Torsdag 1. juni 2017
KOSTBART: Steffen Hempel (37) og Therese Hempel (35), her med barna Edwin (3) og Alfred (8 mnd), frykter at individuelle NRK-avgifter vil koste langt mer for husstanden enn dagens lisens.
• Forslag om ny finansiering av NRK skaper usikkerhet • NRK kan miste retten til momsfradrag
NRK kan få momssmell
Undersak

Skeptiske til personavgift

– En personlig avgift? Istedenfor å betale per husstand? Det høres helt vanvittig ut, sier Steffen Hempel om regjeringspartienes forslag om å erstatte NRK-lisensen med et personlig «bidrag».

Familiefaren frykter at individuelle NRK-avgifter vil koste langt mer for husstanden enn dagens lisens. Klassekampen møter Oppsal-familien på fire på Grønland i Oslo.

Therese Hempel er ikke fullt like krass, men deler mannens skepsis om å individualisere finansieringen av rikskringkasteren istedenfor å kreve en lisens per husstand, slik som i dag.

– Da bør i alle fall prisen senkes betraktelig, mener hun.

Akkurat hvor stort eller lite et slikt personlig «bidrag» ville blitt, er foreløpig uklart. Men i forslaget som er fremmet av Høyre, Frp og KrF, er prinsippet at beløpet skal justeres etter den enkeltes inntekt.

Akkurat det mener foreldreparet ikke nødvendigvis er så dumt.

– En inntektsbasert avgift kunne for så vidt vært greit. En flat lisens er dyrt for mange. Egentlig synes jeg NRK like gjerne kunne vært finansiert av reklame, sier Steffen Hempel.

Selv har han vurdert å betale noen hundrelapper for å få tv-apparatet sitt plombert for å slippe å betale NRK-lisensen.

Men om regjeringsforslaget går gjennom, ville både Steffen og Therese Hempel ha måttet betale hvert sitt personlige NRK-bidrag, plombert tv eller ei.

Familien på fire ser på tv via Playstation-maskinen. Det går mye i Netflix, men hos Edwin på tre år og Alfred på åtte måneder er det NRK Super som er favoritten, i tillegg til barneprogrammer på Youtube.

– NRK Super er veldig bra, og jeg skjønner at man må betale noen ting for det. Men man bør betale per husstand og ikke per person, mener Therese Hempel.

Arild Grande
Svein Harberg
Arbeiderpartiet slakter regjerings­partienes forslag om å erstatte dagens NRK-lisens med et personlig «bidrag». I verste fall kan NRK få en halv milliard kroner i ekstra kostnader.

Medier

Nordmenns digitale medievaner er i ferd med å gjøre NRKs lisensordning moden for skraphaugen. Stadig flere ser på NRK via strømming på nett eller på mobilen. Og fordi NRK-lisensen er knyttet til tv-apparater, vil inntektene fra kringkastingsavgiften med stor sannsynlighet falle dramatisk i årene framover.

Tirsdag la kulturkomiteen på Stortinget fram sitt forslag til en teknologiuavhengig finansieringsmodell for NRK.

Flertallet, med alle partier unntatt Arbeiderpartiet og Sp, vil erstatte lisensen med et individuelt «bidrag» eller avgift som alle voksne med personinntekt må betale til NRK.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson på Stortinget, Arild Grande, karakteriserer forslaget om et personlig NRK-bidrag som en hybridløsning med store mangler. Ap foretrekker en husstandslisens, ikke minst fordi denne har flest likhetstrekk med dagens NRK-lisens og andre medietilbud som avisabonnementer, Netflix og HBO.

– Modellen framstår som det komplette kaos. Fremskrittspartiet varslet før forrige stortingsvalg at det er siste gang folk må betale lisens dersom de kom i regjering. Men forslaget som de er med på nå betyr jo at alle voksne må betale, sier Grande.

Fakta

Ut med NRK-lisens:

• Stortingsflertallet vil erstatte dagens kringkastingsavgift med et «bidrag» eller person­avgift.

