Tirsdag 2. mai 2017
FORTSATT NEI: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, har et mål om å øke kunnskapen om EØS sin innvirkning på det norske samfunnet.Foto: Frida Holsten Gullestad
25 år etter at EØS-avtalen ble undertegnet ønsker et flertall at avtalen bør stemmes over:
Ønsker folkeavstemning
Undersak

Vil heller inn i EU

Heller ikke Europabevegelsens leder Jan Erik Grindheim ser noen grunn til å feire 25 år med EØS.

– Det er ikke en ønskelig situasjon med EØS når man vil ha fullt medlemskap, det er medlemskap uten medbestemmelse, sier han.

Men han mener EØS er bedre enn ingenting.

– Det er det beste vi har for å ta vare på norske arbeidsplasser.

– For tida pågår en hissig EØS-debatt, ikke minst i fagbevegelsen, der mange mener EØS undergraver tariffavtaler, ILO-konvensjoner og norske reguleringer. Hva sier du til det?

– Jeg er uenig i at det er negativt for norske arbeidsvilkår. Det finnes saker som Holship-dommen (der havnearbeidernes tariffavtale ble dømt i strid med EU-reglene, journ.anm.), der det har blitt konflikt, men til syvende og sist mener jeg at reguleringene vi har i EØS også passer et moderne arbeidsliv.

Grindheim peker på at det finnes utfordringer som følger av den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.

– Konkurransevilkårene blir tøffere fordi prisen på arbeidskraft blir lavere. Men regelverket er feil å angripe. Vi må angripe hvordan vi kan få bedriftsledere og kunder til å etterleve regler og lover, og hvordan vi kan prøve å få til at de utsatte yrkesgruppene ikke får enormt store forskjeller i lønner og rettigheter. Det trengs en moralsk opprustning mer enn regelendring, sier han.

OMSTRIDT: To av tre av dem som har gjort seg opp en mening, kunne tenkt seg en folkeavstemning om EØS-avtalen.

EØS

I dag er det 25 år siden daværende handelsminister Bjørn Tore Godal (Ap) undertegnet EØS-avtalen i Portugal. Noen så på avtalen som et varig alternativ til fullt EU-medlemskap. Andre så på EØS som en mellomstasjon til EU-medlemskap. Og atter andre så på EØS som et udemokratisk nesten-medlemskap.

I forkant av at Stortinget skulle behandle EØS-avtalen samlet daværende Nei til EF 175.000 underskrifter, som de overrakte til utenrikskomiteen. Mange krevde også at avtalen var så omfattende at den burde være gjenstand for en folkeavstemning. I dag er det mange som fortsatt ønsker seg en avstemning, viser en fersk måling fra Sentio:

47 prosent av de spurte sier de er for å avholde en folkeavstemning om EØS. Bare 20 prosent sier de er mot.

Samtidig er mange usikre. 33 prosent svarer «vet ikke».

Fakta

EØS:

• Avtale forhandlet fram mellom de seks Efta-landene Norge, Sverige, Finland, Østerrike, Sveits og Island, og EF i 1992. Trådte i kraft 1. januar 1994. Sveits sa i en folkeavstemning nei til EØS.

• EØS innebærer at Norge må tilpasse seg EUs regler. Avtalen ble vedtatt med 3/4 flertall i Stortinget. SV, Sp og enkeltrepresentanter for Frp, KrF og Ap stemte mot. Avtalen omfatter ikke fisk og landbruk.

Om undersøkelsen:

• Utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU blant et representativt utvalg på 1000 personer i perioden 20.–24. april 2017.

• Spørsmålet var: «Er du for eller mot å holde en folkeavstemning om EØS-avtalen?»

Trenger mer kunnskap

Folk ble også spurt om hva de ville stemt «dersom alternativet til EØS var en handelsavtale». 23 prosent ville valgt EØS, 35 prosent en handelsavtale og hele 43 prosent vet ikke.

Undersøkelsen føyer seg inn i et mønster: Avhengig av hvordan spørsmålet om EØS stilles, får man ulike svar, og «vet ikke»-prosenten er gjennomgående høy. Andre undersøkelser har vist flertall for EØS.

