet i dag gjorde det klart at de anser forskjells­behandling av ideelle og kommersielle barnehager som ulovlig.

Han synes vurderingen har en eim av politisk juss.

Fakta

Barnehager:

• Cirka 50 prosent av barnehagebarn går i en privat barnehage. Det er omtrent 3500 private barnehager i Norge.

• Blant de private barnehagene finnes det både kommersielle og ideelle aktører. Siden 2005 har antallet barn i kommersielle barnehager økt med 46000, i samme periode er over 150 ideelle barnehager lagt ned.

• En rekke kommuner styrt av venstresida har vedtatt stans i etablering av nye kommersielle barnehager.

Kommersiell vekst

Siden 2005 har så å si hele veksten på 46.000 barn i den private barnehagesektoren vært i kommersielle barnehager. I samme periode har mer enn 150 ideelle barne­hager har forsvunnet.

Flere kommuner styrt av venstresidas partier, som Oslo og Trondheim, har vedtatt at de ikke ønsker nye kommersielle barnehager. Disse kommunene holder døra åpen for ideelle aktører.

Både i Oslo og Trondheim har høyresida klaget vedtakene inn til lovlighetskontroll hos fylkesmannen. I Oslo har politikken fått godkjent­stempel fra Fylkesmannen, mens saken ennå ikke er avklart hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Departementet tar saken

På eget initiativ har juridisk avdeling i Kunnskapsdepartementet (KD) tatt saken.

I dag får alle landets fylkesmenn et brev med departementets juridiske vurderinger med disse hoved­konklusjonene:

Kommunene har lov til å velge kommunale barnehager foran private, forutsatt at de oppfyller krav om barnehagedekning i kommunen.

Hvis man åpner for private, har kommunene ikke lov å bruke utbytte som et argument for å velge ideelle barnehager foran kommersielle.

Frykten for at offentlige midler skal gå til profitt, har hele veien vært venstresidas hovedargument for å forskjellsbehandle på kommersielle og ideelle aktører.

Departementet står over fylkesmennene, og KDs vurdering vil legge sterke føringer for fylkesmennenes vurderinger.

– Når departementet gjør denne vurderingen uten å bli bedt om det, framstår de som ivrige for å forsvare mulighetene til profitt, sier Waage i Trondheim Ap.

– Barnehageloven åpner for at det er lov å ta ut et rimelig utbytte, derfor kan man ikke bruke det at noen tar ut noe utbytte, som argument for forskjellsbehandling mellom private aktører, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Klasse­kampen.

Han mener at hvis man skal velge ideelle foran kommersielle, må man finne andre kriterier enn utbytte.

Isaksen er klar på at det er helt vanlig at departementet gjør prinsipielle juridiske vurderinger i saker der loven er uklar.

Han avviser at vurderingen er et politisk bestillingsverk.

– Som høyrepolitiker kan jeg være uenig i venstresidas barnehagepolitikk, men det er viktig å forstå at statsråden ikke styrer departementets juridiske vurderinger, sier Isaksen.

jos@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.