Fredag 5. mai 2017
Hardere kår: Professor Anne-Britt Gran tror man kan vente tøffere tider i kulturlivet. Hun tror kunstnere må bli flinkere til å hente inn private midler. 8Foto: Christopher Olssøn
Regjeringens kulturmelding skal gi svar på hvordan kultur- og kunstlivet kan få mer bidrag fra private:
Tror kulturlivet må kutte
Undersak

Kulturdepartementet vil mobilisere private

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kultur­departementet understreker at det overhodet ikke er noe premiss i regjeringens kulturmelding at bevilgningene skal blir mindre enn i dag.

– Fortsatt klarer vi oss ganske bra økonomisk i Norge. Men vi ønsker å starte en diskusjon om hvordan kunst og kultur kan få flere bein å stå på ved å bli flinkere til å mobilisere private samarbeidspartnere. Denne typen finansiering vil bare være ett av flere virkemidler i tillegg til et stort offentlig bidrag. Jeg kan ikke se at det er noen motsetning i vår tilnærming til dette, sier Bård Folke Fredriksen til Klassekampen.

Det er 14 år siden den rødgrønne regjeringen utarbeidet den forrige kultur­meldingen. Mye har skjedd på kulturfeltet siden den gang, og det er derfor behov for en bred gjennomgang, ifølge Fredriksen.

– Vi skal både favne om det frivillige kulturlivet og den profesjonelle kunsten. Vi ønsker også å ta vare på kunstuttrykk som er nyskapende, eksperimentell og smal, og som aldri vil klare seg alene i et marked. Den teknologiske utviklingen på feltet har også vært stor, sier han.

Arbeiderpartiets kultur­politiske talsperson Arild Grande er ikke med på premisset om at bevilgningene til kulturlivet vil bli mindre i årene som kommer.

– Hvis vi vinner valget, vil vi sikre vekst i kulturbudsjettene. Igjen skal kulturen løftes inn i politikkens elitedivisjon, med minst 1 prosent av statsbudsjettet til kultur, sier Grande i Arbeiderpartiet.

Kun supplement: Direktør i Sparebankstiftelsen André Støylen tror ikke private bidragsytere kan kompensere for nedgangen i offentlige bevilgninger. Foto: Monica Fagereng Larsen
Tone Hansen
Kulturlivet må forberede seg på betydelige kutt i pengestøtte i årene som ­kommer, advarer kulturforsker Anne-Britt Gran.

Kultur og næring

Onsdag gikk startskuddet for regjeringens varslede kulturmelding. Da inviterte Kulturdepartementet til oppstartskonferanse på Det Norske Teatret i håp om at kulturlivets aktører ville komme med innspill til kulturmeldingen. Det er 14 år siden sist regjeringen la fram en slik melding for kulturfeltet.

I sin åpningstale la kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) vekt på at det er behov for å styrke samarbeidet mellom det private næringslivet og kulturlivet, noe den sittende regjeringen også har forsøkt å stimulere til ved å innføre en gaveforsterkningsordning og en insentivordning for film.

Professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI tror likevel ikke det er til å unngå at det blir tøffere tider i kulturlivet i de kommende årene. Reduserte inntekter fra olje vil sette en stopper for den økonomiske gullalderen i norsk kulturliv, mener Gran, som også holdt innlegg under oppstartskonferansen.

– I dette noe pessimistiske scenarioet fortsetter nedgangen i økonomien, og staten får mindre penger å bevilge til kulturformål, sier professoren.

– Så vil kanskje noen håpe at private kan erstatte dette inntektsfallet. Men når det går dårligere for norsk økonomi, rammer det samme sponsorbedrifter og fond/stiftelser, noe vi så tydelig etter finanskrisa i 2008, påpeker Gran.

Fakta

Kulturmeldingen:

• Stortingsmelding hvor regjeringen legger fram en samlet oversikt over status, mål og virkemidler for kulturpolitikken.

• Siste kulturmelding kom for 14 år siden, i 2003.

• Nylig varslet regjeringen at de vil utarbeide en ny kulturmelding. Den skal etter planen behandles i Stortinget våren 2019.

• Onsdag inviterte kulturminister Linda Hofstad Helleland til startkonferanse på Det Norske Teatret.

Mer private penger

Som sekretær for Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring har Anne-Britt Gran bidratt med innspill til en ny næringspolitikk på kulturfeltet, der blant andre Innovasjon Norge har fått mer ansvar for kreativ næring.

Noen av tiltakene som rådet har anbefalt for å gi bedre rammevilkår for kunstnere og kulturarbeidere, er skatteinsentiver, lånegarantier for gründere og minstefradrag for enkeltpersonforetak.