Nei til EUs leder Kathrine Kleveland mener det trengs mer kunnskap om avtalen.

– Jeg kommer ikke til å feire 25-årsdagen, men jeg ser god grunn til å markere den. Jeg har et mål om å øke kunnskapen om EØS sin innvirkning på det norske samfunnet. Alle meningsmålinger om EØS viser altfor høy vet-ikke-prosent. Vi må se hva som har vært konsekvensene av 25 år med EØS, sier hun.

Endrer samfunnet

EØS ble framforhandlet mellom Efta, som da besto av seks land, og EF, med ti land. Efta-landene skulle få tilgang til det indre markedet. Prisen var at på områder som er relevante for det indre markedet, må Efta-landenes regler tilpasses EF (seinere EU) sine. Viktige unntak var fiskeri- og landbrukspolitikken.

I løpet av et kvart århundre har avtalen ført til at Norge har tatt inn 11.400 EU-regler. Anslagsvis en tredel av alle norske lover har blitt endret som følge av avtalen.

I forbindelse med jubileet utgir Nei til EU en rapport ført i pennen av Dag Seierstad, mangeårig spaltist i Klassekampen, SV-er og en av dem som har fulgt EØS tettest.

I rapporten oppsummeres utviklingen slik:

«En strøm av nye rettsakter truer med å rasere norske standarder i arbeidslivet. Samtidig tolkes EU-traktaten og andre EU-regler strammere enn før og rammer stadig flere norske interesser.

På felt etter felt tvinges hardere konkurranse inn i det norske samfunnet. Økt konkurranse betyr raskere omstilling, mer nedbemanning, flere nedleggelser, mer pendling, mer uføretrygding og mer førtidspensjonering. Økt konkurranse betyr flere mennesker i utrygge jobber.»

Ønsker ny avtale

EØS er omstridt også innad i Nei til EU, der et mindretall er for EØS. Kleveland ønsker å erstatte EØS med en mindre omfattende handelsavtale.

– Nå skal Storbritannia forhandle en ny avtale, det må vi følge med på. Også andre land, som Sør-Korea, har inngått handelsavtaler med EU. Det viser at EU har interesse av handelsavtaler med andre, sier hun.

– Vil vi ikke stå mye svakere i forhandlingene nå enn da EØS ble inngått? EU er jo nå mye større, og Efta mye mindre?

– EØS er ikke en god avtale, siden den inneholder så mye mer enn handel. Mer enn 150 land selger varer til EU. De andre må ikke endre lovverk eller svekke tariffavtalene, det må vi. Siden vi er gjensidig avhengige, tror jeg ikke EU vil legge hindre i veien for å kjøpe fisk fra oss. De trenger det jo. Norges eksport har nå utvidet seg til at land utenfor EU har blitt viktigere, så vi skal heller ikke overvurdere EU som marked. En oppdatert handelsavtale med EU er jeg overbevist om at vi får til.

paalh@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
PROFIL: Unge Venstre-leiar ­Sondre Hansmark seier Abid Raja er blant dei einaste som profilerer Venstre sin eigen politikk.
Onsdag 5. desember 2018
UHOLDBART: Elin Ørjasæter slakter Trine Skei Grandes lederstil etter at partilederen anklaget partifelle for å være illojal.
Tirsdag 4. desember 2018
RAUDE BYAR: Norske storbyar ligg an til å halde på sine Ap-ordførarar etter kommunevalet i 2019. I Bergen og Tromsø slit høgresida med alternativet.
Mandag 3. desember 2018
SENTRUMSSTENGT: Ny måling viser rødgrønt flertall i Bergen. Nå ber SVs Oddny Miljeteig Ap om å «lese skriften på veggen» og velge SV foran sentrum.
Lørdag 1. desember 2018
UT: Dei er avhengige av selja mangan til stålprodusentar i heile EU, men slår likevel ikkje nokon stålring om EØS-avtalen. Eramet Norway er open for å greia ut eit alternativ til EØS.