Onsdag 31. mai 2017
URO: Nato-toppmøtet bidro ikke til å skape ro i militæralliansen. Tyske ledere har de siste dagene tatt avstand fra USA og varslet en sterkere europeisk forsvarspolitikk. Her Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, den britiske statsministeren Theresa May, USAs president Donald Trump og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Matt Dunham, AP/NTB scanpix
• Tyske ledere tar avstand fra Trumps USA • Spekulasjoner om sprekker i Nato-alliansen
– Norge må følge etter EU
Undersak

Juncker er enig

En talsperson for EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker støttet mandag den tyske kansleren Angela Merkes uttalelser.

– Det handler presist om å støtte at Europa tar skjebnen i egne hender, sa Junckers talsperson ifølge den tyske avisa Süddeutsche Zeitung.

Talspersonen la til at det må skje i «vennskap med USA».

Den nederlandske politikeren Guy Verhofstadt, leder av den liberale fraksjonen i EU-parlamentet, støttet også Merkels uttalelser.

– Det er ingenting nytt, sier han, men det er bra at hun sier det offentlig. Det er på tide at Europa finner seg selv på nytt og kommer tettere sammen.

Uttalelsene fra EU-lederne kommer etter flere prosjekter som skal sørge for felles forsvarsforskning og mer samarbeid i europeisk forsvarsindustri.

Samarbeidet byr likevel på en rekke problemer. I dag er forsvarsindustrien unntatt fra EU-reglene om fri konkurranse, og en rekke europeiske land beskytter sin egen forsvarsindustri fra konkurranse. Det er ikke enighet blant medlemslandene om å opprette fri konkurranse om våpen innad i EU, og flere land frykter for arbeidsplasser i sine egne våpenindustrier.

Karsten Friis
SEPARASJON: Både Angela Merkel og den tyske opposisjonen tar avstand fra Donald Trump og varsler mer europeisk samarbeid i forsvarspolitikken. – Norge må følge med, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.

NATO

Det må ha vært dårlig stemning i Brussel i forrige uke, da statslederne i Nato-landene møttes for å snakke ut om alliansens framtid. Europeiske statsledere skal ha blitt overrasket over at den amerikanske presidenten Donald Trump lot være å nevne USAs forpliktelse til å beskytte Europa.

I etterkant av møtet har også den tyske kansleren Angela Merkel sådd tvil om samholdet innad i alliansen. Under en valgkamptale i München søndag kom hun med en kraftig oppfordring til en sterkere europeisk utenrikspolitikk og mindre avhengighet av USA.

– Vi europeere må ta skjebnen i våre egne hender, naturligvis i vennskap med USA og i vennskap med Storbritannia, i godt naboskap hvorhen det går, også med Russland og andre land. Men vi må vite at vi selv må kjempe for vår egen framtid, sa hun i en tale til de tyske kristendemokratenes søsterparti i Bayern.

Mandag fulgte den tyske sosialdemokratiske utenriksministeren Sigmar Gabriel etter. Gabriel sa at Nato-alliansen er «svekket» og at USA handler «på tvers av EUs interesser», blant annet ved å selge våpen til Saudi-Arabia.

Fakta

Transatlantisk nedkjøling:

• USAs president Donald Trump deltok på sitt første Nato-møte torsdag forrige uke.

• Der vakte han reaksjoner ved blant annet å igjen så tvil om USA ville stille opp for allierte i Nato.

• Etter møtet og det påfølgende G7-toppmøtet på Sicilia uttalte Tysklands forbundskansler Angela Merkel at Europa måtte «ta skjebnen i egne hender».

– Norge må følge etter

For Norge er det dårlig nytt dersom den transatlantiske alliansen sprekker opp. Det norske forsvaret hviler tungt på støtte fra USA, samtidig som landet handler og samarbeider langt mer med andre nordeuropeiske land.

– Vi er integrert med amerikanerne fra bånn av. USA er det eneste allierte landet som kan tilby noen særlig støtte, sånn som det er nå. Det er den realpolitiske virkeligheten, sier Nupi-forsker Karsten Friis.

Han mener Trumps uttalelser bør tas med en klype salt og har ikke tro på at Nato-alliansen snart bryter sammen. Friis mener likevel at Norge bør «følge utviklingen tett».

– En ting er hvordan det er i dag, men en annen sak er hvordan ting utvikler seg. En sikkerhetspolitisk orientering mot Europa blir stadig viktigere i årene framover, sier han.

Friis mener Norge må satse på flere hester i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Han mener utviklingen vil tvinge fram mer nordisk samarbeid i tillegg til tettere samarbeid med Tyskland.

– Felles trusselvurderinger er limet i alliansen, og dersom virkelighetsoppfatningen blir for ulik, så blir også prioriteringene ulike mellom USA og Europa. Det viktigste er at europeerne blir mer integrerte, og der må Norge være med, sier han.

– Innenrikspolitisk tale

Generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité Kate Hansen Bundt kjenner tysk politikk godt. Hun sier at Merkel «selvsagt var irritert etter tre dager med Donald Trump», men legger til at talen også må forstås som et utspill i tysk innenrikspolitikk.

– Sosialdemokratenes leder Martin Schultz skal holde en europapolitisk tale i neste uke. Så kom Merkel ham i forkjøpet, sier Bundt.

Hun tror kanslerens uttalelse henger tett sammen med politikkområder som klima og handel, der den tyske kansleren står langt fra den nyvalgte amerikanske presidenten.

– Det er jo ikke sånn at det står en EU-hær klar til å ta over, dersom Nato ryker, sier hun og understreker at det også vil by på problemer å styrke det militære samarbeidet i EU.

– Når britene går ut, forsvinner den største hindringen, men samtidig er det jo sånn at Storbritannia er en av de sterkeste militærmaktene i Nato, og de tar med seg mye av det som trengs for å bygge en sterk forsvarsmakt, sier hun.

– Europa må klare mer selv

Heller ikke professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Janne Haaland Matlary har tro på at den europeiske alliansen med USA vil ryke med det første.

– Dersom det kommer til et angrep på et europeisk land, så vil amerikanerne være der, sier hun.

Matlary legger likevel vekt på at europeiske land må bruke mer penger på forsvar og at Europa må løse flere sikkerhetspolitiske problemer selv.

– Det er ting som terror, immigrasjon og russisk sabelrasling. Det må europeiske land takle på egen hånd, selv om USA fremdeles er den store avskrekkende militærmakten, sier hun.

Matlary mener det er uholdbart om de europeiske Nato-landene ikke greier å få til Natos krav om et forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP.

– Det er åpenbart at europeerne ikke kan fortsette som gratispassasjerer, sier hun.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
RISIKO: En tidligere britisk flåteadmiral ber Storbritannias nye statsminister sette brexit til side for å håndtere krisa i Persiabukta.
Mandag 22. juli 2019
RADIKALISERES: Der ledere i høyre­ekstreme miljøer de siste årene har manet til kulturkamp og skolering, opp­fordrer stadig flere i høyreekstreme nettsamfunn til voldsbruk.
Lørdag 20. juli 2019
FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.
Fredag 19. juli 2019
Offerspill: Tyrkia er ute av F-35-samarbeidet etter russisk ­våpenkjøp. – En pris Erdogan kan være villig til å betale for å nærme seg Russland, ­mener ekspert.
Torsdag 18. juli 2019
FORTSETTER: – Det blir ikke fred i Jemen, før Emiratene og Saudi-Arabia trekker seg helt ut av landet vårt, sier sentral Houthi-politiker til Klassekampen.
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.