Likevel skal det godt gjøres om bidrag fra bedrifter, allmennyttige stiftelser og private mesener kan veie opp for en svekket offentlig støtte, mener Gran.

– Kunstnerne må da bli flinkere til å skaffe mer private penger. Blant annet kan de forsøke å øke salget til forbrukermarkedet, gjøre oppdrag for offentlige og private aktører, eller utløse mer sponsormidler ved å tilby bedre gjenytelser. Såkalt crowdfunding kan være en vei å gå, sier Gran.

– Vil ikke mange kunstnere gå i baklås når de får råd om å bli mer kommersielle?

– Du får spørre dem om det. Å skaffe seg sponsorer eller private oppdrag er ikke det samme som å kommersialisere selve produktet. Å kommersialisere betyr å bli markedstilpasset eller markedsstyrt. Det er mulig at de må gjøre dette for å øke salget. For å skaffe folkefinansiering er det derimot kanskje ikke nødvendig.

Lite til rådighet

Med en samlet markedsverdi på 22 milliarder kroner er DnB Sparebankstiftelsen landets største private giver til kulturformål. Stiftelsens direktør André Støylen er skeptisk til tanken om at private bidragsytere skal kunne kompensere for nedgang i offentlige bevilgninger til kulturlivet.

– Vi ser at det er en vekst i antall stiftelser med allmennyttige formål. Likevel vil slike private bidrag kun være et supplement på toppen av en offentlig finansiert infrastruktur, sier André Støylen.

Som eksempel trekker han fram Nasjonalmuseet, som Sparebankstiftelsen har gitt 20 millioner kroner til et digitalt formidlingsprosjekt. Stiftelsen bidrar også med utlån av kunstverk til Nasjonalmuseet. Mens stiftelsen totalt bruker 100 millioner kroner på innkjøp av kunst årlig, har Nasjonalmuseet et innkjøpsbudsjett på om lag 10 til 12 millioner kroner.

– Sammenliknet mer driftsbudsjettene til store offentlige institusjoner er det ikke mye penger vi har til rådighet. Men våre bidrag kan selvsagt utgjøre en betydelig forskjell på enkelte områder, sier han.

Også Støylen tror det størrelsen på de offentlige bevilgningene kommer til å skrumpe inn i årene som kommer.

– Hvis målet er en fortsatt økning, vil det være nødvendig med et større innslag av private bidrag. Men å drifte budsjettene til store institusjoner som Operaen og Nationaltheatret vil alltid være en offentlig oppgave, sier Støylen.

– Må tenke smart

Kulturrådets leder Tone Hansen er slett ikke sikker på at Anne-Britt Grans spådom om økonomiske nedgangstider i kulturlivet vil slå til. Interessen for norsk kunst viser derimot en motsatt tendens, noe som også kan få positive ringvirkninger for kunstnerøkonomien hvis den utnyttes riktig.

– Vi kan ikke forvente store økninger til institusjonene i framtida. Men det er behov for å styrke forbindelsene mellom institusjonene og kunstnerne, slik at vi fortsatt kan holde oss med en god kunstnerstand som jobber kritisk innenfor et demokratisk mandat. Det er ingen luksus, men en nødvendighet.

På oppdrag fra Kulturdepartementet åpnet nylig Kulturrådet en ny seksjon for kreativ næring i Trondheim, kalt Kreativt Norge. Tone Hansen er likevel skeptisk til å råde kunstnere om å rette seg mer etter det private markedet for å øke inntektene.

– Vi kan ikke forlange at kunstnere skal kommersialisere seg. Jeg tror det er viktigere at institusjonene blir flinkere til å finne måter for å bygge en kunstnerøkonomi., tror Hansen.

– Derfor er det så viktig at vi nå får en kulturmelding som kan legge til rette for vekst som ikke bare er basert på offentlige tilskudd. Dette handler om å tenke smart og sammen utvikle strategier for å skape fortsatt vekst i kultursektoren.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.
Fredag 1. november 2019
Cappelen Damm stoppet Durek Verretts bok fordi hans framstilling av sykdom kan være «skadelig». Men forlaget har utgitt flere bøker med liknende påstander.
Torsdag 31. oktober 2019
Tre personer i følget til Alan Walker ble utvist fra USA etter å ha forsøkt å komme seg inn uten arbeidsvisum. – En grov feil, forklarer manager Gunnar Greve.
Onsdag 30. oktober 2019
NRK blir kritisert for sterke virke­midler og mangel på systemkritikk i prosjektet «Trigger Warning». – Det er vanskelig å snakke om fire ting sam­tidig, svarer redaksjonssjef.