• Forslaget skal sørge for at NRKs finansiering ikke lenger er knyttet til det å eie et tv-apparat.

• Stortingsflertallet ønsker at avgiften blir beregnet på grunnlag av personinntekten, med en øvre og nedre grense.

• NRK-lisensen er i dag 2868 kroner, inkludert 10 prosent «kulturmoms». NRK mottok i fjor drøyt 5,5 milliarder kroner i lisens.

• Stortinget forutsetter at størrelsen på NRKs inntekter skal være på samme nivå som i dag. Personavgiften vil derfor bli lavere enn dagens NRK-lisens.

Skatt eller «bidrag»?

I fjor anbefalte et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg å innføre en husstandsavgift etter modell fra Tyskland, framfor andre løsninger som er blitt innført i land som Finland og Danmark.

Utvalget frarådet modellen som er innført i Finland, hvor den finske statskanalen blir finansiert med en personskatt. Utvalgsleder Tore Olaf Rimmereid, som er NRKs tidligere administrasjons- og finansdirektør, mener forslaget som stortingsflertallet anbefaler bør utredes grundigere.

– Når flertallet i utvalget anbefalte en husstandsavgift, så var det blant annet fordi dette er en modell som likner mest på dagens NRK-lisens. Vi var opptatt av at det skulle være en enkel ordning som var lett å administrere og som sikret en bred aksept i befolkningen, sier Rimmereid.

Kan tape på moms

Forslaget som kulturkomiteen har kommet fram til likner på den finske modellen, med en avgift som er beregnet ut fra personinntekt. Men forslaget skiller seg på et vesentlig punkt, ifølge komitéleder Svein Harberg (H).

– Vi har brukt begrepet «bidrag» som en nøytral benevnelse. Det er altså verken en lisens knyttet til et tv-apparat som i dag og heller ikke en skatt, sier Harberg.

– Men er det ikke i realiteten en skatt eller avgift?

– Jo, man kan si at alt man betaler til fellesskapet er en avgift. Men vi er ikke låst til én bestemt teknisk innretning. Vi forutsetter at en ny finansieringsmodell ikke går over statsbudsjettet, men at NRK fortsatt kan kreve den inn. Dette er noe vi ber regjeringen om å utrede nærmere.

Arbeiderpartiet frykter at «bidraget» uansett vil bli definert som en skatt, noe som kan få en rekke utilsiktede konsekvenser:

I dag er NRK-lisensen momsbelagt. Forslaget fra regjeringspartiene kan føre til at staten taper 150 millioner kroner i moms.

Samtidig mister NRK retten til å trekke fra inngående moms og blir dermed påført 400–450 millioner kroner i ekstra kostnader. Dette framgår av en beregning som Kulturdepartementet har gjort.

Det igjen vil medføre at det blir vanskeligere for NRK å øke innkjøpet av eksterne programmer og produksjoner, slik Stortinget har forutsatt.

– Vi er også bekymret for hva dette forslaget kan innebære for familiers økonomi. En familie med to voksne, arbeidende barn i huset risikerer å måtte betale fire ganger «bidrag» for samme husholdning, advarer Arild Grande.

Forundret over Ap

Svein Harberg mener Arbeiderpartiet driver med svartmaling. Han viser til at komiteflertallet har lagt flere kriterier til grunn, blant annet at NRKs momsfradrag opprettholdes, at lisenskontoret ikke blir lagt ned og at ordningen skal ha sosial profil og gjerne en øvre grense for familier og aleneforsørgere.

– Jeg er litt forundret over Arbeiderpartiet, som prøver å framstille det som om det er stor avstand mellom vårt og deres forslag. Listen over kriterier som Ap har satt opp er til forveksling lik vår egen, sier Harberg.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er ikke så opptatt av om løsningen blir en husstandsavgift eller et såkalt NRK-bidrag, såframt begge sikrer NRKs uavhengighet, oppleves som rettferdig og sikrer stabile inntekter.

– Det gledelige er at samtlige partier på Stortinget slutter opp om NRKs forankring, oppdrag og finansiering, inkludert Frp, sier Eriksen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.